Kronikk: Forbrukerne bør ønske seg en julegave fra nettselskapene

Av Bjarne Tufte. Leder for Kraftnett i COWI og 30 års erfaring fra kraftbransjen.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens næringsliv, 08.12.2021

09.12.2021

Fra nyttår møtes forbrukerne av en ny betalingsmodell for nettleien. Dette kan bidra til å øke allerede rekordhøye strømregninger. Hensikten er å motivere til mindre og smartere strømbruk, men forbrukerne trenger mer enn bare pisk.

Vinterens høye strømregninger har for alvor gjort oss bevisste på at strømprisen varierer gjennom døgnet. Prisendringene henger ofte sammen med forbrukstoppene, som på morgenen når alle skal ha kaffe eller på ettermiddagen når induksjonsplata går på.

Nå står en ny modell for nettleien for trappene. Prisen vil fra nyåret beregnes ut fra såkalt månedsmaks, altså det høyeste strømforbruket du hadde i løpet av en time. Dermed kan en time med ubetenksom oppførsel heve prisen på nettleien din for hele måneden. Målet er altså atferdsendring og ikke økte inntekter til nettselskapene.

Skal vi lykkes med elektrifiseringen av samfunnet og en grønn omstilling, er det avgjørende med folks tillit. Når elektrifiseringen nå krever at strømnettet må fornyes, så er det avgjørende at folk ikke bare opplever økte strømregninger. Vi foreslår tre grep for å hjelpe forbrukerne:

1. Ta i bruk smartteknologi som hjelper oss å ta gode forbrukervalg. At forbrukerne blir tvunget til å tenke mer over sitt forbruk er positivt. Samtidig burde vi kunne kreve at nettselskapene og myndighetene gir forbrukerne tydeligere veiledning og hjelp.
   
   I dag møter forbrukerne strømselskapene og andre aktører som smarthus-selskaper i ulike apper. De gir forbrukerne informasjon om forbruket av strøm, men appene burde også varsle oss når vi nærmer oss en effekttopp. Det hjelper ikke med beskjed dagen etter, for da er realitet at nettleien allerede har blitt dyrere for hele måneden.
   
   Teknologiene finnes og kan raskt tas i bruk. Det meldes også at mange aktørene forhåpentligvis vil gjøre dette snart, men det er fortsatt nettselskapene som krever inn nettleien. Dermed burde også de være mer offensive på vegne av forbrukerne. Den norske selskapsstrukturen rundt strøm er komplisert, men slik det er lagt opp nå så tjener nettselskapene mer hvis andre aktører sin veiledning mislykkes. Forbrukernes mål om lavere strømregning burde samkjøres bedre med samfunnet mål om lavere forbruk.
   
   
2. Effektiv bruk av strømnettet. La oss ikke glemme hva den egentlige utfordringen er: Vi har behov for å øke kapasiteten i strømnettet hvis Norge skal elektrifiseres. Men en slik utbedring tar tid og krever store investeringer. Inntil de store grepene er på plass, må nettselskapene ta i bruk teknologi som sikrer at det strømnettet vi har utnyttes mer effektivt. Arbeidet er startet på de større overføringslinjene, men dette må også kunne installeres på de mindre linjene i strømnettet. Batteribanker burde tas i bruk for å utjevne de høyeste effekttoppene. Da unngår man å belaste forbrukernes strømregning unødvendig.
   
   
3. Nettselskapene må ta ledertrøya på. Både forbrukerne og nettselskapene er egentlig i samme båt: Vi må rett og slett sløse mindre strøm. Dette vil redusere behovet for investeringer i strømnettet og nettleien trenger ikke øke unødvendig. Vi får mer igjen for hver krone investert, som er god samfunnsøkonomi. Samtidig er det bra for forbrukerne og helt nødvendig for å lykkes med en grønn omstilling. Da må nettselskapene ta en mer offensiv rolle enn i dag.