delt, intelligent mobilitet vil forvandle byene våre

23.01.2018 / Geir Vasseljen Mørkrid

En bølge av elektriske, selvkjørende biler er i ferd med å forandre bylivet. Slik vil digitalisering av transport påvirke deg, din virksomhet og samfunnet de neste årene.

Selvkjørende biler handler om mer enn å kjøre uten hendene på rattet. Den selvkjørende tidsalderen vil ha en stor innvirkning på miljøet og hvordan vi utformer byene våre, og den vil forvandle bylivet slik vi kjenner det i dag.

Den teknologiske utviklingen vil ikke nødvendigvis bare være et gode. Selvkjørende biler kan føre til byspredning og kan utkonkurrere kollektivtransporten, noe som kan føre til mer trafikk og mindre produktive byer.

For å unngå disse fallgruvene, og for at selvkjørende og intelligent mobilitet skal bli en suksess, trenger vi politikere og byplanleggere som tar innover seg endringene, og som utformer regler og byer som sikrer det bærekraftige potensialet som ny teknologi bærer bud om.

9 av 10 biler blir overflødige

Tesla har allerede selvkjørende programvare i sine biler. Uber har introdusert en ny forretningsmodell for transport. Hva skjer når vi kombinerer selvkjørende elbiler og delingsøkonomien? Vi får tjenester der vi kan dele elbiler ved behov. Hvis vi kombinerer ny teknologi med høykapasitets kollektivtransport, kan dette fjerne 9 av 10 biler i en middels stor europeisk by, ifølge OECDs kjente Lisboa-rapport.

De nordiske landene er blant 18 europeiske land som gjør seg klar til den selvkjørende tidsalderen. I 2018 vil Oslo implementere en flåte på 10–50 selvkjørende minibusser - en bestillingstjeneste helintegrert med det øvrige kollektivtransportnettet.

Folk trenger smartere mobilitet for å møte sine individuelle behov i dag, og for å bygge en bærekraftig fremtid for morgendagen. De vil bevege seg rundt fritt og enkelt, og være trygge på at de bidrar til et godt miljø. Vi må sørge for at dette er enkelt.

Ruter

Vegsikkerhet

Selvkjørende lastebiler, busser og biler er allerede på vegene verden over. Googles selvkjørende flåte av biler har kjørt 5,6 millioner kilometer på vanlige veger siden 2009. Dette kommer i tillegg til 1,6 milliarder simulerte kilometer bare i 2016. Tesla, GM, Volvo og andre bilprodusenter investerer nå tungt for å forberede seg på bilbransjens disruptive, selvkjørende og elektriske fremtid. 

Waymo, Googles selskap for selvkjørende biler, anslår at 94 prosent av trafikkollisjoner i USA involverer menneskelige feil. Bare i 2013 mistet 1,2 millioner mennesker livet i trafikkrelaterte dødsfall globalt. Dette koster samfunnet ca. 1000 milliarder dollar per år, ifølge Waymos sikkerhetsrapport for 2017. 

Forskning viser at teknologien er langt bedre sjåfører enn oss mennesker. Selvkjørende biler kan spare tusenvis av liv årlig og milliarder av dollar i reduserte skadekostnader. Bør det egentlig være lovlig å kjøre sin egen bil i 2050?

Den selvkjørende bilen vil kjøre deg dit du måtte ønske. Denne bekvemme og økte tilgangen til biler kan oversvømme gatene med trafikk.

Øystein Berge Seniorrådgiver, COWI

Spredte byer eller produktive byer

Europa er den eneste regionen i verden der totalbefolkningen forventes å falle innen 2050. Det «gamle kontinentet» blir også raskere eldre enn noen annen region, og forholdet mellom sysselsetting og befolkningtall er synkende.

Produktivitetsveksten i Europa er synkende. Dette må snus hvis vi skal opprettholde en robust økonomi og kunne finansiere velferdsstaten i fremtiden. Byer spiller her en sentral rolle, av den enkle grunn at byene er mer produktive enn andre områder. Og tette byer er mer produktive enn spredte byer.

Retningslinjer for transport og arealbruk er viktige verktøy for å øke produktiviteten. Selvkjørende biler kan – hvis de innføres riktig – tilrettelegge for tettere byer og dermed øke produktiviteten.

