Et grønt utgangspunkt for reisen 

19.12.2023

Store flyplassterminaler er ikke bare fylt med reisenerver og hektiske transfer-forbindelser. De er også fylt med løsninger som minimerer klimaavtrykket. T2-terminalen på OSL lufthavn rommer gode eksempler på bærekraftige løsninger og i det nylig oppstartede arbeidet med Bodø Lufthavn ses det på flere spennende tiltak.

Klimatiltak og energibesparelser i terminalbygg og på flyside, som for eksempel rullebaner og taxebaner, består sjelden av én løsning, men heller kombinasjonen av flere. Det er et samspill som rådgivende ingeniører i COWI trives godt med å utvikle og optimere.

En spennende fremtid for luftfarten

Luftfarten går en spennende fremtid i møte når det kommer til utslippskutt og bærekraftige løsninger. Blant annet jobbes det på politisk nivå med å fase inn kommersielle nullutslippsfly i Norge så snart teknologien tillater det. Også på produksjonssiden, når det kommer til bærekraftig flydrivstoff, skjer det nyvinninger. Både restprodukter og sidestrømmer fra norsk skog kan, ifølge Avinor, dekke opp mot 30-40 prosent av drivstoffbehovet i norsk luftfart frem til nullutslippsløsningene er på plass.

– For COWI, som har et mål om at alle prosjektene våre skal flytte samfunnet i en mer bærekraftig retning, er det viktig å bidra med løsninger i en sektor med ambisiøse klimamål og vilje til å skape endring. Her er Avinor en pådriver for bærekraftig luftfart, som tilrettelegger sin infrastruktur slik at sektoren i fremtiden kan bli fossilfri, sier Ebbe Lind Kristensen, direktør for Bygninger i COWI Norge. Han legger til:

– I et langstrakt land som Norge, med fjorder, fjell og komplisert geografi, spiller flyplassene en viktig rolle. Noen steder er fly den mest effektive transportløsningen og flyplassene bidrar til at vi kan bo og jobbe i hele landet. Derfor, når både bygninger og bakkevirksomheten skal etableres eller oppgraderes, er det like viktig å gjøre dette etter beste bærekraftpraksis som i alle andre prosjekter COWI jobber med.

Bærekraft for Nye Bodø lufthavn

Nylig vant Peab Anlegg kontrakten om Nye Bodø lufthavn, hvor COWI og LNS er med som rådgivere og anleggsentreprenører. Arbeidet inkluderer utbyggingen av flysiden og omfatter blant annet bygging av ny rullebane, nye taxebaner og flyoppstillingsplasser.

– Avinor tar sikte på å planlegge, bygge og sette i drift en ny, fremtidsrettet og miljøtilpasset lufthavn som hele regionen og vi i Avinor skal være stolte av, sier Abraham Foss, konsernsjef i Avinor til Byggeindustrien.  

Prosjektet er i utviklingsfasen og miljøhensyn er allerede høyt prioritert.

– I de tidlige stadiene av prosjektet med Nye Bodø Flyplass ønsker vi blant annet å legge til rette for elektriske fly, forteller Arve Krogseth, som er oppdragsleder for COWI og en del av teamet som har startet planleggingen. 

I tillegg skal 220.000 tonn betong fra utdaterte bygg, og asfalt fra noen av taksebanene, gjenvinnes og brukes igjen på stedet. Masser som inneholder det menneske- og miljøskadelige stoffet fluor vil bli forsiktig fjernet, mens massene som inneholder mindre farlige miljøgifter vil bli håndtert lokalt.

Etter planen skal prosjektet være ferdig i 2029/2030 og innen den tid vil trolig en rekke andre bærekraftstiltak bli implementert. 

Høye bærekraftambisjoner for OSL lufthavn

Frode Fjeldstad ledet arbeidet med den nye terminalen på Oslo lufthavn på vegne av COWI. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim.

Summen av gode bærekraftløsninger

Resultatene ble ikke skapt av én enkelt løsning, men summen av mange. Ett av dem er selve utformingen av Pir nord, som er langt ifra tilfeldig.

Piren vender nemlig ryggen til solen om sommeren og blir varmet opp, mens den holder på varmen om vinteren. Dermed reduseres kjøle- og varmebehovet gjennom året. Den ovale formen er også svært effektiv fordi den reduserer arealet og gir mindre rom å varme opp. I tillegg følger den høye isolasjonstykkelsen den ovale formen fra tak til gulv.

Kanskje har du sittet og sett på flyene som lander og tar av mens du venter på boarding. De store glassflatene tar inn omgivelsene rundt terminalen, men glass er vanligvis det elementet som skaper høyest energiforbruk i en bygning – både når det gjelder varme og kjøling. I det nye terminalbygget har glasset svært gode egenskaper for energiisolering i tillegg til en effektiv solavskjerming. Det er en viktig faktor for å oppnå lav energibruk.

Videre gjenvinner det nye ventilasjonssystemet 85 prosent av energien i anlegget. Standarden har tidligere vært 80 prosent, men T2-terminalen har bidratt til å øke denne bransjestandarden.

T2-terminalen huser flere gode bærekraftløsninger. Pirens ovale form reduserer kjøle- og varmebehovet gjennom året og sikrer en jevn og høy isolasjonstykkelse. Foto: Ivan Brody / Nordic Office of Architecture.

Kjølesystemet som utfordrer årstidene

I forbindelse med prosjektet ble det tillegg etablert et svært innovativt kjølesystem som utfordrer årstidene: Snøkjøling.

På vinterstid må det hele tiden ryddes snø fra rulle- og taksebanene på flyplassen. Oslo lufthavn hadde allerede en av verdens mest omfattende maskinparker for snøryddingssystemer, og det er en naturlig løsning for kjølingen av bygningsmassen. Her lagres nemlig snøen i et 4,5 m dypt snøbasseng. På det meste kan snøhaugen ha en overhøyde på 10 meter over bakken. Når temperaturen stiger om våren, dekkes snøen med flis for isolering. Videre, når sommeren kommer og behovet for kjøling melder seg, pumpes smeltevannet til terminalen og resten av bygningsmassen på Oslo lufthavn for å holde det kjølig.

Mens snø brukes til å avkjøle terminalen, er oppvarmingsløsningene like bærekraftige. Flyplassens nabo er et kommunalt renseanlegg for kloakk der det rensede avløpsvannet blir brukt for å gjenvinne energi til varmeanlegget for Oslo lufthavn.

– Jeg er veldig stolt av å ha bidratt med bærekraftige løsninger som er med på å gjøre Oslo lufthavn til den mest klimavennlige flyplassen i verden – og den første til å bli BREEAM Excellent-sertifisert. Det synes jeg virkelig er noe å være stolt av, sier Frode.