Dagens legevakt i Oslo sentrum skal erstattes av et flunkende nytt bygg på området til Aker sykehus, med bedre kapasitet og infrastruktur. 

Når Nye Oslo Storbylegevakt står ferdig neste år, blir det som et døgnåpent akuttsenter innen somatikk, psykiatri, rus, sosiale kriser, skader og spesialhelsetjenester.På 27 000 kvadratmeter planlegges og bygges moderne, romslige lokaler med blant annet  observasjon- og døgnposter, syv operasjonsstuer, ni triagerom, åtte radiologiske diagnostikkrom, ti samtalerom og rundt hundre undersøkelsesrom.

Storbylegevakten eies og driftes av Oslo kommune med Helseetaten og Oslo Universitetssykehus som leietakere. Bygget vil bestå av tekniske løsninger som gjør bygget fremtidsrettet og fleksibelt. Bygget blir oppført som et passivhus, og skal sertifiseres som BREEAM-excellent. 

Estetisk preges den nye legevakten av store vinduer, godt utsyn og fargerike materialvalg på vegger og gulv. 

– God isolasjon i vegger og spesielt vinduer gjør at man kan bruke mindre energi på å varme opp bygget om vinteren. Det er også krav at man bruker en høy virkningsgrad på varmegjenvinning i ventilasjonsaggregater. Her har vi mange roterende gjenvinnere, til og med på operasjonsaggregatene. Det får vi til fordi det er et aggregat per stue, og da kan ikke smitte transporteres fra en stue til en annen, forteller VVS-ingeniør Camilla Fält Netland. 

Hun har jobbet i COWI siden 2009 og er disiplinleder for VVS-fagene i Oslo storbylegevakt-prosjektet. Med andre ord er det Camillas ansvar at prosjektering av VVS-tjenestene til det komplekse bygget leveres med riktig kvalitet, til riktig tid og med riktig budsjett. Som leder er hun godt involvert i hva hver enkelt prosjekterende til enhver tid jobber med, og er i løpende dialog med entreprenør, leverandører og byggherren. 

Disiplinleder Camilla Fält Netland besøker storbylegevakta under bygging. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

– Det mest elementære er vann, luft og kjøling, og det merkes veldig godt hvis det vi leverer ikke fungerer. Ta inneklima, for eksempel. Blir det enten litt for varmt eller litt for kaldt, merkes det fort, sier Camilla.

Elementært, greit nok. Men like fullt komplisert.

Kompakt kompleksitet

Med sine 27 000 kvadratmeter blir Oslo storbylegevakt relativt sett et lite sykehusbygg. Til sammenligning blir nye Stavanger Universitetssykehus hele 120 000 kvadratmeter. På et stort sykehus består en etasje gjerne av de samme elementene: En hel etasje røntgen, en hel etasje med sengerom, en hel etasje tannklinikk, og så videre.

Et lite sykehusbygg innebærer at bygget blir desto mer kompakt, og dermed også mer komplisert. I en og samme etasje kan det være både sengepost, tannklinikk og røntgenrom. 

Det skjer mye over himlingen som man kanskje ikke tenker over som sykehuspasient. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Blod i veggen 

På 1800-tallet utviklet ingeniørene Thomas Ramell og Josiah Latimer Clarc rørpostsystemet. Hundre og femti år etter at de største byene i den vestlige verden trykket oppfinnelsen til sitt bryst, er rørpost fremdeles vanlig i sykehusbygg. På legevakten skal det opprettes sju rørpoststasjoner, som skal brukes til å frakte blodprøver fra undersøkelsesrom og direkte til laboratoriet. Blodprøvene puttes i en patron som føres gjennom rør, takket være en vifte som skaper undertrykk. 

– Omtrent som en støvsuger, som kan kjøres begge veier, forklarer Camilla.

Storbylegevakta har både grønne tak og solcellepaneler. 

Hun ser frem til at bygget står ferdig og tas i bruk neste år.

– Oslo vil få en ny, fresh legevakt der funksjoner som tidligere har vært spredt rundt i byen, er samlet under ett tak, smiler hun.