En nødvendighet med to karbonfangstanlegg i Norge

17.08.2020

Dette debattinnlegget ble publisert i Teknisk Ukeblad 14.08.2020. 

En kvalitetssikringsrapport gjennomført av konsulentselskapene Atkins og Oslo Economics anbefaler å bygge kun ett karbonfangstanlegg i Norge i stedet for to. Om anbefalingen blir fulgt kan det bidra til at Norge ikke når klimamålsettingene i henhold til Paris-avtalen.

AV: OLE MARTIN MOE, PROSJEKTLEDER FRA COWI FOR FORTUM OSLO VARMES KARBONFANGSTANLEGG PÅ KLEMETSRUD. 

Atkins og Oslo Economics skriver i rapporten at totalprosjektet for karbonfangst og lagring med to karbonfangstanlegg kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men understreker at man da må ha et globalt perspektiv.  Man må også legge til grunn en offensiv norsk og europeisk klimapolitikk i tråd med Parisavtalen. Videre skriver de at en slik offensiv klimapolitikk på sikt må medføre en vesentlig høyere pris på utslipp av CO₂ og en kostnadsreduksjon for nye fangstanlegg som vil gi samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Det er pussig at rapporten fremstiller det som et alternativ å ikke ha en klimapolitikk i tråd med en avtale vi har ratifisert. Våre naboer ser ut til å ta avtalen mer på alvor. I Gøteborg har man startet prosessen med å lage verdens første felles infrastruktur til transport og mellomlagring av CO₂ fra rensing. Prosjektet CinfraCap er et samarbeid mellom Göteborg Energi, Nordion Energi, Preem, St1, Renova og Göteborg havn. COWI skal gjennomføre en forstudie som viser til de tekniske løsningene, risikoene og en bærekraftig forretningsmodell som gjør prosjektet mulig. Vi burde være like villige til å investere i Norge, i all den tid vi kun har kuttet 2 prosent av våre klimautslipp fra 1990 til i dag, der Sverige har kuttet 27 prosent. 

"Norcems fangstanlegg synes å være å foretrekke fremfor FOVs [Fortum Oslo Varme], primært grunnet lavere livsløpskostnad", heter det i rapporten. Det er ikke uventet for noen at FOVs prosjekt har høyere kostnader enn Norcem, dette er uunngåelig basert på prosjektenes ulikheter. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud ligger ikke ved en havn, slik Norcem gjør. Nødvendig investering i mellomlager og transport av CO₂ til havn vil dermed gjøre FOVs fangstanlegg dyrere. 

Samtidig gir dette stor demonstrasjonsverdi for annen industri, fordi mange av Europas utslippspunkter ikke ligger ved kai. Hos FOV har man også mulighet til å gjenbruke varmen fra fangstprosessen til fjernvarme i stedet for å la energien gå til spille. Men da må man investere i en varmepumpe – en investering som gir god energiutnyttelse og en vesentlig samfunnsverdi. Den positive effekten av å kunne utnytte restvarmen er ikke hensyntatt av kvalitetssikringen. 

De to fangstprosjektene representerer to ulike bransjer og har en rekke ulikheter som gir ulik demonstrasjonseffekt, noe som vil være essensielt for utrullingen av tilsvarende anlegg i hele Europa, og utvikling av teknologien. Og nettopp dette er den viktigste målsettingen med totalprosjektet. 

Hvis vi snur litt på tallene, ser vi dessuten at det kan lønne seg med to anlegg i stedet for ett. Prosjektet Northern Lights (NL) bygger en infrastruktur for transport og lagring av CO₂ uavhengig av antall anlegg, og infrastrukturen vil ha tilgjengelig kapasitet til å håndtere flere enn to anlegg.

Northern Lights (NL) er et partnerskap mellom Equinor, Shell og Total som vil transportere CO₂ med opptil tre skip til en ny mottaksterminal i Øygarden i Vestland fylke. CO₂ blir pumpet via en havbunnsrørledning og injisert i brønn i Nordsjøen for geologisk lagring. Mottaksterminalen i Øygarden vil ha en kapasitet på 1 500 000 tonn, mens rørledning og reservoar dimensjoneres for en kapasitet på 5 000 000 tonn CO₂ årlig. Dette er betydelig mer enn de 400 000 tonnene per karbonfangstanlegg som fangstanleggene hos Norcem og FOV vil fange årlig. Northern Lights utvikler planer for en videre utvidelse av landanlegget til en kapasitet på 5 000 000 tonn CO₂ per år. Dette kan gi rom for å inkludere flere forbrenningsanlegg i fremtiden. Miljødirektoratets Klimakur 2030 peker på dette som et viktig og kostnadseffektivt tiltak for å få ned utslipp utenfor kvotepliktig sektor.

Nå som EFTA-organet ESA har godkjent statsstøtte for 22,2 mrd. kr til fullskala CO₂-håndtering, må regjeringen derfor være seg sitt ansvar bevisst og bevilge penger både til sementfabrikken til Norcem og forbrenningsanlegget til Fortum på Klemetsrud når statsbudsjettet legges frem i oktober.

Når investeringskostnaden i Norcem er 3,25 mrd. og anlegget på Fortum er på 4,3 mrd., utgjør Northern Lights transportering og lagring med sine 9,3 mrd. mer enn 50 % av de totale investeringskostnadene. Kostnaden for transport og lager vil ikke endre seg om vi går fra ett til to anlegg. En kostnadsmessig konsekvens av to karbonfangstanlegg er at kostnad per tonn fanget CO₂ er langt lavere enn ved kun å investere i ett. Samtidig vil vi bidra til oppfyllelsen av både nasjonale og internasjonale klimamål.

Burde vi ikke da være villige til å investere de 4,3 mrd. ekstra til anlegget på Klemetsrud for å nærme oss de målene vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen? Disse milliardene vil spres over flere statsbudsjett, med bygging og drift over en 15-årsperiode. Til sammenlikning foreslo regjeringen i fjor å investere 38 mrd. kr i vei bare i 2020, uten at dette har skapt noe videre debatt. 

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, uttalte til NRK at han synes det var "komplett uforståelig" at regjeringen ikke kunne garantere at de ville gi statsstøtte til både fjernvarmeanlegget Fortum i Oslo og Norcem i Brevik. Det er jeg enig i. Når analyser viser at CO₂-rensing er avgjørende for å nå nasjonale og internasjonale klimamål, er det på tide at vi løfter blikket og investerer for fremtidige generasjoner. Dette bør ikke fremstilles som et valg, men heller som en nødvendighet.