Kongler kan være fremtidens jetdrivstoff

23.03.2018 / Alina Hagelqvist

Mennesker reiser oftere enn noen gang med fly. Ifølge Airports Council International (ACI) økte antallet passasjerer med 6,5 prosent mellom 2015 og 2016. Karbonavtrykket er derfor enormt, og det er også behovet for et grønnere alternativ.

For de som har flydd over Sverige, eller reist med tog gjennom landet, er det slående hvor mye av landets 441 000 kvadratkilometer som er dekket av skog. Faktisk er 55 prosent av hele landet skoglandskap, mens tallet er 31 prosent når vi ser på hele kloden.

Det pågår en heftig debatt om innvirkningen av moderne skogbruk og ringvirkningene på artsmangfoldet, men saken er at nesten alle skogene i Sverige er resultatet av skogbrukspraksis i én eller en annen form. Og hvis vi godtar at skogen er en ressurs, er spørsmålet hvordan kan vi utnytte den mest effektivt?

Hva vil skje hvis vi kan produsere jetdrivstoff med fornybart materiale fra skogene? Fornybare materialer kan så avgjort være en del av svaret på å få ned CO₂-utslippet fra den voksende lufttrafikken.

Er passasjerene villige til å betale prisen?

Finansorganisasjonen Fly Green Fund i Karlstad har tenkt nøye på saken i flere år. Tanken er å oppfordre produksjonen av grønt flydrivstoff og gi passasjerer og flyselskap muligheten til å bruke det.

Naturligvis er forretningsaspektet avgjørende. Mange er enige i at det er et stort behov for at flyselskaper og passasjerer må velge et grønnere alternativ, men hvor mye er vi villig til betale for det?
Til å begynne med har vi forbrukerne eller passasjerene. De kan være villige til å betale ti prosent mer, hvis de visste at 50 prosent av drivstoffet er fornybart.

Men er de villig til å betale 50 prosent mer? Dette spørsmålet er naturligvis viktig også for flyselskapene. Dessuten er de avhengig av å ha tilgang til en pålitelig ressurs. Det er ikke nok at noen produserer noen tønner grønt jetdrivstoff her og der. Hvis det skal komme et seriøst gjennombrudd, er det nødvendig med en sertifisert arbeidsprosess og en kontinuerlig produksjon i stor skala.
Dette krever store investeringer.

Fly på sukker, svartlut og treflis

COWI, IVL Svenska miljöinstitutet, Fly Green Fund, Swedavia, Luleå tekniska högskola og Jämtlandsgas har dannet et konsortium med den visjonen å få på plass et svensk bioraffineri for å forsyne flyselskaper med flydrivstoff avledet av fornybare råmaterialer. Prosjektet er 80 prosent finansiert av Sveriges innovasjonsmyndighet Vinnova.

Det er to hovedfokusområder: 1) råmaterialene og 2) teknologien.

Med hensyn til råmaterialet er kilden treflis og svartlut.

Treflis er rester fra tømmerhogst. For øyeblikket blir mesteparten etterlatt på hogstområdet hvor det langsomt brytes ned. Svartlut er et biprodukt av papirmasseproduksjon fra sulfatprosessen og består av koking av kjemikalier som resirkuleres i prosessen så vel som trepartikler som blir frigjort fra treet og forbrent.

Den teknologiske veien involverer en konvertering av syntesegass, noe som skjer når organiske råmaterialer omdannes til gass i et syntetisk hydrokarbonbasert drivmiddel. Tidligere har det vært interesse for raffinering av råmaterialene gjennom gjæring, noe som ligner prosessen for å produsere etanol som drivmiddel.

I januar var det klart for igangsetting av et prosjekt for å gjære skogsukker til jetdrivstoff finansiert av det svenske Trafikverket og Fly Green Fund.

Store investeringer er nødvendig for å oppnå produksjon i stor skala

Neste trinn var å starte laboratorieutprøvinger. I COWI var vi ansvarlige for å skaffe de nødvendige tillatelsene samtidig som målet forble det samme – å sikre en prosess som virker og dermed baner veg for økonomisk bærekraftig produksjon i stor skala.

Et nytt initiativ var å tilføre tradisjonelle raffinerier grønne råmaterialer direkte og dermed lage tradisjonelt fossilbasert flydrivstoff grønnere enn det er i dag.

Uansett er økonomien flaskehalsen. For å kunne produsere nok grønt flydrivstoff til å tilfredsstille flyselskapene og oppnå varige volumer etter hvert, trenger bransjen store investeringer.
På det nåværende tidspunkt er ingen operatør beredt til å investere de milliardene som ville vært nødvendig for å konstruere en fullskala produksjonsenhet, og et teknologisk fremskritt må sannsynligvis kopieres gjennom eksporter.

Jeg vet det er gjenstand for mye politisk debatt, og etter hvert tror jeg det er lov til å håpe på endring i en mer bærekraftig retning.

Møt Alina

Alina Hagelqvist er sivilingeniør i kjemiteknikk og har en doktorgrad i miljø- og energisystemer. Hennes doktoravhandling handlet om biogassproduksjon fra skogbasert gasslam. Hun vokste opp i Hyltebruk og har alltid følt nærhet til skogsbransjen og skogbruk generelt. I dag er hun mor til to og bor i Karlstad, men mener at interessen for grønne problemer kom snikende lenge før hun selv fikk barn.

– Bør ikke alle være bekymret for fremtiden? Det bør være åpenbart for alle å tenke på fremtiden, at barn og barnebarn kan vokse opp i et miljø som er minst like godt som det var da man vokste opp selv.

Ta kontakt

Alina Hagelqvist
Specialist
Industry Karlstad, Denmark

Tel: +46 706775100