NIFU-konferansen: Grønn omstilling krever kompetanseløft og internasjonalt samarbeid

16.06.2023

Hvilken kompetanse trenger vi for å løse klimakrisen? Det var blant spørsmålene som ble diskutert under en panelsamtale om fremtidens kompetansebehov arrangert av NIFU. 

Nylig ble årskonferansen til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) avholdt. Ebbe Lind Kristensen, divisjonsdirektør i COWI, deltok i en panelsamtale om temaet kompetanse for en bærekraftig fremtid. 

– Framtidens arbeidsplasser står overfor komplekse samfunnsutfordringer. Vi skal bygge bærekraftige samfunn, lykkes med grønn omstilling og løse store, komplekse problemer på veien dit. Felles for utfordringene er at de krever kompetent arbeidskraft – og det i store kvanta. Det krever at vi utdanner flere teknologer og ingeniører, samt legger tilrette for å samarbeide på tvers av landegrenser, sier Kristensen. 

Kompetansesprengt

Siden bærekraft er noe som opptar de fleste, fører dette til økt kamp om folka «alle» vil ha. Panelsamtalen diskuterte hva vi kan gjøre med den tilsynelatende begrensede tilgangen på kompetanse.

En fersk NIFU-rapport viser at det i fremtiden vil være stort behov for kompetanse innen en rekke områder. Hvis vi skal lykkes med den grønne omstillingen trenger vi teknisk kompetanse, særlig innenfor IKT og elektrofag og kompetanse innenfor sirkulærøkonomi, digitalisering og bærekraft innen de fleste yrker.

Videre viser rapporten at det vil være behov for kompetanseheving av eksisterende ansatte i retning grønn omstilling, samt at det vil være nødvendig med utenlandsk arbeidskraft.

Kompetansekrav under endring

NAV-direktør Hans Christian Holte, som også deltok i panelsamtalen, pekte på endringer i tilgangen til utenlandsk arbeidskraft som en del av bakteppet. 

–  Situasjonen før pandemien var at Norge, i mange bransjer, baserte seg på utenlandsk arbeidskraft. Det kan vi ikke gjøre i dag. Det skyldes blant annet at endringer i økonomien til mange av landene som hadde arbeidsinnvandrere til Norge har gitt mindre tilførsel av arbeidskraft fra utlandet, sier Holte. 

NAV-direktøren mener at arbeidsgiverne har et stort ansvar når det kommer til inkludering.

–  Man må senke terskelen for hva man krever, og hva man søker etter i en stillingsutlysning. Mange som står utenfor arbeidslivet blir gode arbeidstakere når de får litt tid på seg. Det krever tilpassing, men det kan løses, sier han. 

I samtalen deltok også Heidi Sørensen fra klimaetaten i Oslo kommune. Hun er enig i at arbeidsgivere har mye ansvar, men peker og på politikerne.

–  Vi kan ikke gjøre alle ting samtidig, det er ikke kapasitet og kompetanse til det. Ingen grønn omstilling- eller innovasjonsbedrift er i nærheten av å kunne konkurrere med de betingelsene som offshore kan konkurrere på, annet enn på motivasjon. Summen av dagens politikk er at vi rir to hester samtidig, at vi skal ha verdens største havvindssatsing og samtidig skal fortsette å drive med fossil energi, gjør at vi blir kompetansesprengt, og faren er stor for at det er klimaomstillingen som taper, sier Sørensen.

Kristensen pekte på noen av løsningene som Birgit Farstad Larsen, administrerende direktør i COWI, løftet frem i en kronikk i Dagens Næringsliv 21.mai 2023: Vi må se utenfor egne landegrenser og satse mer på globalt samarbeid. 

–  Én ting er naturligvis å inkludere de som står på kanten av arbeidsmarkedet i dag. Det har vi alle et ansvar for å bidra til. Samtidig må vi utnytte den tilgjengelige kapasiteten og kompetansen som finnes verden over. Det er mange som både har kompetansen og som vil bidra til omstillingen i Norge. Vi må se hvordan vi i større grad kan jobbe på tvers av landegrenser og invitere internasjonal kompetanse inn i norske prosjekter, sier han.

