Smartbyens spinndoktor

Tidligere Oslo-politiker Rina Brunsell Harsvik (48) mener at mange av byutviklingsprosjektene som skapte størst debatt ved millenniumskiftet fortsatt ville vært kontroversielle i dag. Nå skal hun gjøre smartbytenking til hverdagskost for norske byer og kommuner.

Nylig startet i rollen som rådgiver innenfor bærekraftig byutvikling i rådgivingsselskapet COWI.

Hvordan kan autonome vareleveringroboter bedre logistikken og redusere driftskostnader i byer? Hvordan kan vi bygge nullsutslippsnabolag når boligene er for høye til å være selvforsynte med solenergi? Spørsmålene hun jobber med i dag er ganske annerledes fra debattene hun førte i rådhuset ved millenniumskiftet, da hun var leder i byutviklingskomiteen i Bystyret i Oslo.

Hun er ikke redd for høye ambisjoner.

– Høye ambisjoner vil alltid innebære en risiko for å tråkke på noen tær. Og så er det noen tilfeller hvor vi tråkker på alle tær, ler Harsvik.

Politisk ilddåp i Bjørvika

Trolig er det få som besitter en så bred erfaring innen by- og eiendomsutvikling fra ulike sider av bordet som Rina. Hun fikk øynene opp for byutvikling allerede som statsvitenskapsstudent på Blindern, hvor planen var å ta miljø som mellomfag. Men så sluttet den eneste foreleseren i miljøfaget, og hun ble slukt EU-kampen henne. Da den var vunnet, var hun klar for arbeidslivet.

Etter noen år som informasjonssjef og prosjektleder gjorde Arbeiderpartiet i Oslo det klart at de hadde andre planer for henne. De ville ha henne som heltidspolitiker, som nestleder for Byutviklingskomiteen i Bystyret i Oslo.

Året var 1999. Foran henne stod hennes ilddåp i politikken: Utviklingen av Bjørvika.

– På den tida var det blant de mest kontroversielle byutviklingsprosjektene i Norge. Det lå vel rundt 50.000 underskrifter ute mot Barcode. Utviklingen av Bjørvika ble kalt det største byutviklingsprosjektet i Norge på 100 år. Det som var nytt var at det var så mye som skulle utvikles på kort tid, forteller Harsvik.

Det var også da bred politisk enighet om at det skulles bygges høyt og tett rundt T-banens linjer og kollektivknutepunktene.  Men da de konkrete prosjektene skulle realiseres, kom protestene.

– Selv skulle jeg gjerne sett enda høyere bygg og utnyttelse i Bjørvika. Det er interessant å se at man stiller de samme spørsmålene i dag når nye områder skal utbygges. Men hadde vi da foreslått det som i dag foreslås på Skøyen, hadde alt garantert blitt skrinlagt, sier Harsvik.

Spekulanter og nye eierskapsformer

Kompromisser på bakkeplan og lameller for havutsikt ble deler av svaret for Bjørvika. Likevel har man fortsatt ikke funnet alle svar og løsninger på spørsmålene de kanskje jobbet mest med: Hvordan skal vi løse de demografiske utfordringene? Og hvilke deler av byen bygges for hvem?

Særlig det siste spørsmålet har engasjert Harsvik. Som ekte groruddalsjente, vokst opp i et politisk hjem på Kalbakken og Lindeberg, var hun tidlig engasjert i hvordan boligprising, eierformer og sosiale strukturer påvirker byene våre. Det er også tilbakevendende spørsmål i Obos-styret som hun sitter i i dag.

– Man får ikke utbyggerne til å selge rimeligere, for da kjøper spekulantene opp. Løsningen for Bjørvika ble leiemarkedet – da ville ikke priseskaleringene bli så store. Denne utfordringen er global, og viktigheten av å finne gode svar vokser i takt med urbaniseringen. Ingen har funnet svaret på hvordan man kan bygge billige boliger uten at spekulanter stikker av med inntjeninga ennå. I mellomtiden kan vi finne løsninger for de unge gjennom leie for eie, og for de eldre. Det som er sikkert er at homogene områder sjelden skaper godt byliv. Det ser vi på begge sidene av skalaen i Oslo, vi må mikse mer, sier Harsvik.

