Kan AI-drevet kollektivtrafikk erstatte behovet for privatbil i byen?

Tenk om vi hadde sluppet å kjøre privatbiler inn i byen fordi annen transport ville være det suverent beste alternativet? Hva om kollektivtilbudet var styrt etter behov slik at man kunne dra når man ville?

I min hjemkommune, Bergen, hører man hvert år om "Giftlokket på Danmarksplass". Dette er et giftlokk som dannes ved inversjon — det vil si at kald luft stenger inne sot, støv og avgasser fra biler og vedovner. Leser man om dette i en av Bergens lokalaviser er det også stor sannsynlighet for at ordet "datokjøring" også nevnes, og hvordan dette vil påvirke deg som kjører bil gjennom sentrum.

Sollihøgda Plussby vil aldri bli utsatt for et giftlokk over byen på grunn av lokasjon, men også på grunn av de løsningene som er planlagt for byen. Det er vanskelig å svare på hvordan fremtidens byer vil se ut, men vi vil nok bo tettere og forflytte oss på en annen måte enn hva vi gjør i dag. Når vi velger transport ser vi gjerne på tid, komfort og kostnad. Slik det er i dag er ofte bilen et naturlig valg for mange, selv om de bor i by. Hvis man ønsker at flere skal benytte seg av kollektivtilbud og annen transport vil det være feil å bare forby privatbiler, man må tilrettelegge for bedre alternativer.

Mitt innovasjonsteam har i sommer sett på hvordan det er mulig å minimere behovet for å eie egen bil når man bor i Sollihøgda Plussby. Vi bruker bilen forskjellig, men i løpet av et år står den parkert mesteparten av tiden. Trenger man virkelig en egen bil for å komme seg fra A til B eller for å transportere ting i by?

De fleste tenker nok først på utfordringene ved å ikke eie egen bil, men det åpner også for mange muligheter. Hvis man ikke eier egen bil i byen, kan den også utformes på en helt ny måte. Innovative transportløsninger, smart byplanlegging og ny teknologi kan erstatte behovet og med det redusere antall biler i byer. I fremtiden vil bilen muligens oppleves som et problem for mange fordi den bruker lengre tid, har stort verditap og tar opp plass om man bor i byen. Og kanskje vi ikke lenger trenger å bekymre oss for overskriften "datokjøring" i avisen?

I Oslo drifter Ruter kollektivtransporten, et kjent navn for kollektivreisende ettersom busser og tog kjører faste ruter til faste rutetider. Dette skaper trygghet for forbrukerne ettersom de kan forvente seg at transporten vil være der, som oftest, til avtalt tid. På den andre siden blir forbrukeren bundet til reiseruter og reisetider, og friheten til å dra når man vil er ikke den samme som med bil, sykkel eller ved gange. Hva om busser ikke fulgte et fast rutesystem til faste tider, men heller flyttet seg til der behovet oppstod? Hvis autonome kjøretøy kunne kommunisere med forbrukeren og transportere dem når behovet oppstod ved hjelp av kunstig intelligens, ville man ha større frihet og mest sannsynlig utnytte kjøretøyene i større grad.

En helt vanlig dag hvor man drar fra hjemmet og gjør enkle rutiner som å slukke lys, låse dører og ta på seg sko, er ikke dette noe som oppfattes. Eller, har du hund vil denne gjerne registrere at man skal ut av huset selv om man ikke sier direkte at man skal ut. Hvis en maskin kunne lære seg å oppfatte slike mønster ville teknologien kanskje være i stand til å forstå at du behøver noen som skal plukke deg opp, kjøre til barnehagen for å levere barna og deretter kjøre til arbeidsplassen din eller en annen destinasjon. Det er ganske fjernt å tenke på det, men teknologien for å sette dette i praksis er nærmere enn vi tror.

Gjennom COWI Try har jeg blitt kjent med flere andre studenter fra Norge, Danmark og Litauen. Det har vært veldig givende å samarbeide tverrfaglig med de andre studentene og fagfeltene de representerer. Jeg har også lært mye av å jobbe i team med de andre studentene i COWI Try-programmet ettersom de gjerne har ulik bakgrunn og arbeidsmetode enn hva jeg er vant til. I løpet studiene har jeg fått høre flere ganger at vi som nyutdannede ingeniører skal være med å forme fremtidens byer, og det er akkurat det årets innovasjonsprosjekt handler om. Sollihøgda Plussby er tenkt å være Europas første plussby, som gjør at vi ikke har noen tidligere eksempler å se etter. Dermed må vi tenke nytt og utenfor boksen når vi jobber med prosjektet.

Hvem vet, kanskje jeg blir plukket opp av en AI-drevet buss og fraktet hjem til Sollihøgda Plussby om noen år? Om ikke annet ser jeg frem til å følge prosjektet videre når jeg snart er tilbake på skolebenken.

Eirik Bredenbekk Åkre

Navn:

Eirik Bredenbekk Åkre

Alder:

25 år

Bosted:

Trondheim

Studie:

Konstruksjonsteknikk, NTNU

Avdeling hos COWI:

Bruer og konstruksjoner, Bergen