TRENØRDEN

Kristin Moldestad (44)
Kontorsted: Oslo
Trenørd

Jeg tror jeg kan alle trær som vokser i Norge. Det er vel litt over 700 norske busker og trær som jeg kan navnet på og som jeg kan gjenkjenne. Og hvis jeg støter på noen jeg ikke kjenner igjen umiddelbart, så vet jeg uansett hvordan jeg skal finne ut av det.

For å gjenkjenne et tre, må du se på barken, bladene, knopper og vokseform. Alm for eksempel, er veldig ru i overflata på bladene. Det kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er veldig mykt, som kinnet til en kvinne. Alm og hassel kan være veldig vanskelig å skille når de er unge. Men hassel har bittesmå kjertelhår på stilken på bladene - tynne hår med en bitteliten rød perle på tuppen. For å identifisere kirkebærtrefamilien, skal man se etter vorter på bladstilken.

"Bladet til en alm kjennes ut som en ubarbert mann. Mens bladet på et lindetre er mykt som et kvinnekinn"

På vinteren ser man på hele treet og formen, samt undersøker bladene på bakken. I tillegg kan voksestedet ha noe å si, for eksempel for å skille gråor fra svartor. I tillegg har svartor en liten V i tuppen av bladet, mens gråor har en spiss på tuppen av bladet. Or har grønne blader hele høsten. De mister faktisk grønne blader.

Jeg jobber nå med et spennende hobbyprosjekt sammen med en arboristkompis. Vi skal lage en guide til hvordan man kan identifisere trær utelukkende gjennom røttene. Vi samler nå inn eksemplarer av røtter fra de vanligste bytrærne i Oslo. Vi har ei liste på rundt 20 trær vi i alle fall bør finne røtter til. Det høres kanskje enkelt ut, men vi kan jo ikke bare grave frem røtter til eksisterende trær. Så vi må finne prosjekter der trær uansett skal hugges eller det skal graves tett inntil. Da slår vi til.

Grunnen til at det er viktig å klare å identifisere et tre ved hjelp av røttene, finner vi på byggeplass. La oss si at det skal bygges en vannledning i en park. Der har vi identifisert to trær som skal bevares. Gravearbeidene begynner, og plutselig ser vi at det kommer en rotbit frem under gravingen. Da er det veldig viktig å vite om denne rota tilhører trærne som skal vernes, eller om den tilhører et tre som uansett skal fjernes. Hvis den tilhører det vernede treet, må vi stoppe gravearbeidene med en gang.

Vi har søkt om tilskudd til rotprosjektet fra Norsk forfatter- og oversettingsforening. Så målet er at arbeidet skal munne ut i en guide til de som jobber med tematikken ute i felt.

Jeg er hortonom og arborist. På godt norsk kan det kalles tre- og planteviter. Årsaken til at jeg havnet på dette sporet, er biologilæreren min fra videregående. Han sa "du, Kristin, skal gå på landbruksskolen på Ås, det er perfekt for deg". Da jeg begynte å lese hva de drev med - biologi, vekster, planter og trær - så jeg med en gang at det var kjempespennende. Så det var gamle lærer Grepperud som geleidet meg på riktig vei.

Jeg synes det er imponerende at trær blir så store. De vokser rett opp og det kan skje selv fra en liten sprekk i en fjellvegg. Røttene er også fascinerende, de vokser rundt og søker etter næring, vann og luft. Røttene kan bli 2-3 ganger større en radiusen av trekrona, og de kan føle seg frem til kloakk- og vannledninger. Det blir ofte kondens rundt rørene, eller de kan lekke litt, så røttene søker seg ofte dit. I tillegg er det fascinerende at bladene skifter farge, at de går fra knall grønn til knall rød. Alle fargene er der hele tiden, men klorofyllen trekkes tilbake inn i treet for å gi det næring om vinteren.

"Røtter kan bli 2-3 ganger større en radiusen av trekrona, og de kan føle seg frem til kloakk- og vannledninger"

Noen trær reagerer på daglengdene. Når dagene blir kortere, går de i vinterdvale. Andre er temperaturavhengige. Så når temperaturen bikker under et visst nivå, blir det høstfarge. Hvis du tar ei bjørk, som er daglengdestyrt, fra sørlandet og flytter den til Nord-Norge, vil det ikke gå. Den vil følge rytmen sin fra sør, og vil avslutte sesongen for sent. Da vil den få rar vekst.

Veiutbygging vil nesten alltid gå utover natur. Når målet er å bygge veier som er mer effektive, har man egentlig ikke noe valg. Men det finnes alternativer. Man kan se på bygging på eksisterende veinett. Mange av dagens veiprosjekter kunne vært gjort annerledes. Jeg føler jeg har påvirkningskraft gjennom jobben min. Jeg blir ikke alltid hørt, men jeg blir det oftere og oftere. Da Naturmangfoldloven kom i 2009, skjedde det noe. Vi ser også at kommuner stiller større krav til utbyggere nå enn før. Det vi ser, er at sertifiseringsordninger, som eksempelvis BREEAM, hjelper. At man premierer de som gjør riktige valg.

Jeg har kanskje to favorittrær. Jeg har blitt veldig glad i lønna på Gimle terrasse 1. Der skulle det bygges en garasje under ei lønn. For å bevare treet, måtte 5m2 vernes, og de mista en parkeringsplass. Nå stikker jeg innom treet hver gang jeg er nede i byen for å se hvordan det går med det.

Ellers er jeg veldig glad i den store eika utenfor Moss. Kjører du sørover på E18, går veien plutselig i en liten sving. Den svingen gjorde at vi klarte å bevare eiketreet.


Hva kan du mye om som folk flest kan lite om?

Det må nødvendigvis bli trær. Og røtter og knopper, og ganske mye om natur generelt. Jeg kan også en del om anlegg. Det er kjempeinteressant å snakke med entreprenører, og jeg har lært mye om anleggsprosessen gjennom dem.

Favoritthurtigtast/command?
Det blir fort copy/paste altså.

Hva fikk du ofte høre at du var god på i barn- og ungdommen?
Jeg fikk høre at jeg sannsynligvis ville bli god til å spille piano siden jeg hadde så lange fingre. Men jeg kan skrive under på at det ikke stemte. Jeg prøvde å spille, men jeg har jo ikke gehør.

Hvilke akronymer eller forkortelser bruker du oftest?
Prøver å unngå det. Når man skal snakke fag, så er faget vanskelig nok fra før om jeg jeg ikke skal snakke i koder i tillegg. Jeg ramler av når jeg hører de uttrykkene selv.

Setter du ofte av helga for å dyrke hobbyen din?
Hvis vi får tak i ei rot, så må jo den fotograferes ganske raskt. Så det går med litt tid til det ja. Men jeg prøver å prioritere familien.

Hvor mye tid bruker du på nørdinga di?
Sånn utover jobb, blir det en del tid. Jeg tenker jo på det ganske ofte

Hvem er din favorittingenørd i COWI?
Frode Beck er fantastisk. Han er en bruingeniør uten sidestykke. Han har vært her så lenge jeg har vært her, og kan bare helt ekstremt mye. Men det er utrolig mange andre flotte nørder i COWI. 

Tunnelsyn eller multitasker?
Jeg er nok mer en multitasker. Prøver egentlig å få litt mer tunnelsyn, for det kan fort bli litt mye på en gang.


Vil du vite mer?

Registrer deg her