Transporten må bli grønn og smart. Fortsetter vi som før kommer byen til å kveles av trafikk og veiarealer.
Drammen må investere i smarte og grønne mobilitetsløsninger for ikke å ende opp som køby.
I sommer tar COWI et tilbakeblikk på noen av årets kronikker som berører bærekraftig byutvikling. Denne kronikken var opprinnelig publisert i Drammens Tidende.
« Drammen». Bare byens navn har en vakker klang for oss som er opptatt av byutvikling og samfunnsutvikling.
Drammen er de norske byers svar på den stygge andungen som ble til en svane. Askeladden som mot alle odds vant prinsessen og halve kongeriket. For oss som jobber med byutvikling er transformasjonen Drammen har gått gjennom er helt fantastisk å bevitne.
Nå står byen ovenfor nye utfordringer innenfor byutvikling. Denne gangen er ikke Drammen lenger Askeladden, men stiller på startstreken som Petter Northug.
PÅ FJORDKONFERANSEN for kort tid tilbake hørte vi blant annet om Drammens vekstambisjoner med opp mot 50.000 nye innbyggere, og 25.000 nye arbeidsplasser i utviklingsprosjektene på Lierstranda, Travbanen, Sundland, Gulskogen, Tangen og Øvre Bragernes. Det er slett ikke usannsynlig at 50.000 vil velge Drammen framfor andre byer på det sentrale Østlandet.
Det bringer oss til den aller mest premissgivende faktoren i byutvikling: Hvordan skal disse menneskene transportere seg?
DERSOM DE nye innbyggerne reiser på samme måte som dagens drammensere er det ingen tvil om at det vil bli mye kø i byen. COWI har gjort beregninger i forbindelse med Buskerudbypakke 2 som viser at biltrafikken og køene øker vesentlig, til tross for ny bomring og økt frekvens på kollektivtrafikken.
For at den videre utviklingen av Drammen skal bli like vellykket som transformasjonen byen har gått gjennom, er det helt nødvendig å tenke helt nytt. Transporten må bli grønn og smart. Fortsetter vi som før kommer byen til å kveles av trafikk og veiarealer. Fortsetter vi som før kan Drammen igjen bli købyen.
HELDIGVIS ER vi nå inne i et paradigmeskifte innen transport og byutvikling.
Vi befinner oss i startgropa på en teknologisk revolusjon innen mobilitet: selvkjørende biler og busser, elsykler, kassesykler, Segways, sparkesykler med elmotor, nabobil, bilpooler etc.
Drammen kan bli den byen som først nyttiggjør seg av innovasjonen og teknologien og sørger for at smart mobilitet gjør byen bedre å bo i.
Jeg har seks ideer som kan bidra til å binde det nye tyngdepunktet på Brakerøya sammen med sentrum og skape en by med mindre kø.
1. Elektrisk elvemetro som forbinder jernbanestasjonen og sykehuset, med forlengelse til Union brygge, Tangen, Lierstranda, mm. En moderne elferje kan kjøre i 30 knop, på luftputer slik at den ikke skaper bølger.
2. Bybane som betjener forbindelsen mellom Bragernes og sykehuset, med forlengelse i begge retninger. En bybane kan gå på skinner eller hjul, være stor eller liten, med eller uten sjåfør, men den må ha egen trasé.
3. Ny bybru i øst som gir plass til kollektivtrafikk, utrykningskjøretøy, gående og syklende.
4. Norges beste sykkelveinettverk, det er flatt langs elva, og med elmotor er stigningen opp til åssidene ikke noe problem. Sykling er mobilitetens kinderegg, det er bra for lommeboka, helsa og miljøet.
5. Strandveien bør gis til de myke trafikantene.
Når plassen nærmest elva frigjøres for biler gir det mulighet for folkelivet å flytte inn.
6. Selvkjørende biler inn som en del av kollektivtilbudet, slik at kollektiv kan ha høy komfort for dem som er villig til å betale for det.
Er dette urealistisk, vanskelig å få til? Det er ikke lett. Men Drammen er byen som har fått til utrolige ting tidligere, og hva er alternativet?
En duplisering av dagens veinett og en enda gråere, skitnere og mer bråkete barriere mellom Lierstranda og sentrum?
En tunnel på en mil koster ca. 4 milliarder kroner, eller like mye som et halvt sykehus. Det må investeres i infrastruktur i Drammen, og da er det vel bedre å gjøre det på løsninger som samtidig skaper en attraktiv by istedenfor å sverge til gårsdagens løsninger?
Dersom det ikke finnes gode måter å reise mellom sentrum og sykehuset på er jeg redd Erling Dokk Holm har rett i at utviklingen vil drenere Drammen sentrum for liv og at gågatene og parkene gjør bedre nytte for seg som parkeringsplasser.
Et effektivt, attraktivt, smart og grønt mobilitetstilbud må på plass dersom Drammen skal lykkes med det neste store byutviklingsskrittet.
Nå er det opp til beslutningstakerne å ta de nødvendige grepene før det er for sent og byen blir tvunget til å bruke verdifullt areal på flere veier og kryss.
