Kjemikalienørden

Liv Bruås Henninge (44)
Kontorsted: Oslo
Kjemikalienørden

Vi slipper ut mange kjemikalier i naturen, avhengig av hva fabrikker produserer og hvilke produkter vi omgir oss med i hverdagen. Vi finner kjemikalier i alt fra drivstoff, til plastprodukter, klær, legemidler, personlige pleieprodukter, og så videre. Vi ser at det er en stor variasjon i stoffer, mange er lett nedbrytbare, mens andre ikke er det. Noen er bioakkumulerbare, dvs. de kan lagres i fettvev og oppkonsentreres i næringskjeden. Det er også ulikheter i hvor store mengder av et stoff som må til før det er giftig, enten at det blir akutt giftig eller at det kan gi kroniske langtidseffekter. Persistente miljøgifter regnes som lite nedbrytbare og er de som er vanskeligst å bli kvitt i naturen.

"Jeg jobber helst med ting som har med vann å gjøre, selv om jeg nok er en landkrabbe."

Jeg er utdannet innen organisk kjemi, og har jobbet med syntese og analyse. I COWI jobber jeg mye med økotoksikologi der vi ser på giftighet eller annen negativ påvirkning på økosystemet. Vi undersøker stoffer i mange områder i samfunnet for eksempel i utløpsvann fra industri, sigevann fra gamle avfallsdeponier eller avløpsvann fra husholdninger (kloakk). Det er ikke bare i vann vi finner igjen uønskede stoffer. Vi har også undersøkt husstøv for å finne ut hva vi mennesker omgir oss med og utsetter oss for.

Jeg jobber helst med ting som har med vann å gjøre, selv om jeg nok er en landkrabbe. Jeg synes det er viktig å bidra til at industri og mennesker unngår å forurense. Ved å løse problemer ved kilden, kan man spare fremtidige generasjoner arbeidet med å skulle rydde opp i gamle synder. Ideelt sett skulle vi ikke ha sluppet ut noe som helst, men det gjør vi i et moderne samfunn. Jeg vil derfor bidra til at påvirkningen på miljøet blir så lav som mulig.

I noen prosjekter har vi utvalgte stoffer vi undersøker og følger med på. For en fabrikk kan vi da følge utviklingen over tid og være med på å optimalisere produksjon og renseprosess for utløpsvannet. Det kan være viktig å følge de ulike forbindelsene gjennom en renseprosess for å se om det brytes ned i prosessen, om det havner i slam eller avgasser eller om det følger vannet uforandret ut i resipienten. Det kan ligge mange ulike insentiver bak å gjøre noe miljøvennlig, og ofte er det et regelverk, økonomi eller omdømme som styrer. Vi jobber også med prosjekter for myndigheter der vi leter etter et stort antall stoffer ved hjelp av screening av ulike områder i samfunnet, og hvis vi finner noe som er et problem, kan det gå inn i et fremtidig overvåkingsprogram.

"Ideelt sett skulle vi ikke sluppet ut noe som helst, men det gjør vi i et moderne samfunn"

Jeg liker veldig godt å jobbe med beregninger basert på tallmaterialet som fremskaffes i slike prosjekter. Dette sammen med litteratursøk for å finne egenskapene til stoffene og beregninger basert på selve strukturformelen til forbindelsene, kan si mye om hva som er sannsynlig skjebne for de ulike stoffene i en prosess, et renseanlegg eller i naturen etter et utslipp.

Hva kan du mye om som folk flest kan lite om?

Jeg kan mye om miljørisikovurderinger og da først og fremst for organiske forbindelser. Jeg jobber blant annet med industri, og der bruker de ofte mange kjemikalier i alt fra råstoffer, hjelpekjemikalier i prosessen og rengjøringsprodukter. I synteseindustri vil det også kunne dannes en del biprodukter i tillegg til det ønskede produktet. Noe av dette havner i vannet som går igjennom et renseanlegg. Jeg gjør litteratursøk og beregninger på strukturformelen til kjemikaliene for å se hva slags egenskaper de har, og så kan man gjøre vurderinger på hvordan de oppfører seg i et renseanlegg eller hva deres videre skjebne kan bli dersom de slippes ut i ferskvann eller kystvann.

Hvis man har biologiske renseanlegg, vil organiske forbindelser kunne brytes ned eller havne i slammet, eller kanskje oppstår andre stoffer som kan være betenkelige? Kanskje de går uendret rett ut i en resipient, som f.eks. en elv, innsjø eller fjord? Kan det oppstå konsentrasjoner som er giftige for vannlevende organismer? Er det sannsynlig at de brytes ned eller kan de akkumuleres slik at det havner i fettvevet hos skapninger i vannet? Eller kanskje det brytes så raskt ned at det forbruker alt oksygenet som er i vannet? Det vil også være uheldig for vannlevende organismer som også er avhengig av oksygen. Jeg ser på egenskapene til de ulike stoffene for å forsøke å besvare slike spørsmål. Det er sånt jeg kan mye om.

Favoritthurtigtast/command?
Alt+230: Da får du mikrotegnet µ (my) som brukes når du skal skrive om konsentrasjoner av et stoff i vann som f.eks. mikrogram per liter (µg/l).

Alt+248: Det er for gradetegn som brukes når jeg skal skrive om temperatur, f.eks. °C.

Hva fikk du ofte høre at du var god på i barn- og ungdommen?
Jeg var alltid veldig interessert i realfagene på skolen og matte spesielt, som jeg synes var det morsomste. Jeg valgte alltid matte når det kom som valgfag. Jeg likte også kjemi og fysikk og den typen fag som beskriver hvordan verden fungerer og hvordan ting henger sammen. Jeg likte at det var konkret og logisk. Den gang syntes jeg kanskje mange andre fag var litt diffuse og mye synsing, men så viser det seg jo at realfagene også er en del synsing når man har kommet dypt nok ned i materien.

Hvilke akronymer eller forkortelser bruker du oftest?
Innen faget er det PNEC – predicted no effect concentration (antatt nulleffektskonsentrasjon) sammen med PEC – predicted environmental concentration (antatt konsentrasjon i miljøet) som brukes mye. Ved å sammenligne disse konsentrasjonene, kan man si noe om det kan forventes negative effekter i resipienten i form av en gifitighetseffekt enten akutt eller kronisk.

Vi bruker mange akronymer og det er egentlig en uting. Når man snakker med folk utenfor sitt fagfelt, kan det fort bli veldig ekskluderende. Det er viktig å se an sitt publikum ved bruk av forkortelser.