Fra energiforbruker til energileverandør

1. august gikk vi tom for årets naturressurser. Det betyr at resten av året bruker vi ressurser som jorden trenger mer enn ett år på å gjenopprette. Klimagassutslippet og energibehovet vårt øker hvert eneste år, og jorda er nå helt avhengig av at vi gjør tiltak.

Som en del av EUs tiårsstrategi skal Norge sammen med resten av Europa være mer energieffektive, redusere utslipp og utnytte mer fornybar energi. De såkalte 20- 20-20 målene.

Klimagassutslippene skal reduseres med 20 prosent, energieffektiviteten skal økes med 20 prosent og fornybar energi skal dekke 20 prosent av energien som produseres. Det er bare et problem! Vi har kun to år igjen før målene skal være nådd.

I Norge er vi på god vei når det kommer til måten vi håndterer, og ser på, energibruk og effektivisering — men vi har likevel en lang vei å gå for å nå målene. Energibruken må reduseres med ytterligere 50 til 75 prosent avhengig av typen bygg. Skal vi nå målene, skape et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn, er vi nødt til å tenkte nytt og helhetlig.
Da vi fikk presentert årets COWI Try innovasjonsprosjekt var noe av det første vi fikk høre: "Dere skal designe fremtidens by».

Vi har altså fått i oppgave å svare på uløste spørsmål og realisere den smarteste, mest miljøvennlige og fremtidsrettede byen. For å nå EU, og likeså FN, sine klimamål må vi endre måten vi designer, bygger og lever i byene våre. I dag ser vi flere eksempler på bygg som går innenfor kategorien plusshus, men en hel by som produserer mer energi enn det den selv forbruker har Europa enda til gode å oppleve. Det er nettopp det mitt innovasjonsteam har fått i oppgave å se på.

Å prosjektere en plussby i Norge er utfordrende i seg selv med tanke på de store temperaturvariasjonene. Det må prosjekteres etter en minimumstemperatur på -20°C og en maksimumstemperatur på +20°C, der tekniske installasjoner skal ta høyde for alt i mellom. Store temperatursvingninger og sesongoverganger kan likevel ha en positiv effekt på de tekniske løsningene dersom ressursene utnyttes.

Gode kommunikasjonsløsninger mellom byggene, der energi kan flyte mellom bygg og overskuddsvarme gjenbrukes er et av nøkkelpunktene i vår løsning. På dagtid står som oftest boliger tomme og en stor andel av befolkningen er på jobb, skole eller i barnehage – samtidig vil kollektivtrafikken være roligere midt på dagen. Mulighetene for å lagre overskuddsenergi er med det merkbar. På kveldstid vil det være motsatt, overskuddsenergien produseres i næringsbyggene og behovet er størst i boligene. Ved å spare, lagre og distribuere energien vil energieffektiviteten kunne øke enormt.

I dag har vi ikke alle løsningene og heller ikke teknologien som skal til for å designe en plussby — noe vi har tatt i betraktning og som resultert i en kreativ og nytenkende prosess. Vi ser for oss en by der fortau er laget av trykkplater, så gatelys kun slås på når det er behov for det. Hvor platene også kan benyttes til en kombinert idrett- og konsertarena, der den kinetiske energien fra platene som genereres på tribunen lagres og benyttes til å drifte arenaen. Videre ser vi for oss at bygningene blir ikledd en effektiv og lønnsom kombinasjon av solceller og solfangere. Vi er heller ikke i tvil om at den samme teknologien kan benyttes i glassarealer innen få år.

Kommer vi til å nå målene? Det virker kanskje usannsynlig om man ser på statistikken. Det er likevel tiltak som vil gjøre at vi kommer nærmere. Vi må finne løsninger der forbrukerne står til ansvar for sin egen produksjon. Ingen dyr forsøpler naturen, de benytter ressursene de har tilgjengelig. Det er her vi har noe å lære.

COWI Try gir oss en unik mulighet til å ta del i verdens fremste kompetanseområder innen smart og grønn teknologi. Som mastergrad-student i Energi og Miljø i bygg på OsloMet har jeg fått en god innsikt i hva som er innovativt innenfor min retning. Men, det aller beste med COWI Try er at jeg også lærer hvor de andre fagområdene peiler seg mot i fremtiden.