Tre forutsetninger for å lykkes med smarte byer

23.01.2018 / Janne Walker Ørka

Markedet for globale smartby-løsninger forventes å utgjøre nesten 1,56 billioner amerikanske dollar innen 2020. Hvis en nasjon skal bli ledende i dette markedet, er vi avhengig av ambisiøse lokale myndigheter, nye samarbeidsmodeller og knusing av siloer.

Det globale smartby-markedet er enormt. Vi kan forvente at det vil utgjøre 1,56 billioner amerikanske dollar bare i perioden 2015 til 2020, ifølge Frost & Sullivan.

Verdens største konferanse på dette feltet, Smart City Expo World Congress, ble arrangert i november 2017 i Barcelona.

Innovasjon Norge har utpekt smarte byer som et av seks mulighetsområder for bærekraftig økonomisk vekst i Norge, og tok med seg rekordmange norske kommuner og bedrifter for å vise frem de beste norske løsningene innenfor utvikling av smarte byer.

COWI var en del av den norske delegasjonen.

Etter uken i Barcelona mener vi tre faktorer vil være avgjørende for at en nasjon skal lykkes som internasjonal eksportør av smarte byer. 

1. Vi trenger ambisiøse kommuner med investeringsvilje

Skandinaviske kommuner var godt representert ved Smart City Expo. De fleste var der fordi de er i ferd med å utvikle en smartby-strategi for sin kommune, eller fordi de planlegger å gjøre det i nær fremtid. De anser dette som nødvendige investeringer som de vil høste gevinster av i fremtiden.

Dette er imidlertid langt fra tilfellet for alle byer og kommuner. Mange er skeptiske til å satse på prosjekter som potensielt kan renne ut i sanden som rene visjoner. 

Vi er fortsatt ved startstreken for innfasing av helhetlige smartby-løsninger i Skandinavia.

Men også pilotprosjekter har positive bivirkninger. Bedrifter tiltrekkes av byer som satser på innovasjon.

Kommuner som lykkes med å tiltrekke seg de klokeste hodene ved å vise seg som fremoverlente og investeringsvillige, vil få et kompetanseforsprang i omstillingen mot å bli en smartere by. 

Bedrifter tiltrekkes av byer som satser på innovasjon.
Janne Walker Ørka

2. NYE SAMARBEIDSMODELLER MÅ KNUSE SILOENE VÅRE

Vi har mange svar på hvordan fremtidens byplanlegging vil se ut, med smarte vann- og avfallshåndteringssystemer, mikroterminaler, grønne og intelligente mobilitetsløsninger og lokal fornybar energiproduksjon.

Deling av kunnskap og samarbeid er grunnleggende for å få samspillet i den smarte byen til å fungere. Verken lokale myndigheter, ingeniører eller byplanleggere kan drive disse prosjektene alene.

Smartbyens rollesammensetting gjør byutviklingsfaget mer komplekst enn det noensinne har vært. Realisering av prosjektene vil på sikt kreve nye investerings- og eierskapsformer.

Skal det silofrie samfunnet lykkes på tvers av akademia, næringsliv, myndigheter og lokalsamfunn, trenger vi nye samarbeids- og forretningsmodeller.

Det vil trolig kreve mer tillit enn hva vi er vant med fra tradisjonelle markedsmodeller, og offentlig privat samarbeid (OPS) vil spille en større rolle. Solide referanseprosjekter som reduserer barrierer og usikkerhet knyttet til OPS, vil være nødvendig for å lykkes.

En endring i samhandlings- og forretningsmodellene vil trolig kreve mer tillit enn hva vi er vant med fra tradisjonelle markedsmodeller, og offentlig privat samarbeid (OPS) vil spille en større rolle.
Janne Walker Ørka

Silomentalitet finnes imidlertid ikke bare mellom sektorer. Det finnes også internt i kommunen.

For kommunenes del er en egen smartby-plan ikke nødvendigvis den mest effektive siloknuseren; smartby-strategien kan bli en egen silo – en egen parallellsfære som faller utenfor eksisterende kommunedelplaner.

Risikoen er da at de gode ideene og sammenhengende løsningene får en svært lang veg å gå for å bli realisert.

