Sikkerhet til glede og besvær på COWIs Byfrokost

01.10.2019

En rungende bransjeenighet om økt sikringsbehov i byene våre preget COWIs Byfrokost. Men eiendomsutviklerne frykter butikkdød om ikke mer byintegrerte løsninger kommer på plass.

COWIs siste Byfrokost stilte spørsmålet "Sikker og levende by – er begge deler mulig" til sikkerhetsbransjen, eiendomsutviklere og arkitekter. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med Norsk sikkerhetsforening.

Sikkerhet og byutvikling har hatt et betydelig fokus de siste årene, men det er fortsatt et uutnyttet potensial i skjæringspunktet mellom de to feltene, sier Tom Hermansen, leder av COWIs Senter for risikoreduserende design.

– Dette gir mange og økende behov og helt nye muligheter som vi sammen må løse på tvers av sektorer og bransjer. Vi ser en økt etterspørsel etter sikkerhetskompetanse integrert i byutviklingen. Det er en av de største – og mest spennende – utfordringene bransjen vår står overfor, sier Tom Hermansen.

– Butikkene taper på synlig sikring

Carl Erik Krefting fra Søylen Eiendom eier og utvikler 22 tomter i Oslo sentrum. Flere av disse er nabo med både Regjeringskvartalet og Stortinget. Noen ble også rammet av terroren 22.juli, og påfølgende synlige sikringstiltak. Andre tomter er berørt av endringer i Kongensgate som følge av at Stortinget flyttet inn i årsskiftet 2011-2012.

Krefting var svært tydelig på at de synlige sikringstiltakene, blant annet pullerter, blomsterpotter og øvrig veisperring, har påvirket omsettingen og besøkene i næringseiendommene hans.

– Akersgata var et sted hvor mange av de fine butikkene lå. Så sperret Stortinget av omtrent hele området. Stat og kommune har valgt å ikke sikre fasader, men har stengt gatene, sa Krefting.

Sammen med Pål Henrik Kristiansen fra Promenaden har han samlet besøksstatistikk og omsetningstall. Omsettingen i deres butikker gikk ned 10 prosent fra 2011 til 2012 etter at områder ble stengt etter 22.jui, og videre gikk omsettingen ned 13 prosent etter at departementet flyttet inn i nabolaget.

– En levende by er en by som brukes 24/7. En levende by er en trygg by, i sterk kontrast til samfunnsikkerhet som holder folk unna. Vi gårdeiere taper penger, men samfunnet taper også. Det gir redusert byliv og steder for folk å ferdes. Men det blir også mindre sikkert – småkriminaliteten øker i gater der det er sperret av, sa Krefting.

– Sikringstiltak må tilføre byrommet noe

Krefting viste til Nytt Regjeringskvartal som et godt eksempel, der det jobbes med integrerte, bylivsfremmende løsninger. På Byfrokosten presenterte Louise Fiil Hansen fra Team Urbis/SLA sikkerhetstiltakene på regjeringskvartalet samt filosofien bak dem.

– Sikkerheten har, på godt og vondt, vært grunnfundamentet for dette prosjektet. Om man ser skisser av regjeringskvartalet fra flyfoto skjønner man hvor sentralt og stort Regjeringskvartalet er. 75 meter fra byggene skal det ikke være ordinær trafikk, noe de ytre perimeterne som skal sørge for. Oppgaven vår er å sørge for at vi fletter dette området godt inn i den helhetlige byen.

Illustrasjon av et nytt bylandskap med integrerte sikringstiltak ved Nytt regjeringskvartal. Illustrasjon: Team Urbis/SLA

Det er ikke mulig å ha butikker på bakkeplan i Regjeringskvartalet. Det har det heller ikke vært tidligere. Friis Hansen frykter likevel ikke at en "butikkfri sone" skal gjøre området lukket.

