Hvordan bygge boliger som vil eksistere i 300 år?

Drømmen om en grønnere verden krever innovative og fremtidsrettede bygningsløsninger. Vi slipper stadig ut mer CO₂, og skal vi ha forhåpninger om å nå Paris-avtalens globale klimaambisjoner, må dette endres innen 2020.

Det er estimert at omtrent 40% av CO₂-utslippene våre kommer fra bygg og konstruksjon. Med riktig kunnskap og teknologi, vil energiutslippene kunne reduseres drastisk. Vi opplever rask progresjon i utviklingen av material-, informasjons- og sensorteknologi, og det forskes på utvikling av nye intelligente bygningskomponenter og systemer. Med ny teknologi vil utviklingen kunne følge klimaendringene, tilpasse seg øyeblikkelige behov hos brukerne og sikre vedvarende energiproduksjon. Behovet for fossile brennstoffer vil derfor reduseres, samtidig som brukerens krav til bygningsfunksjonalitet og inneklima oppfylles.

COWI Try og årets innovasjonsprosjekt, Sollihøgda Plussby, åpner for nettopp å bruke ny kunnskap, skape en ny måte å leve på og bidra til teknologiske fremskritt.

Jeg studerer Architectural Engineering på Danmarks Tekniske Universitet med fokus på energi og inneklima i bygg. For meg er det spesielt viktig å ha en holistisk tilnærming til konstruksjon. Her blir arkitekturforståelse, med fokus på variasjon i rom og romkvalitet, veldig spennende. Det å få en forståelse av balansen og samspillet mellom dagslys, energi og inneklima, er avgjørende for å lykkes. For eksempel vil energieffektive vinduer slippe inn dagslys og tilby utsikt, samtidig som de bidrar til at varmen holdes ute om sommeren og inne om vinteren. Dette er med på å skape et sunt hjem, med optimal mekanisk- og naturlig ventilasjon.

Sollihøgda Plussbys ønske om å benytte miljøvennlig og smart teknologi er veldig lovende. Fremtidens behov for "smartbygninger", samt vårt ønske om å opprettholde en høy levestandard, vil sette rammene for boligene i plussbyen. Derfor kan vi vurdere privatboliger som er høyisolerte lavenergihus, utstyrt med blant annet solceller og fjernkjølingsanlegg – samt intelligent styring av husets installasjoner. Bygningene kan også konstrueres med Life Cycle Assessment (LCA) og bærekraft i tankene, og samtidig tilby stor fleksibilitet. For eksempel kan vi bygge boliger med mål om 300 års levetid. Med blant annet stor takhøyde og flyttbare vegger kan husene tilpasses behov og endringer i fremtiden. For å oppnå de beste løsningene er det vesentlig å ta høyde for disse tiltakene allerede i designfasen.

For å nå FNs - og Sollihøgda Plussbys klimamål om å produsere mer energi enn vi bruker, må vi tenke visjonært. Ideelle tiltak, utover de som allerede er nevnt, vil inkludere bruk av naturområdets egne ressurser. Norge er allerede kjent for å utnytte energien der den skapes. Dette ser vi blant annet i tradisjonell vannkraft, hvor man benytter seg av de store høydeforskjellene i landskapet. Dette skal selvfølgelig også anvendes i Sollihøgda Plussby. Der skal energikilder som solenergi, vindenergi, vannkraft, bioenergi fra planter og jordvarme utnyttes. De forskjellige energikildene skal kobles opp på et Smart Grid. Smart Grid kan oversettes til "intelligent el-nett", hvor vi kan styre og fordele energien bedre i henhold til mengden som blir produsert på forskjellige tidspunkt av døgnet og etter bruksbehov.

Årets innovasjonsprosjekt er for meg en unik mulighet til å samarbeide på tvers av fagområder og eksperimentere med helhetsorienterte løsninger. Jeg får jobbe sammen med mine medstudenter i COWI Try, og får et unikt innblikk i en dynamisk rådgivende ingeniørvirksomhet som COWI. Sammen med mine medstudenter har vi mulighet til å undersøke, utforske og drømme oss bort i fremtidige, energiriktige løsninger og muligheter. En fantastisk mulighet og utfordring jeg er glad for å få ta del i.

Bloggen en oversatt fra Dansk.