Veiprising bør erstatte dagens bompenger

Av: Øystein Berge, samfunnsøkonom og seniorkonsulent i COWI

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen / Midtnorskdebatt

19.10.2020

Veiprising er bedre enn bompenger. Det er ikke en politisk påstand, men noe som er godt forankret i fagmiljøene. Veiprising er mer rettferdig, mer presist og et bedre verktøy for myndighetene.

Debatten om veiprising har blusset opp igjen. Og, som vanlig, blandes det inn i en debatt om hvor høye avgiftene for veibruk skal være. Om avgiftene dobles eller halveres, vil veiprising uansett være bedre enn bompenger. Problemet med dagens plassering av bomstasjoner er at de rammer skjevt og urettferdig.

I dag kan noen som bor i nærheten av en bom risikere å betale avgift selv ved en relativt kort tur. Andre kan slippe helt på en langtur mellom to bomstasjoner. Dette er åpenbart ikke effektivt dersom målet er reduksjon i antall kjørte kilometer.

Tradisjonelt har bompenger blitt brukt til å finansiere veiutbygging. I større byområder er det i stadig større grad benyttet til å finansiere kollektivtransport og som middel til å begrense biltransport. 

Bilisme har det som kalles negative eksternaliteter, det vil si negative effekter som bilisten selv ikke tar fullt innover seg når hen velger å benytte bilen. Dette kan være miljøkonsekvenser, i form av lokal luftforurensing og CO₂-utslipp, det er kødannelse på grunn av kapasitetsbegrensninger i veinettet, det er støy og det er store arealinngrep. Spesielt i byer er areal et knapt gode, og vi benytter enorme arealer til infrastruktur for bilistene.

Prinsippet om at de som benytter veien er med på å betale drift og investeringer er veletablert. Utgifter til samferdsel i statsbudsjettet er økt med over 80 prosent siden 2013, samtidig har det vært betydelig nedgang i bilrelaterte avgifter. Ambisjonene i Nasjonal Transportplan tilsier store budsjetter i mange år fremover. En stor del av dette skal finansieres av brukerne.

At bilistene også er med å finansiere kollektivtransport gir mening. For hver person som velger kollektiv eller sykkel fremfor bil, frigjøres plass på veien slik at de som kjører får mindre kø. Uten kollektivtransport i byene ville veisystemet kollapset, og ingen ville kommet frem. Og her passer det seg å minne om at et dobbelt t-banesett som kjører i Oslo kan ha over 900 mennesker om bord i rushtrafikken, og det gjennomføres i gjennomsnitt omtrent 330 000 reiser med t-banen – hver dag – i Osloregionen. Dagens bilister skal være veldig glade for at såpass mange velger andre reisemetoder enn dem selv.

Og da er det jo veldig vilkårlig at dette kun skal betales av de som mer eller mindre tilfeldig passerer en bomstasjon. I Oslopakke 3 er det forsøkt å bøte på denne skjevheten med å sette opp en rekke nye bomstasjoner, slik at flere reiser blir underlagt bompenger og dermed får flere med på spleiselaget. Men denne løsningen er halvveis. Langt bedre ville det vært med veiprising, der du faktisk betaler for hver kilometer du kjører, uavhengig av hvor bomstasjonene befinner seg. Da vil alle brukere belastes rettferdig, og vi slipper at bilistene tilpasser seg bomstasjonene ved å ta valg de ellers ikke ville ha tatt.