Nullutslipp og selvkjørende biler

Fra kontoret i 7. etasje på Rådhuset opparbeidet hun seg en betydelig portefølje av byutviklingsprosjekter: Barcode, Bjørvika, Tjuvholmen, Sørenga, Fjordby-diskusjonen, Ensjø, Groruddalen.

Etter åtte år i bystyret, som nestleder og leder for Byutviklingskomiteen, bestemte hun seg for å prøve kommunikasjonsbransjen, hvor hun ble værende i 10 år. Her jobbet hun blant annet som kommunikasjonsdirektør i Entra Eiendom og Forsvarsbygg.

Så kom hun over noen av COWIs byutviklingsprosjekter på nett, Sollihøgda Plussby, blant annet. Etter en prat med Janne Walker Ørka, COWIs markedssjef for Bærekraftig byutvikling, skjønte hun at det var en match.

I løpet av sine første uker i COWI var hun i gang med workshops og medvirkningsprosesser for Vippetangen og Oslo havn, samtidig som hun jobbet med videreutviklingen av flere av selskapets smartbyprosjekter.

– Ambisiøse prosjekter og komplekse utfordringer trigger folk i COWI. Ingeniører blir jo fort vant til å tenke på hva oppdragsgivere vanligvis vil ha. Når vi etterspør konsepter for nullutslippsnabolag (ZEN) for eksempel, blir de ordentlig gira. I tillegg er det ekstra gøy at COWI har vært så tidlig ute med mobilitets- og arealplaner som legger til rette for selvkjørende biler, og utvikling av elementer for plussby i konkrete prosjekter. Det er verdifullt å kunne ta disse prosjektene med inn i kundemøter. Kundene ser at vi både tenker langsiktig og på hvordan ulike plussbykonsepter konkret kan løses, sier Harsvik.

Miljø og byutvikling må samkjøres

Noe av det som trigget Harsvik mest med COWI, var hvordan miljø og byutviklinger en naturlig del av hele organisasjonen – i transport og bygninger, så vel som i vann og avløp og industri. Miljøtenkingen er ikke lenger forbeholdt de rene miljøfagene, noe hun opplevde at kunne være en utfordring da hun var aktiv som byutviklingspolitiker.

– Mange snakker om at de kombinerer miljø og byutvikling, fordi de henger så tett sammen, men det er få som virkelig gjør det. COWIs modell gir mye større gjennomslagskraft, og øker sjansene for realisering betydelig. Det er spennende å følge utviklingen av byutviklingsfaget gjennom COWI, forklarer Harsvik.

For smartby-prosjekter vektlegger hun at siloer må brytes ned: Samarbeid mellom ulike fag og organisasjoner er avgjørende for å lykkes med å gjøre smarte byer og nullutslippsamfunn til en naturlig del av planarbeidet til norske byer og kommuner.

Harsvik forteller at hun stadig oftere møter krav til nye samarbeidsformer og samarbeid på tvers av organisasjoner i anbudsdokumenter. Det mener hun at er en forutsetning for å lykkes.

– Vi deler i større grad kunnskap, og samarbeider på tvers av sektorer og fagmiljøer. Dette er et svært godt tegn for utviklingen av fremtidens smarte og bærekraftige byer, sier Harsvik.

Fakta

  • Navn: Rina Brunsell Harsvik (48)
  • Bosted: Oppvokst i Groruddalen, bosatt i Oslo.
  • Stilling: Seniorrådgiver i Bærekraftig byutvikling i COWI
  • Har tidligere vært kundeansvarlig for noen av landets største eiendomsutviklere i Gambit Hill & Knowlton, konstituert kommunikasjonsdirektør i Entra Eiendom, kommunikasjonsdirektør i Forsvarsbygg og leder av avdeling for selskaps- og myndighetskontakt i MSLGROUP.
  • Har erfaring fra styreverv i blant annet Arkitekthøyskolen i Oslo, OBOS styre, Bolig- og planforeningen i Oslo, Oslo Teknopol og bedriftsforsamlingen i Sporveien.

Ta kontakt

May Kristin Haugen
Kommunikasjonsdirektør
Communication NO

Tel: +47 97745057