Vi bidrar til bærekraftig vannforsyning i det sørlige Afrika
For å bidra til bærekraftig vannforvaltning, beskytte mot konsekvensene av klimaendringer og hindre vannrelaterte konflikter over landegrensene investerer det UK Aid-finansierte CRIDF-programmet (Climate Resilient Infrastructure Development Facility) 30 millioner pund og ønsker å mobilisere ytterligere 55 millioner pund med ny investering i vannsektoren i 12 land i det sørlige Afrika. Hvilken innvirkning vil dette ha? Her er et eksempel fra Tanzania.
I landsbyene Mitema og Kitangari i Newala-distriktet i det sørlige Tanzania er det raske endringer på gang. Flere barn går på skolen, en ny barnehage planlegges åpnet og nye hus skyter opp som paddehatter. Grunnen: enkel tilgang til ferskvann.
Med støtte fra CRIDF-programmet renoverer og bygger Tanzanian Makonde Water Supply and Sanitation Authority (MWSSA) ny vanninfrastruktur for å sikre bærekraftig vannforsyning for ca. 510.000 mennesker i distriktene Newala og Tandahimba, som er blant de fattigste i Tanzania.
Den første investeringen CRIDF gjorde, var å rehabilitere Mitema-brønnfeltet. Her installerte man seks dype borehull med nye pumper og kontrollinstrumentering. Dette har mer enn firedoblet vannforsyningskapasiteten. Mitema ligger bare noen kilometer fra en renovert forsyningskilde og er blant de første landsbyene som har fått merke forskjellen. For noen måneder siden, med finansiering fra tanzaniske myndigheter, ble det installert rør som koblet landsbyen til vannsystemet i nærheten. Lokale vannkiosker ble satt opp i landsbyen.
I den aktuelle fasen er man i ferd med å påbegynne rehabilitering av renseanlegget med doseringspumper, oppgradere overførings- og fordelingsnettene for renset vann og balansere lagrene med en investering på ytterligere 1,5 millioner pund.
– Før måtte vi samle regnvann eller gå til våtmarkene og prøve å samle vann som lekket fra de gamle pumpene. Det var veldig tidkrevende, det var ikke trygt på grunn av slanger, og vannet var ikke særlig rent. Nå kan vi bare åpne en av kranene som er installert i landsbyen. Det har forandret livet vårt, sier Halima Hassan, en lokal landsbyboer.
Livsendrende vannsystem på plass
Før CRIDF kom inn i bildet, fantes det allerede et vannforsyningssystem i regi av MWSSA. Det besto av seks borehull og en aldrende pumpeinfrastruktur som forsynte Newala og de omkringliggende landsbyene med vann. Systemet var imidlertid stadig vekk ute av drift, og som regel fungerte bare ett borehull. Både befolkningsvekst, defekt utstyr, store lekkasjer og lavt trykk bidro til en svært utilstrekkelig forsyning.
Målet er derfor å rehabilitere og installere nye, robuste pumper og motorer for å sikre at vannforsyningen fra pumpehuset fungerer så effektivt som mulig og sørger for vann til hele distriktet.
Nå har man fått på plass rehabiliterte borehull, rør og nye pumper. Neste fase er å forbedre behandlingen og fordelingen av vannet fra den forbedrede forsyningskilden.
Forvaltning av vannoppsamlingsområde og vernetiltak har også ført til full rehabilitering av brønnfeltet fra et våtområde som hittil hadde vært nokså tomt.
Konfliktforebygging og klimaskapt vannmangel
Newala- og Tandahimba-distriktene nær grensen mellom Tanzania og Mosambik er ikke de eneste områdene som har manglet eller fortsatt mangler tilstrekkelig vannforsyning i det subsahariske Afrika.
Faktisk er det slik at vannetterspørselen i verden forventes å øke med 55 prosent innen 2050 på grunn av befolkningsvekst, særlig på det afrikanske kontinentet.
Klimaendringer fører til ytterligere press på vannressurser, og uten hensiktsmessige planer og strategier spår ekspertene at vannrelaterte konflikter blir vanligere.
Det er grunnen til at Storbritannias departement for internasjonal utvikling (DFID), i partnerskap med Southern African Development Community (SADC) investerer massivt i vannrelaterte prosjekter i 12 land i det sørlige Afrika. Med dette ønsker CRIDF å forbedre livet til over 20 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom på landsbygda.
– Flere vil måtte dele de grensekryssende vannressursene i fremtiden når befolkningen vokser og klimaendringene legger enda større press på vannressursene i noen av de fattigste områdene av Afrika. Derfor legger bistandsarbeidet vårt tre nøkkelprinsipper til grunn: beskytte mot klimaet, stå på de fattiges side og fremme samarbeid over landegrensene, sier Leonard Magara, overingeniør i CRIDF (prosjektdirektør i COWI, som er joint venture-partner med CRIDF).
Før måtte vi samle regnvann eller gå til våtmarkene og prøve å samle vann som lekket fra de gamle pumpene. Nå kan vi bare åpne en av kranene som er installert i landsbyen. Det har forandret livet vårt.
Samarbeid med lokale partnere
For å lykkes med målsettingene sine arbeider CRIDF med å skaffe penger til prosjekter i regionen, og gir partnere råd om hvilken vei de bør følge for å administrere og gjennomføre sine prosjekter.