Komfort, identitet og frihet

Historien om privatbilen er imponerende. Bilen er en del av vår identitet og for mange et symbol på frihet. Selv om bildeling er en hurtig voksende trend, ønsker de fleste voksne fortsatt å eie sin egen bil. Så hvordan ser en fremtid med selvkjørende biler ut?

La oss se nærmere på tre scenarier.

Scenario 1: Privateide biler

I dette scenariet brukes selvkjørende biler på samme måte som i dag. Scenariet kan ligne på dagens situasjon, men bruken vil endre seg fordi bilen kjører selv. Pendling med bil vil bli enklere, simpelthen fordi vi ikke vil måtte kjøre selv – vi kan jobbe uforstyrret i baksetet på veg til og fra jobb. Biler vil også være tilgjengelige for personer som i dag ikke kan kjøre, for eksempel barn og funksjonshemmede.

Resultatet vil bli en økning i bilbruk. Dette scenariet vil gjøre bilen mer attraktiv på bekostning av andre transportmidler. Det vil oppfordre til byspredning, ettersom pendling vil oppleves mindre slitsomt, spm igjen vil ha negativ innvirkning på produktiviteten. Trafikken vil øke og føre til mer forurensning samt et større behov for dyre veginvesteringer. Dette scenariet vil ha en negativ innvirkning på samfunnet.

Scenario 2: Mobilitet som en tjeneste (MaaS) kombinert med privateide biler

I dette scenariet har vi en kombinasjon av privateide biler og ulike bildelingstjenester. Et marked for mobilitet som en tjeneste vokser frem, hvor bilprodusenter, drosjeselskaper og teknologibedrifter som Uber og Google tilbyr et bredt spekter av transporttjenester. Prismekanismer vil bestemme markedsandelen av disse tjenestene.

Myndighetene kan oppfordre til økt bildeling gjennom vegavgifter og andre regler som fremmer deling. Økning i delt mobilitet vil føre til mindre trafikk, mindre forurensning, mindre reisetid og mindre behov for veginvesteringer.

Scenario 3: Forbud mot privateide biler

I dette scenariet er det forbudt å eie egen bil. All transport tilhører et integrert offentlig transportsystem som omfatter alle transportmetoder.

En vanlig reise vil se omtrent slik ut: Passasjeren tilkaller den ønskede transporten gjennom en app, og en selvkjørende bil eller buss henter vedkommende. Passasjeren bliver fraktet til nærmeste undergrunnsstasjon og tar metroen til stasjonen nærmest bestemmelsesstedet. Om nødvendig vil en ny selvkjørende bil eller buss frakte vedkommende den siste delen av reisen.

Dette scenariet kan virke litt fjernt. Men det er fascinerende å analysere fordi det rommer store positive følger for samfunnet. I dette scenariet er privateide biler forbudt. All transport er del av et integrert kollektivsystem som omfatter alle transportmidler. OECDs International Transport Forum har utført en studie av de potensielle effektene på trafikken i Lisboa. Studien viser at dette scenariet kan redusere antall biler med mer enn 90 prosent uten negativ påvirkning for reisende. 

Andre studier fra Lisboa og Helsingfors har senere bekreftet resultatene. Vi får langt mindre trafikk, langt mindre forurensning, mer effektiv transport og bedre byer med mindre plass forbeholdt veger og mer forbeholdt innbyggerne. Ulempen er at vi må bytte inn friheten det gir å eie egen bil.

Hvordan vil fremtiden se ut?

Det første scenariet vil ha en negativ innvirkning på samfunnet. Vi må bevege oss mot mer delt mobilitet for å øke bykvaliteten og redusere forurensning.

Tette, levende byer er ikke forenlige med løsninger hvor hver enkelt har én bil. Med miljøtruslene vi står overfor, kan vi ikke fortsette som før.

Spørsmålet bør derfor være: Hvor tett opp til scenario tre kan vi komme uten å utfordre innbyggernes valgfrihet?

Dette er ikke et teknisk spørsmål, men snarere et spørsmål om politikk og den mentale avhengigheten av personbiler. Den største endringen vil kanskje være den i våre egne hoder – og hvordan vi tenker på mobilitet.