SLIK GIKK VINDHOLMEN FRA Å VÆRE ET INDUSTRIEVENTYR TIL Å BLI EN GRØNN BRYGGEBY

Illustrasjoner i saken er laget av: Everyday Studio, Atelier Lorentzen Langkilde og STED By- og Landskaps-arkitekter.

21.10.2020

Det nye boligområdet Vindholmen er bygget på toppen av mange års lokal industrihistorie. COWI har kartlagt området og ryddet opp i industrisyndene – blant annet med hjelp fra tidligere industriarbeidere.

De siste årene har det vært høy aktivitet rundt Tromøysundet i Arendal. Flere leilighetsbygg i sjøkanten på Vindholmen reiser seg i hurtig takt, og de første skal være innflytningsklare i 2021. Slik har det ikke alltid vært.

Arendal har vært en viktig by i norsk kyst- og industrihistorie, under tilnavnet "Nordens Venedig". Og nettopp Vindholmen har vært hovedsete for mye av virksomheten.

– Alle i Arendal har en slektning som har jobbet på Vindholmen. Svigerinnene mine rengjorde der i ungdommen, mens svigerfar jobbet på andre sida av Tromøysundet. Dette er et område mange har historier knyttet til, sier Tor Egil Larsen, prosjektleder fra COWI.

Industrihistorie: Arendal har en lang industrihistorie. Her er et industrianlegg i Arendal avbildet i 1938. Foto: Digitalarkivet

I dag er industrieventyret i sjøfronten over. Nå står boligutvikling for tur.

– Det er absolutt behov for flere boliger i Arendal, og det er mye utvikling som skjer ved sjøfronten. Vi er glade for å kunne bistå til at større deler av byen, som tidligere har vært utilgjengelig for publikum, nå får nye bruksområder, sier Larsen.

Ryddet og tilbakeført til sin opprinnelige form

Siden 2010 har Larsen jobbet for å rydde i industriens tidligere miljøsynder på Vindholmen. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Arendals Fossekompani, som utvikler området. Området er på hele 70.000 m2 og bare kartleggingen av forurenset grunn har vært et omfattende arbeid.

Arendals Fossekompani har eksistert siden 1896. Tomten på Vindholmen var opprinnelig tenkt for kraftbærende industri og har tilhørt Bøylefoss kraftstasjon.

– Nå tar vi tilbake en tomt som har vært brukt til industri og tilrettelegger den for framtiden. Den omfattende oppryddingen gjør vi fordi det er det riktige å gjøre, ikke fordi vi må, forteller Tom Krusche Pedersen, eiendomssjef i Arendals Fossekompani.

Han forteller at deres mål er å ta området tilbake til sin opprinnelige form og tilgjengeliggjøre det for publikum. Så langt i oppryddingen har de sortert ut 6000 tonn forurensede masser og søppel, fjernet oljesøl og gjennomført omfattende prøvetaking av grunnen.

Omtrent slik vil "den nye Løkholmen" se ut når den er ferdig. Illustrasjon: Everyday Studio, Atelier Lorentzen Langkilde og STED By- og Landskaps¬arkitekter.

– Vi tilbakefører den lokale holmen Løkholmen, rydder opp i sjøen og tilbakestiller området så godt vi kan tilbake til det området var før industrien. Vi er svært fornøyde med prosjektet. Samtidig er det også krevende å gjøre slike oppryddinger til sjøs, ettersom et perfekt resultat fordrer at andre industrier langs sundet også rydder opp rundt sine tomter, forteller Pedersen.

Intervjuet tidligere ansatte for å kartlegge forurensningstyper

Da COWI gikk i gang med oppryddingsarbeidet, måtte de skaffe seg oversikt over hvilke aktiviteter som tidligere har foregått på havna.

– Første gang jeg besøkte området, var det en svær hall der. Det var åpenbart et industrieventyr som har stoppet. Etter at skipsverftvirksomheten tok slutt, ble området brukt som lager. Det var alt fra gamle anleggsmaskiner til gamle biler og småbåter der. Det var mange lag historie å rydde i.

