Ikke stol blindt på flomkart

23.01.2018 / Bjørgvin Thorsteinsson og Svein Ole Åstebøl

Svært mange bor i byer som var dømt til å bli oversvømt fra det øyeblikket de ble anlagt. Andre byer blir tatt på sengen hver gang stormfloden skyller over dem. Én ting er sikkert: I noen områder av verden er flomrisikoen økende på grunn av klimaendringer. Dette krever oppdaterte flomkart. 

Stormflod utgjør en stor fare for USA, og Houston er én av de hardest rammede byene. Problemet startet nesten i det øyeblikk byen ble grunnlagt i 1836. Byen ligger i lavtliggende sumpterreng og er svært utsatt for ekstreme værforhold. Det er også ekstremt flatt, så flomvannet har ingen steder å renne bort. I løpet av byens først hundre år ble den utsatt for hundre flommer, noe som gir ny betydning til det mye brukte uttrykket 100-årsflom.

Klimaendringer gir økt behov for kunnskap om vann

Houston er bare ett eksempel. Det samme gjelder Boston, Brisbane, Guangzhou, Mumbai – listen over byer som ofte rammes av flom, er lang. Alvorlige flommer og ekstremregn rammer oss hardere og oftere enn noensinne.

I oktober 2017 ga det respekterte legetidsskriftet The Lancet ut en studie som viste at det var 797 ekstremværkatastrofer i 2016 – en økning på 46 prosent fra 2010. 

Med stigende temperaturer vil vi fortsette å se mer ekstremvær årene fremover. I noen deler av verden vil grunnvannet synke, og tørke vil forekomme hyppigere. I andre deler vil regn og stormflod øke i styrke og hyppighet, regnvann vil stadig oftere fylle de tettbebygde byene våre, og elver og bekker vil bli oftere oversvømt. Likevel ser svært mange byer ut til å bli tatt på sengen hver gang vannet treffer dem.

I 2016 så vi 797 ekstremværkatastrofer – en økning på 46 prosent fra 2010. 
Bjørgvin Thorsteinsson Senior prosjektleder, COWI

modellene må kalibreres opp mot virkeligheten

Sist sommer ble Danmark rammet av stormflod to ganger på to uker. COWIs analyse viste da at en ekstrem stormflod som fører til en tre meter økning i vannstanden, vil forekomme hvert 300. år – ikke hvert 1000–7000. år som tidligere antatt.

Tilliten vi har til eksisterende modeller, er åpenbar. Men det kan se ut som om vi stoler for mye på dem. 

La oss zoome litt ut. Når vi lager et flomkart, begynner vi med å lage en rent teoretisk modell basert på andre modeller og eksisterende data. For å sikre at antakelser og data er riktige, må vi kalibrere modellen opp mot virkeligheten.

Det er ofte her det stopper opp. Kalibrering fører til høyere kostnader og krever mye tid – vi må vente for å se hvor forskjellige de virkelige scenariene er fra den opprinnelige teoretiske modellen.

Utenfor den sikre sonen

Ingeniører og rådgivere kjenner til modellenes begrensninger. For eksempel tar visse modeller ikke hensyn til regnvann. Kommunene blir derfor tatt på sengen når de oppdager at visse områder blir oversvømt selv om flomkartet sa noe annet. 

Dette var tilfellet da vi ble bedt om å kontrollere og forbedre flomkartene for en liten by i Norge som var blitt rammet av ekstremregn. Vi spurte én lokal innbygger om flommen hadde påvirket eiendommen hans – flomkartet viste klart at den lå i den sikre sonen. Han pekte da på konturene av en støvete linje på kjellerveggen til huset sitt som viste nøyaktig hvor høy vannstanden faktisk hadde vært. 

Dette er grunnen til at det er avgjørende å kalibrere modellene og fortløpende oppdatere eksisterende flomkart. Vi kan ikke stole på alle data fra fortiden. 

Den grumsete sannheten om regnvann

Når det gjelder ekstremvær, rammer virkeligheten vanligvis hardere enn forventet. Den kan ramme raskere enn forventet også. I Norge vil vi se en 50 prosent økning i regnstyrken de neste hundre årene. Men som vi har sett i Houston, kommer ikke en teoretisk 100-årsflom bare hvert hundrede år. 

Når strømmen går, kan det til og med bli litt koselig en stund. Vi tenner et stearinlys og nyter et øyeblikk i frakoblet modus med familien. Når en flom rammer og tar vannforsyningen og strømmen med seg, er det ikke lenger like koselig. De blå vannmerkene på et flomkart er sjelden blå i virkeligheten. De er en blanding av vårt eget spillvann, kloakk, jord, søppel og i mange tilfeller døde dyr og bakterier.

Dette er grunnen til at vi må ligge ett skritt foran værprognosene. Grundig kalibrerte flommodeller kan kreve vesentlig investering av tid og penger, men det vil koste mer hvis vi ikke er forberedte når styrtregn og stormflod treffer oss, og konsekvensene skyller over byene våre.


Ta kontakt

Bjørgvin Thorsteinsson
Prosjektleder
Vann

Tel: +47 97585846

Ta kontakt

Svein Ole Åstebøl
Seniorrådgiver
Miljø og avfall

Tel: +47 97740501

MØT BJØRGVIN

Jeg er Chief Project Manager innen prosjektering og levering av miljø- og samfunnsinfrastruktur, herunder vann, kloakknett og flomreduksjon.  

Jeg bodde i Brisbane i Australia hvor jeg opplevde landets største flom i 2011. Deretter var jeg del av Engineers Australia Flood Inquiry Sub-Committee, hvor vi ga konstruktive innspill til statens flomplanlegging, respons, modellering, scenarier samt holdbar planlegging og prosjektering. 

MØT SVEIN OLE

Mitt fagfelt er hovedsakelig bydrenering og forurensning fra byer og transportinfrastruktur. Jeg har undersøkt og utført vurderinger for fremtidig regnvannshåndtering, forurensningskontroll og flomkontroll på en rekke større byutviklingsprosjekter.

Jeg er svært interessert i å bruke kunnskapen vi har om vannets naturlige prosesser til å løse byenes utfordringer. «Byvann» har mange ansikt; det byr inn til rekreasjon og lek, det må sikres mot forurensning, og det blir en trussel når himmelen åpner seg. Jeg blir inspirert av å utvikle integrerte løsninger som setter alle disse aspektene sammen, og som bidrar til å takle klimaendringene.