Trenger pådrivere

På spørsmål om hvilken kompetanse de er ute etter, trakk klimaetat-sjefen frem viktigheten av de som ønsker å ta en pådriverrolle.

– De kan faget sitt, og må være villige til å gå inn i en pådriverrolle. De må være gode på å sette seg inn i komplekse utfordringer raskt, og ha relasjonell kompetanse. Om man ikke har det, så kommer vi ikke videre, innleder hun.

Kristensen fortalte om viktigheten av å tenke langsiktig, samtidig som man håndterer de kortsiktige behovene.

–  Vi ser etter den kompetansen vi trenger her og nå, men også den langsiktige kompetansen som handler om hva vi skal gjøre og hvilke utfordringer vi skal løse om 10, 20 og 30 år, sier han. 

Bærekraft som investeringsparameter

Han forteller at måten man tenker business på må endres. Det veletablerte trekløveret «tid, kvalitet og pris» må utvides til å også romme «bærekraft» som et minst like viktig parameter i investeringsbeslutninger, offentlige anskaffelsesprosesser og designutvikling.

Han løftet frem COWIs strategi, FUTURE-NOW, som har tatt tydelige bærekraftsvalg, som et bevis på at tankegangen også gir business.

–  Vi må sikre at unge, dyktige mennesker vi ønsker å ansette, kjenner seg igjen i visjonen og formålet vårt. Vi har tatt et tydelig standpunkt på at vi ikke skal jobbe med fossile prosjekter. Vi skal kunne dokumentere at prosjektene i porteføljen vår bidrar til å flytte samfunnet i en mer bærekraftig retning, sier Kristensen.

Endret intervjuprosess

Når det kommer til rekruttering, har den nye strategien ført til endringer i selve intervjuprosessen, forteller divisjonsdirektøren.

–  Formål, mening og hvordan vi kan flytte oss som bedrift og de kundene vi jobber sammen med i våre prosjekter er viktig. Dialogen i intervjusituasjoner er blitt annerledes og mye mer fokusert i en retning av hvordan vi kan være med å sikre den grønne omstillingen.

Også Sørensen peker på at bærekraft dukker opp i rekrutteringsprosesser hos klimaetaten. 

– De som søker hos oss ønsker å jobbe med klima- og klimagassutslipp. Jeg har ansatt nyutdannede som har tatt utdannelsen sin kun fordi de vil jobbe med klima. Da jeg vokste opp kjente jeg ingen som ble sivilingeniør for å jobbe med klima, nå er det ganske vanlig.

Spørsmålet om hva bærekraftkompetanse egentlig betyr i praksis, dukker opp.

–  Det å ha en grunnleggende forståelse for de utfordringene vi står overfor, både på klima, natur, sosial bærekraft og utviklingskompetanse summerer vel opp det viktigste, sier hun og legger til:

–   Jeg tror hele begrepet rundt grønnvasking er søskenbarnet til en utvikling med mange bærekraftansvarlige. Å få kompetansen inn i kjernevirksomheten og sørge for at de som jobber med det, er de som kan og skjønner bærekraft best, er ekstremt viktig. 

Grønn, men ikke bærekraftig

COWI-direktøren liker å skille mellom «grønn» og «bærekraftig».

–  En av mine yndlingsarkitekter, Jan Gehl, har formulert at «an endless number of green buildings doesn’t make a sustainable city». Det å skjønne sammenhengen mellom enkeltprosjektene er viktig. Vi må se på hvordan vi, med tanke på biodiversitet, natur og mangfold, kan få ned utslipp. Det er ikke et spørsmål om vi kun skal jobbe med det grønne eller det bærekraftige, men vi må tenke helhetlig i alt vi gjør.  

Fredag 2. juni 2023 ble NIFUs årskonferanse avholdt. Panelsamtalen bestod av Ebbe Lind Kristensen fra COWI, Heidi Sørensen fra klimaetaten i Oslo kommune, NAV-direktør Hans Christian Holte og NIFU-forsker Lina Ingeborgrud som var ordstyrer.