– I tillegg til den nye Regjeringsparken, vil det nye regjeringskvartalet også skape et nytt snitt i byen gjennom Hammersborggata. Denne gaten er kanskje Oslos styggeste område i dag. Her vil det komme et lokk over veien, som blir en ny sone der man kan bevege seg over. Det er en forpliktelse i prosjektet at den også rommer en byreparasjon, som dette er et eksempel på.

Kan måle byers resiliens

Men kan man måle om en by virkelig er sikker? Det har Anita Øren fra SINTEF og hennes forskningsteam jobbet med å finne svar på. På Byfrokosten presenterte hun resultater fra EU-forskingsprosjektet, "SmartResilience", der målet var å skape en holistisk metode for å vurdere kritisk infrastrukturs resiliens.

– Man må se på resiliens som evnen til å i etterkant av uønskede hendelser lære av dem – og til å kanskje bli enda bedre. I prosjektet vårt jobbet vi med rundt 20 aktører som sammen har kommet opp med ulike indikatorer og ulike trusselbilder.

At det meste i dag er på nett, kan gi økt sårbarhet, men det kan også brukes i sikringen av objekter og byer, sa Øren.

– At mange operatører overvåker sine systemer gir oss også mulighet til å bruke dataen for å måle resiliensen. Vi har smart, kritisk infrastruktur rundt oss, og trenger derfor smarte indikatorer som kan gi oss et bilde på infrastrukturens totale resiliens.

Bærekraft og kampkraft hånd i hånd

Til sist dro Tom Hermansen, leder i COWIs Senter for risikoreduserende design, paralleller mellom bærekraftig bytiltak og sikringstiltak. Etter å ha jobbet " et helt liv i Forsvaret" begynte han i COWI hvor fokuset var på byliv, infrastruktur og byutvikling.

Det naturlige for ham ble da å se på hvordan bærekraftig byutvikling og sikkerhet kan spille sammen.

Innleggsholderne på Byfrokost, fra venstre: Carl Erik Krefting, Tom Hermansen, Louise Fiil Hansen, Pål Henrik Kristiansen og Anita øren.

– En sikker by skal ha mye av det samme som militærbaser, men skal ha økt livskraft fremfor kampkraft. Og viktigst er kanskje å unngå evakuering av 600.000 mennesker. Bilfritt byliv reduserer trusler fra kjøretøy. Lokal mat sikrer tilgang. Og plusshus har et enormt potensial. I tillegg til å produsere sin egen energi kan plusshus i fremtiden være ytterligere selvforsynte, bruk av omluft som gjør at de ikke trues av luftforurensinger, for eksempel ved større branner. I tillegg er ombruk av spillvann viktig – en by vil stoppe hvis man ikke får ut bruntvannet. At et hus er selvgående gjør at man kan bli i huset, noe som hindrer evakueringsbehov, sa Hermansen.

Frihet under ansvar med ny sikkerhetslov

Karianne Hansen, statssekretær for samfunnssikkerhetsministeren, holdt også en tale om hva den nye sikkerhetsloven vil bety for bransjen.

– Den nye loven skal bidra til bedring av norsk sikkerhet. Den er en mer helhetlig og funksjonell tilnærming til sikkerhet enn loven vi hadde tidligere.

Hun forklarte at virksomheter som blir underlagt loven får et større ansvar for å selv gjennomføre sikringen enn tidligere.

– Dette skal gi virksomhetene frihet til å velge løsningene selv. Men friheten og fleksibiliteten gir også et ansvar. Det er også virksomhetenes ansvar å utvikle tiltak i takt med endringer i trusselbildet. 

Hun visualiserte den nye loven med å si at der det tidligere ble stilt krav til antall låser på døren, er kravet nå at døren ikke skal kunne åpnes. Hvordan dette løses, er opp til virksomhetene selv.

– Den nye loven skal sette bransjen bedre i stand til å lykkes sammen, på tvers av private og offentlige aktører. Den nye tilnærmingen krever at bedriftene selv vet hva de må gjøre. Dette krever stor hjelp fra sikkerhetsmiljøene, sa Hansen.