Nye verktøy skal sette kroner og øre på bedrifters klimaavtrykk

Flere bedrifter har behov for å forstå sitt forbruk av naturressurser – såkalt ressursregnskap. Ikke bare for å vise ansvarlighet, men også for å sikre sin overlevelse. COWI står i spissen for utviklingen av en rekke verktøy som skal møte den voksende etterspørselen.

17.03.2017

Det krever en enorm mengde vann å produsere tøy. Faktisk krever produksjonen av bare én T-skjorte omkring 1400 liter vann, noe som tilsvarer mer enn ti fylte badekar.

Det betyr ikke bare en enorm belastning av miljøet. Det betyr også at tekstilindustrien ville ha vanskelig for å overleve hvis mangelen på vann brer seg, eller vannet kommer på feil tidspunkt og i en utilstrekkelig kvalitet – et scenario som noen steder i verden er kommet tettere på i takt med klimaendringene.

– Bedrifters innsikt i sin påvirkning av miljøet handler ikke bare om å kunne avlegge et pent bærekraftregnskap. Ressursregnskapet har kommet inn i kjernen av flere bedrifters maskinrom som grunnlag for strategiske og økonomiske beslutninger, sier Jesper Karup Pedersen, senior prosjektleder i COWI.

– Å redusere produksjonens miljøavtrykk har ganske enkelt blitt en forretningskritisk parameter for flere bedrifter og deres håndtering av risikoer og muligheter, tilføyer han.

Nye verktøy tilpasset bedrifters virkelighet

Jesper Karup Pedersen står i spissen for et utviklingsprosjekt som har til formål å utvikle en rekke verktøy som bedriftene kan bruke til sitt ressursregnskap; det går kort sagt ut på å sette kroner og ører på ressursforbruket i forbindelse med produksjonen av utvalgte varer.

Prosjektet støttes av COWIfonden og gjennomføres i tett samarbeid med en rekke universiteter og bedrifter i Skandinavia.

– Det er helt avgjørende at verktøyene blir utviklet med utgangspunkt i virksomhetenes virkelighet, sier Jesper Karup Pedersen. – Bare på den måten kan vi sikre oss at verktøyene for alvor skaper verdier.

De involverte bedriftene inkluderer blant annet Egetæpper, Maersk Drilling og Arla Foods, og flere av dem er allerede godt i gang med å samle inn og bruke ressursregnskapsdata i sine forretningsmessige disposisjoner.

For eksempel hadde Arla Foods i 2014 klart å redusere bedriftens klimaavtrykk med 16 prosent siden 2005 tross økende produksjon i perioden. Det skjedde blant annet ved hjelp av effektiviseringer i produksjonens verdikjede, som ble foretatt på bakgrunn av innsamlede ressursregnskapsdata.

Bedre for virksomheten – bedre for miljøet

Men både bedrifter, investorer og myndigheter opplever flere mangler ved de eksisterende metodene, påpeker Jesper Karup Pedersen.

– Mange er tidkrevende og dyre. Dessuten er det ofte uklart for investorer, myndigheter og andre hvilke data som har blitt brukt. Dertil kommer at metodene varierer. Det mangler en felles standard som letter analysearbeidet og gjør det mulig å sammenligne forskjellige bedrifters ressursregnskap, sier Jesper Karup Pedersen. – En annen ulempe med de eksisterende metodene er mange av dem er tidkrevende og dyre.

Likevel er det slik at ressursregnskapet har vist sin verdi, og at flere bedrifter allerede har dratt fordel av det.

Nike er et av selskapene som allerede har fått ned forbruket av naturressurser i produksjonen. For eksempel ved å utvikle en ny metode for farging av T-skjorter uten bruk av vann. Det er ikke bare med på å gjøre virksomheten mindre avhengig av vannressurser – det skåner også miljøet.

– Med den økte etterspørselen etter ressursregnskap fra bedriftenes side ligger alt til rette for at COWI kan komme enda mer på banen med sine bærekraftige løsninger, sier Jesper Karup Pedersen.

– Det krever imidlertid at vi inngår i en tett dialog med universiteter og bedrifter. Vi er nødt til å lære av dem og sammen med dem utvikle verktøy som er transparente, robuste og forholdsvis lette å bruke.

FAKTA

  • Prosjektnavn: 360° innsikt for forretningsbeslutninger – Bruk av ressursregnskap til å treffe velfunderte avgjørelser.
  • Støtte fra COWIfonden: 2 500 000 DKK.
  • Involverte universiteter og høyere læreinstitusjoner: Københavns Universitet (IFRO) og Lunds universitet (IIIEE), og Handelshøjskolen i København, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ålborg Universitet og Århus Universitet.
  • Involvert tenketank: Baltic Development Forum.
  • Prosjektet har en varighet på tre år (1. januar 2016 – 31. desember 2018).

Ta kontakt

Charlotte Holm
Group Media Relations Manager
Group Communication, Denmark

Tel: +45 56401989