COWI prosjekterer nye Garnes Renseanlegg for Bergen kommune

2024.02.15

I lys av de kommende EU-kravene til vann- og avløpsrensing må flere renseanlegg i Norge oppgraderes. Garnes får et nytt renseanlegg av høy kvalitet som vil imøtekomme kommunens fremtidige rensebehov.

Garnes renseanlegg i Arna skal bygges nytt for å håndtere fjerning av organisk stoff gjennom kjemisk eller biologisk rensing, også kjent som sekundærrensekravet. Samtidig skal to mindre anlegg, Ytre Arna og Hagardsviken, overføres til nytt anlegg som etter planen vil stå ferdig i 2027. 

Det nye prosessbygget får ett bebygd areal på ca. 1 485 m² og ett personalbygg på ca. 205 m². 

Basert på erfaringer fra store renseanlegg som f.eks. Gardermoen, Tønsberg, Remmen (Halden), Monserud (Ringerike) og Fuglevik (Moss), vil COWI prosjektere det nye renseanlegget. Miljøteknologiselskapet Malmberg er totalentreprenør for renseprosess.

– Vi er veldig glade for å ha vunnet dette prosjektet. Det er tverrfaglig, vi har med alle disipliner og vi benytter oss av godt kjent samarbeidsmetodikk gjennom VDC og verdistyringsprinsipper, i det som blir et komplekst modellbasert industriprosjekt, sier prosjektsjef Torleiv Hjortland i COWI.

Plassert på nordøstsiden av Garnesodden og satt i drift i 1984, har nåværende Garnes kloakkrenseanlegg en kapasitet på 10 millioner liter avløpsvann daglig. Dette avløpsvannet kommer fra Indre Arna og reiser gjennom en tre kilometer lang tunnel før det når anlegget.

Det gamle anlegget vil være operativt i byggefasen og deretter rives når nytt anlegg er satt i drift.

Nye krav

Gjennom EØS-avtalen omfattes Norge av avløpsdirektivet hvor EU-parlamentet skal behandle ny revisjon i 2024. Formålet med det reviderte EU-direktivet er å beskytte mennesker og økosystemer mot kilder til forurensning, og å etablere et forutsigbart rammeverk for bedre gjennomsiktighet og styring av avløpssektoren.

Kun en tredjedel av alle renseanlegg i Norge oppfyller dagens krav til rensing, og det vil komme økende krav til både biologisk og kjemisk rensing, avhengig av størrelsen på anleggene og antall mennesker som er tilknyttet renseanlegget.

– Nye anlegg som planlegges og prosjekteres må ta hensyn til det nye direktivet.  Svært mange avløpsrenseanlegg i Norge er relativt enkle prosessanlegg bygget for partikkelseparasjon og fjerning av fosfor ved kjemisk felling, forklarer prosess-spesialist Erik Johannessen i COWI.

 Avhengig av plassering i landet og resipientforhold må disse anleggene i fremtiden måtte utvide prosessløsningene med biologisk rensing for fjerning av organisk stoff (sekundærrensing) og nitrogen (tertiærrensing). 

– Større anlegg må også regne med å få krav til reduksjon av mikroforurensninger som for eksempel legemiddelrester. I tillegg stiller også den nye revisjonen av avløpsdirektivet krav til energinøytralitet. Kombinerer man de nye kravene med langt høyere bevissthet knyttet til klima og bærekraft, setter det svært høye krav til planlegging og prosjektering av disse komplekse prosessanleggene, fortsetter Johannessen.

Grønnere renseanlegg til riktig pris og tid

Ved hjelp av et integrert miljødesign ved BIM-modellering, tidlig implementering av miljøkrav og kontinuerlig oppfølging av miljø- og bærekraftsmål, vil prosjekteringen av Garnes renseanlegg legge fundamentet for et fremtidsrettet renseanlegg.

– Fremtidens avløpsrenseanlegg vil være energieffektive og ha sterkt fokus på klimagassutslipp og sirkulærøkonomi. Sirkulærøkonomi er et begrep som har stor tyngde i VA-bransjen, hvor vi må planlegge for effektiv og bærekraftig utnyttelse av avløpsvannet som en ressurs. I den forbindelse er det spesielt utnyttelse av energien, og resirkulering av næringsstoffene i avløpsvannet som bidrar til at man kan nå målsetningene, sier Johannessen.

Ingeniørene mener det blir viktig blir å sette seg konkrete mål og utarbeide en plan innenfor de gitte rammene. Kostnadskontroll og effektivitet er også svært viktige parametere for suksess i prosjektet.

 – Suksess i ethvert prosjekt krever en presis balanse: Identifisering av kritiske oppgaver, riktig ressursallokering og målrettet fremdriftsovervåkning. Ved å styre kostnader og risikoer med omhu, former vi veien mot effektivitet og kvalitet, mens vi sikrer at prosjekteringsrutiner skaper en solid grunnmur for suksess, avslutter Torleiv Hjortland.