For å gjøre den innledende kartleggingen av forurensingen enklere, tok de en kanskje litt uvanlig metode i bruk.

– Ved å intervjue tidligere ansatte ved industrivirksomhetene, fikk vi delt inn de forurensede områdene i ulike soner etter hvilket arbeid som ble gjort hvor. Området vi fant mest forurensninger, var ved slippen, der de dro båtene opp på land. Der har nok mye bunnmaling blitt skrapt vekk gjennom årene, forteller Larsen.

1000 tonn forurensede masser ble fjernet fra slippen.

Myndighetene klassifiserte Vindholmen som et skipsverft, og de hadde høyere krav til opprydding, fordi de tradisjonelt var mer forurenset. Eierne definerte Vindholmen som et offshoreverft, ettersom hovedvirksomhet har vært knyttet til byggeaktiviteter for offshorenæringen.

– Det innebar at området ikke var så forurenset som et tradisjonelt skipsverft. Vi gjorde likefremt en grundig oppryddingsjobb og fjernet oppunder 1000 tonn forurensede masser fra slippen.

Sparer klima ved å håndtere forurensede masser lokalt

Etter at forurensingen var kartlagt og tiltak gjennomført, begynte arbeidet med å sortere og håndtere massene for resten av området. Mer enn 5000 tonn masse blir gjenbrukt lokalt, i form av en stor voll som skal beplantes og fungere som en støyskjerm mot den nærliggende veien.

– Gjennom dette grepet kan vi redusere utslippene til lufta, vi kan gi støytiltak for beboere og vi får en trygg måte å isolere forurensing på. Miljømessig er det mye bedre å isolere og bruke forurenset masse lokalt til noe nyttig, enn å kjøre det til deponi. Deponier tar opp betydningsfulle arealer og i tillegg har selve frakten av massene et betydelig klimaavtrykk.

De har også lagt et vesentlig arbeid i å sortere de ulike massene, slik at ren stein i massene kan gjenbrukes.

– Vi har hatt mangel på steinmasse i prosjektet, blant annet til gjenoppbyggingen av Løkholmen og til å bygge støyskjerming. Ved å sortere masser på området har vi kunnet gjenbruke det som ellers ville vært avfall til en viktig ressurs. Da slipper man også miljøpåvirkningen ved å kjøre nye masser inn til området.

Nye Vindholmen skiller seg betraktelig fra den tidligere industrielle versjonen.

Larsen understreket at alle de forurensede massene ligger helt trygt.

– Massene ligger helt lukket, og de er trygge for overvann og ytre påvirkninger. Etter min mening er dette en av de beste måtene å behandle forurensede masser på, sier Larsen.

Bra for miljøet og byutviklingen

Tor Egil Larsen beskriver prosjektet som svært spennende faglig, og roser utbyggeren for å ha vært engasjert i forurensingsproblematikken.

– Før i tiden ble denne typen forurensing sett på som en pest og en plage for mange utbyggere. Nå er utbyggere svært tett på prosjektet og gjør det de kan for å bidra. Her har vi sammen med utbyggeren tøyd strikken for å få så gode løsninger som mulig. Målet har alltid vært å finne løsninger som gjør at utbyggeren med hånden på hjertet kan si at det ikke finnes forurensing der boligene skal ligge.

Miljørådgiver i COWI, Tor Egil Larsen.

De aller første beboerne skal etter planen flytte inn 3.kvartal neste år, men hele byggeprosjektet er ikke ferdig før om 10-12 år. Det er likevel ikke for tidlig til å begynne å glede seg.

– Det er alltid stas å se når folk flytter inn. Når området går fra å være et sted hvor industrien har rådet til å bli et åpent område med flott brostein, grøntområder og et sted der barn leker, da skjønner du at du har vært med på noe som er bra både for både miljøet og for byutviklingen, sier Larsen.