3. VI TRENGER GODE REFERANSEPROSJEKTER

Hvis vi skal bli troverdige eksportører av smartby-løsninger, trenger vi mer enn visjoner – vi må også levere konkrete resultater.

Hos byene og kommunene vi møtte i Barcelona, skortet det ikke på viljen. Klarer de å omsette denne viljen til handling, vil de også bli en attraktiv leverandør av løsninger på verdensbasis. 

COWI-teamet presenterte sitt eget smartby-konsept, «Sollihøgda Plussby», under Smart City Expo. 

Den første byen i Europa som produserer mer energi enn den bruker

«Sollihøgda Plussby» er et ambisiøst miljøprosjekt som skal styrke Osloregionens fremtid. Den foreslåtte plasseringen er i dag et ubebodd skogområde, men målet er å skape den første byen i Europa som er planlagt og prosjektert ved hjelp av miljø- og smartteknologi helt fra bunnen av. 

Byen, som vil ha plass til 30 000 innbyggere og skape 15 000 arbeidsplasser, vil bli Europas første «plussby». 

En «plussby» er en by som produserer mer energi enn den bruker. Den vil bli utviklet med dagens kunnskap om klimaendringer, og om hvordan vi kan skape nullutslippssamfunn i fremtiden.

Visjonen har fire byprinsipper

1. Smart by og transport

Bykjernen og knutepunktet vil være omgitt av en høy tetthet av bolig- og kontorbygg. På Sollihøgda vil de mest samfunnsnyttige transportmetodene bli prioritert, med best fremkommelighet for de som går, sykler og reiser med buss eller tog. Prosjektet omfatter også selvkjørende busser og godstransport, samkjøring og bysykler. 

Lastebiler vil være forbudt i nabolagene, og vi vil minimere avfall og bruke et moderne, sentralt avfallssugesystem til innsamling og kildesortering.

2. Plussenergi

En by som produserer mer energi enn den bruker. Ren og fornybar energiproduksjon skal distribueres og lagres gjennom smarte mikronett. Nullutslippsbygg og intelligente moblitetsløsninger vil gi et betydelig mindre karbonavtrykk og lavere energibehov. 

3. Destinasjon: Friluftsliv

Byen blir en inngangsport til skogen og et reisemål folk har lyst til å besøke. Det vil gå skispor og sykkelløyper rett fra togstasjonen, og alle innbyggere vil bo høyst 200 meter fra marka.

4. Sirkulærøkonomi

Nullutslippssamfunnet er inspirert av naturlige økosystemer hvor det ikke finnes avfall – alt er en ressurs. Vi vil utvikle løsninger hvor den tekniske verden kan lære av de biologiske systemene, hvor alt vil sirkulere og gjøre oss mindre avhengige av ikke-fornybare råvarer. 

En av nøkkelfaktorene for å lykkes er at vi også får på plass et sterkt samarbeid mellom myndigheter, universitets- og forskningssektoren, investorer, næringsliv og lokalsamfunnet, med den såkalte penta helix-modellen som utgangspunkt. Gjennom dette samarbeidet vil vi utvikle smarte og bærekraftige løsninger basert på sunn prosesstyring og design thinking-metodikk.

Mer om prosjektet www.sollihogdaplussby.no.

Byer er den største motoren for produktivitetsvekst 

All nødvendig teknologi er der allerede, den politiske viljen er der på papiret, og ambisjonene til eiendomsutviklerne er skyhøye. Først når vi har fått på plass et samarbeid mellom lokale myndigheter, næringsliv og akademia, politikerne er blitt enige, og investeringene er i boks, kan vi imidlertid gå fra visjon til virkelighet.

Byene våre er den største motoren for produktivitetsvekst. Samtidig utgjør de en enorm trussel mot klimaet slik de bygges i dag.

Vi mener at en forutsetning for å lykkes er å legge til grunn helt nye prinsipper når vi bygger byer for fremtidige generasjoner. Først når disse prinsippene går fra visjon til virkelighet – gjennom investeringsvilje, nye samarbeidsmodeller og knusing av siloer – kan smarte byer bli en viktig eksportvare og skape et smartere, mer bærekraftig samfunn.

Hvordan kan Norden bidra til å bygge fremtidens byer?

Video: Nordic Innovation og CPH Film Norway