En viktig del av dette er at CRIDF samarbeider med lokale partnere for å etablere en infrastruktur.
– Vi mener at den beste måten å omstille seg og sikre vellykket langsiktig utvikling og forvaltning av vanninfrastrukturen på er å arbeide fysisk på stedet med mennesker og deres organisasjoner og vise dem hvordan de benytter seg av klimarobuste teknikker, sier Leonard Magara.
Bildetekst: Frem til nå har den primære vannressursen i Newala-distriktet vært å samle regnvann.
Vannforsyning til hele distriktet
Strategien har båret frukter i en rekke CRIDF-prosjekter i land som Lesotho, Namibia, Zimbabwe, Zambia, Mosambik og Tanzania.
Rejea Ng’ondya, direktør for Makonde Water Supply and Sanitation Authority, CRIDFs lokale partner i Tanzania, liker det man har oppnådd så langt:
– Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi får ferskvann ut til hele distriktet. Men fundamentet med seks borehull, nye pumper og vanntanker er nå på plass på grunn av godt samarbeid og støtte fra CRIDF-programmet. Neste trinn er å bygge rørsystemet, slik at vannet kan fordeles til alle landsbyene i distriktet, sier Rejea Ng’ondya.
Tett dialog for å tøyle forventninger
De positive resultatene har ikke kommet uten utfordringer. Blant annet var det en pris å betale i begynnelsen for de lokale landsbyboerne i Mitema. De pleide nemlig å dyrke korn i våtmarkene, hvor vannsystemet befinner seg.
Samfunnsøkonomiske aktiviteter i våtmarkene og det tilknyttede vannoppsamlingsområdet hadde bidratt til å tørke ut brønnfeltet. Nå fikk de beskjed om å gi opp kornavlingene, slik at akviferen kunne gjenopprettes og brønnfeltet rehabiliteres for borehull fra det gamle vannsystemet som opprinnelig ble bygget i 1957.
– Helt fra starten av ble lokalbefolkningen invitert til møter om de foreslåtte endringene. Formålet var å bygge en god dialog og forsikre seg om at de visste hva som foregikk. Jeg tror dette fikk folk til å skjønne at de potensielle gevinstene ville bli større enn det de tapte innledningsvis på å gi opp avlingene sine i nærheten av borehullene, sier COWI-ingeniør Malumbo Mhamilawa, prosjektkoordinator i landet og et sentralt medlem av prosjektgjennomføringen.
Foreløpig føler Halima Hassan seg trygg på at ting kommer til å forandre seg til det bedre. Blant annet har hun nå tid til å undervise ved den lokale barneskolen ved siden av korndyrkingen:
– Vi måtte flytte avlingene våre, men det var verdt det. Med bedre vannforsyning får vi bedre åkerjord andre steder, og flere barn går på skolen fordi de slipper å hjelpe familien å skaffe vann. Etter hvert tror jeg helseforholdene vil bedre seg også fordi vi slipper å bruke urent vann som vi får ved å samle regnvann eller fra lekke rør i våtmarkene.
Fakta om verdens vannressurser:
- I 2015 hadde 91 prosent av verdens befolkning tilgang til en forbedret drikkevannskilde, sammenlignet med 76 prosent i 1990.
- Imidlertid påvirker vannknapphet fortsatt 1 av 3 i den afrikanske regionen, og dette blir bare verre med befolkningsvekst, urbanisering og økt bruk i husholdningene og industrien.
- Følgelig er mange nødt til å samle overflatevann, som generelt er forurenset av industriavfall, bakterier eller søppel fra oss mennesker. Folk har dessverre ikke annet valg enn å drikke fra, bade i eller vaske klærne sine i dette vannet. Det skaper en ond sirkel.
- Forurenset vann kan overføre sykdommer som diaré, kolera, dysenteri, tyfus og polio. Forurenset drikkevann anslås å forårsake 502.000 dødsfall på grunn av diaré hvert år.
- Folk, særlig kvinner og jenter, bruker nokså mye tid på å gå et stykke for å hente vann.
- I snitt må de gå 6 km hver dag for å hente vann. Dette begrenser muligheten til å gjøre andre ting som å dyrke mat eller skaffe seg et levebrød.
- I det subsahariske Afrika forventes vannetterspørselen å øke 55 prosent innen 2050 på grunn av befolkningsvekst.
(Kilder: OECD, Verdens helseorganisasjon a.o.)
Om CRIDF-programmet
Climate Resilient Infrastructure Development Facility (CRIDF) er et offisielt program i regi av Southern African Development Community (SADC). Det er støttet av DFID (UK Aid) og arbeider med å levere langsiktige løsninger på vannproblemer som påvirker livet til de fattige i det sørlige Afrika.
CRIDF fokuserer sterkt på å dele teknisk ekspertise med lokale ingeniører på vanninfrastrukturprosjekter. Ferdighetene som ingeniørene lærer, omfatter helhetlige prosjekteringsstrategier, klimaelastiske teknikker og metoder som gavner marginaliserte grupper.
Disse ferdighetene overføres deretter til mange andre prosjekter og ingeniører i regionen. Målet er å sikre at infrastruktur i fremtiden kan planlegges og drives trygt, også etter at CRIDF er ferdig.
Les mer: www.cridf.net
COWIs rolle: Leverer tekniske eksperter til hele programmet og inngår som 50/50 joint venture-partner sammen med WYG.