I sommer tar COWI et tilbakeblikk på noen av årets kronikker som berører bærekraftig byutvikling. Denne kronikken var opprinnelig publisert i Drammens Tidende.
« Drammen». Bare byens navn har en vakker klang for oss som er opptatt av byutvikling og samfunnsutvikling.
Drammen er de norske byers svar på den stygge andungen som ble til en svane. Askeladden som mot alle odds vant prinsessen og halve kongeriket. For oss som jobber med byutvikling er transformasjonen Drammen har gått gjennom er helt fantastisk å bevitne.
Nå står byen ovenfor nye utfordringer innenfor byutvikling. Denne gangen er ikke Drammen lenger Askeladden, men stiller på startstreken som Petter Northug.
PÅ FJORDKONFERANSEN for kort tid tilbake hørte vi blant annet om Drammens vekstambisjoner med opp mot 50.000 nye innbyggere, og 25.000 nye arbeidsplasser i utviklingsprosjektene på Lierstranda, Travbanen, Sundland, Gulskogen, Tangen og Øvre Bragernes. Det er slett ikke usannsynlig at 50.000 vil velge Drammen framfor andre byer på det sentrale Østlandet.
Det bringer oss til den aller mest premissgivende faktoren i byutvikling: Hvordan skal disse menneskene transportere seg?
DERSOM DE nye innbyggerne reiser på samme måte som dagens drammensere er det ingen tvil om at det vil bli mye kø i byen. COWI har gjort beregninger i forbindelse med Buskerudbypakke 2 som viser at biltrafikken og køene øker vesentlig, til tross for ny bomring og økt frekvens på kollektivtrafikken.
For at den videre utviklingen av Drammen skal bli like vellykket som transformasjonen byen har gått gjennom, er det helt nødvendig å tenke helt nytt. Transporten må bli grønn og smart. Fortsetter vi som før kommer byen til å kveles av trafikk og veiarealer. Fortsetter vi som før kan Drammen igjen bli købyen.
HELDIGVIS ER vi nå inne i et paradigmeskifte innen transport og byutvikling.
Vi befinner oss i startgropa på en teknologisk revolusjon innen mobilitet: selvkjørende biler og busser, elsykler, kassesykler, Segways, sparkesykler med elmotor, nabobil, bilpooler etc.
Drammen kan bli den byen som først nyttiggjør seg av innovasjonen og teknologien og sørger for at smart mobilitet gjør byen bedre å bo i.
Jeg har seks ideer som kan bidra til å binde det nye tyngdepunktet på Brakerøya sammen med sentrum og skape en by med mindre kø.
1. Elektrisk elvemetro som forbinder jernbanestasjonen og sykehuset, med forlengelse til Union brygge, Tangen, Lierstranda, mm. En moderne elferje kan kjøre i 30 knop, på luftputer slik at den ikke skaper bølger.
2. Bybane som betjener forbindelsen mellom Bragernes og sykehuset, med forlengelse i begge retninger. En bybane kan gå på skinner eller hjul, være stor eller liten, med eller uten sjåfør, men den må ha egen trasé.
3. Ny bybru i øst som gir plass til kollektivtrafikk, utrykningskjøretøy, gående og syklende.
4. Norges beste sykkelveinettverk, det er flatt langs elva, og med elmotor er stigningen opp til åssidene ikke noe problem. Sykling er mobilitetens kinderegg, det er bra for lommeboka, helsa og miljøet.
5. Strandveien bør gis til de myke trafikantene.
Når plassen nærmest elva frigjøres for biler gir det mulighet for folkelivet å flytte inn.
6. Selvkjørende biler inn som en del av kollektivtilbudet, slik at kollektiv kan ha høy komfort for dem som er villig til å betale for det.
Er dette urealistisk, vanskelig å få til? Det er ikke lett. Men Drammen er byen som har fått til utrolige ting tidligere, og hva er alternativet?
En duplisering av dagens veinett og en enda gråere, skitnere og mer bråkete barriere mellom Lierstranda og sentrum?
En tunnel på en mil koster ca. 4 milliarder kroner, eller like mye som et halvt sykehus. Det må investeres i infrastruktur i Drammen, og da er det vel bedre å gjøre det på løsninger som samtidig skaper en attraktiv by istedenfor å sverge til gårsdagens løsninger?
Dersom det ikke finnes gode måter å reise mellom sentrum og sykehuset på er jeg redd Erling Dokk Holm har rett i at utviklingen vil drenere Drammen sentrum for liv og at gågatene og parkene gjør bedre nytte for seg som parkeringsplasser.
Et effektivt, attraktivt, smart og grønt mobilitetstilbud må på plass dersom Drammen skal lykkes med det neste store byutviklingsskrittet.
Nå er det opp til beslutningstakerne å ta de nødvendige grepene før det er for sent og byen blir tvunget til å bruke verdifullt areal på flere veier og kryss.
Ta kontakt
May Kristin Haugen
Head of Communication
Communication NO, Norway
Tel:
+47 97745057
mkha@cowi.com