På sykehusprosjekter må VVS-ingeniører sørge for at korridorlufta er fri for både smitte og stråling. 

Det er noe i luften…

18.11.2022

Du er til enhver tid omringet av bakterier og virus. Millioner av dem! Men i sykehus og helsebygg er luftspredningen nøye orkestrert av ingeniører. Finn ut hvordan. 

Hvordan hindrer man virus fra å vandre fra et behandlingsrom til det neste? Og kan du stoppe radioaktivitet fra å sive ut gjennom veggene? 

Dette er spørsmål VVS-rådgiver i COWI, Kari Solem Aune, jobber med til daglig. De siste tjue årene har hun arbeidet med noen av landets mest innovative og ambisiøse sykehusprosjekter. Hvert sykehus har sine behandlingstilbud som krever rom med skreddersydde systemer for blant annet varme, vann og luft. 

Kari Solem Aune besøker et av de reneste områdene på et sykehus, nemlig stedet hvor PET-produksjon foregår. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Som VVS-ingeniør for sykehus må du selvsagt kunne faget ditt godt, men du må også vite mye om hverdagen og behovene til de ansatte og pasientene. Det gjør Kari, i tillegg til at hun også kan det aller meste om de aller minste partiklene som svirrer rundt i ulike sykehusrom.

Livsviktige ventilasjonssystemer

På sykehus krever enkelte rom ekstrem renhet. Det gjør vi for å unngå infeksjoner i operasjonssår, smitte av farlige bakterier eller, enda verre, at radioaktive stoffer spres ut av sykehuset. 

– Et rom med høyt krav til renhet er operasjonssalen. Her jobber vi VVS-ingeniører mye med overtrykk. Det vil si at ventilasjonssystemet tilfører ren luft akkurat over operasjonsbordet. Det sørger for å holde uren luft unna og gjør det trygt å operere, forklarer Kari. 

Mye av VVS-magien på sykehus foregår i de driftstekniske rommene.  Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Men det skal fort bli mer komplisert når vi kommer til rom som inneholder radioaktive stoffer. Noen sykehus har nemlig egne rom for nukleærmedisin og PET-produksjon. 

Her fremstilles isotoper, eller radionuklider, som blandes med glukosevann på laboratorium. Væsken brukes til å finne svulster hos kreftsyke pasienter. 

– Slike rom er blant de reneste rommene på hele sykehuset. Her er det viktig at legemidlene ikke blir forurenset og at radioaktive stoffer ikke spres videre, forteller Kari.

For å sikre dette må flere fag samarbeide godt. 

– Som VVS-ingeniører holder vi rommet rent med et overtrykk av luft og et eget filter. Men vi sørger også for at de radioaktive stoffene ikke slipper ut ved å samtidig ha et undertrykk i rommene rundt. Slik lager vi ulike soner som til sammen holder luften i sjakk, forklarer Kari. 

Men det trengs mer enn et komplisert ventilasjonssystem. For å hindre spredning av radioaktive stoffer kreves også spesiallagde vegger av bly eller betong. Noen steder kan disse veggene være så mye som to meter tykke. I tillegg skal alle overflater tåle sterke renholdsmidler og være enkle å holde rene.

På PET-senteret på St. Olavs hospital er det en 20 centimeter tykk betongvegg, en kryssfinérvegg, flere fysiske barrierer, en lang korridor og en siste renromssluse som skiller oss fra radionuklidene.

Varmt og kaldt, men alltid sikkert

Du har kanskje lagt merke til at temperaturen i ulike sykehusrom varierer. Det er heller ikke tilfeldig.

– I et sykehus er det også rom med ulike temperaturkrav. Når det for eksempel skal skiftes sår på en brannskadet pasient, må du ha det veldig varmt akkurat der – mye varmere enn hva som er behagelig til vanlig. Ikke minst må vi sørge for at varmen ikke sprer seg til andre rom, forteller Kari.

I motsatt ende er også kjøleanleggene like omfattende og nødvendige. Du finner utrolig mange instrumenter og maskiner på et sykehus, som alle produserer varme og varmer opp rommet de befinner seg i.

– Ta MR-maskinene som eksempel. De holdes kjølige ved hjelp av flytende helium. Hvis heliumet blir for varmt kan hele maskinen gå i lufta. Derfor er maskinen koblet til et eget kjøleanlegg med sikker og kontinuerlig strømforsyning. Og som en ekstra back-up er maskinen også koblet til nødvannforsyningen som en ekstra sikring, forteller Kari.

Selv om kjøleanlegget kanskje ikke er det første du tenker på når du går ned en sykehuskorridor, spiller det faktisk en viktig rolle i at sykehuset er en trygg plass å være.

Ørsmå opprørere

Bakterier grupperes fra 1 til 4 etter hvor farlige de er. Støter du på bakterier fra gruppe 4 er det best å være godt pakket inn, for her er det snakk om smittsomme sykdommer det ikke finnes en kur for ennå. Da Kari og kollegene planla et laboratorium for tuberkulosebakterier, der forskerne skulle håndtere nye bakterier og høye konsentrasjoner av dem, kategoriserte de det til gruppe 3+.

Et slikt rom skal være tett slik at ingen bakterier slipper ut. I tillegg skal alle overflater tåle sterke renholdsmidler og være enkle å holde rene. For å hindre at bakteriene slipper ut i korridoren, skal det være undertrykk i laboratoriet, slik at rommet suger til seg luft. Dessuten skal rommet være trygt om brannalarmen eller strømmen går. 

Isolatrom vaskes nøye ned når pasientene har blitt friske. De eneste restene av sykdommen sitter da fast i et HEPA-filter i driftsrommet.

– I tillegg håndteres de farlige bakteriene i spesielle arbeidsbenker med undertrykk, men siden uhell kan skje, og fordi selv forskere kan søle, er det strenge forhåndsregler.

Pass på julebaksten!

I et vanlig rom, for eksempel i stuen din eller i kontorfellesskapet, flyr millioner av bakterier og virus rundt i lufta hele tiden. Noen av bakteriene fester seg på ørsmå partikler, andre på bittesmå dråper som etter hvert faller ned og fester seg på alle overflater. 

Ifølge Kari er en vanlig bakterieflora sunt for et friskt menneske. Bakteriene gjør at immunsystemet holdes aktivert. 

– Ungene skal spise snø og sand. Uten den konstante eksponeringen for bakterier og virus blir vi mer sårbare. Men på et sykehus må du ha kontroll på alt som svirrer i luften, og som VVS-rådgiver er jeg en av de som tar ansvar for det. 

Til tross for bakteriefokuset på jobb, er Kari heldigvis flink til å skille jobb og fritid. 

– En jeg kjenner, tok med seg vaskemiddel fra labben hjem, for hun skulle vaske kjøkkenet til jul. Etterpå hevet ikke noe av julebaksten. Vi må ha bakterier, og vanlig bakterieflora er bra. Selv har jeg hybelkaniner overalt!