VA- og orienteringsnørden

Tom Arild Karlsen (68 år)
Kontorsted: Fredrikstad
VA- og orienteringsnørden

Orientering er en analytisk idrett, og du løser hele tiden likninger når du springer. Du får noen opplysninger, og så skal du finne noe ukjent. Man må interessere seg for matematisk tenkning. Skulle man kombinere o-sporten med sivilingeniørstudier, var det naturlig å dra til NTH i Trondheim (nå NTNU).

Det var og er også fremdeles et stort orienteringsmiljø på ingeniørstudiet på NTNU.
Selv om jeg var opptatt av orientering, lot jeg det ikke gå på bekostning av utdannelsen. Da hadde ikke COWI fått så mange bra analyser, beregninger og rapporter.

Jeg har likevel brukt mye tid på o-sporten og sammen med kona Unni var vi blant annet løypeleggere på VM i orientering i 2019 som ble arrangert i Spydeberg i Østfold. Jeg har til nå løpt orientering i over 60 ulike land i løpet av nesten like mange år.

Det vanskeligste terrenget jeg har løpt i, er Kooyoora State Park i Australia. Der er det så mange detaljer på kartet, at det er nesten umulig å skille detaljene fra hverandre, selv ved bruk av lupe. Det er stup og steiner over alt. Her og der hopper det kenguruer rundt omkring. En kamerat fra klubben skremte en kenguru så den løp rett inn i et tre, heldigvis uten å skade seg selv. Ingen vet hvor kenguruen hopper!

Jeg har alltid vært opptatt av naturen som aktiv orienteringsløper. Når man løper ute i skog observerer man bekker som renner og vannflater og tjern som skinner. Det byr på mange idylliske opplevelser i terrenget, som enten er formet av vann eller som vann er med på å forskjønne.

Vann er vakkert. Uten vann i terrenget forsvinner mye av skjønnheten. Dessuten er det den viktigste ressursen vi har. Uten vann, ikke noe menneske eller samfunn. Vann er dessuten noe konkret og aktivt som jeg ville basere yrkeslivet mitt på. Derfor valgte jeg det som studiespesialisering i vann og avløpsteknikk og har aldri angret, selv om man etter hvert har blitt "vann(t)" til det.

Jeg har nå jobbet med vann og avløp i 44 år og får stadig nye faglige utfordringer. Den kanskje mest krevende jobben jeg har hatt, har vært knyttet til transport av vann og oppmalt sand i gruveindustrien, eller det man kaller avgangsmasse. Vi dimensjonerte og prosjekterte transportsystemer og utslippsløsninger for avgangsmasse for flere gruvebedrifter både i Norge og i utlandet. Det er teknisk krevende å transportere sand og vann i en blanding, fordi den opptrer som et slags sandpapir ved visse hydrauliske betingelser. Stålrør kan lett eroderes bort, så vi må velge et annet materiale eller benytte innvendige gummilinere.

Vi bruker da vanligvis et plastmateriale som heter polyetylen (PE), som gjør at sandpartiklene hopper på overflaten uten å pusse ned rørveggen. Når vi jobber med rør som skal tåle 200 meters vanntrykk, er det viktig at vi har et godt og sterkt ledningsmateriale. Selv PE-rør kan slites ned raskt dersom ikke væskehastigheten ligger i et gunstig område mellom 2 og 5 m/s avhengig av den innvendige diameteren på ledningen. Ved for lav hastighet blir det en sandpapireffekt, og ved for høy hastighet blir det erosjon. Det er også svært utfordrende å velge pumpeløsninger som skal håndtere slike forutsetninger.

Jeg har stort sett jobbet med ledningsanlegg med store dimensjoner fra 400 mm og oppover, altså store overføringsledninger. Det største jeg har vært borti er et prosjekt i Marokko for en gruvebedrift som tok ut kalk. Der hadde vi rør på 2,4 meter i diameter.

Min største kompetanse ligger på fagfeltet undevannsledninger, hvor jeg har hatt mulighet til å delta i ca. 200 prosjekter jevnlig i hele min karriere. Innen dette fagområdet har jeg klart å etterlate meg visse spor, selv om de vanligvis hviskes bort i sanden.

I dag er det fokus på at prosjektene skal være bærekraftige. Det er nødvendig å finne innovative løsninger. Lekkasjer i VA-nettet har for eksempel pågått til alle tider. Mye av ledningsnettet er gammelt og ledningsmaterialene som har blitt benyttet, har ikke vært gode nok, selv om de var blant de beste på den tiden anleggene ble etablert. I dag finnes det materialer som kan bringe lekkasjemengdene ned mot null, men det vil ta tid med en slik fornyelse og koste mye penger.

Det er lettere å få tette rørforbindelser hvis du sveiser rørene, enn å benytte løsninger med muffeskjøter og pakningsringer. Men selv sveiste rør kan ha rørelementer som kan gi lekkasjer. Det er snakk om kunnskap og innovasjon for å få ned lekkasjemengdene uansett hvilket rørmateriale man velger. Du må legge ledninger som tåler de krefter som vil oppstå i levetiden på mer enn 100 år, og det er en særdeles tøff utfordring.

Økt rørkvalitet koster lite. En betydelig økning i styrken på ledningene, vil kanskje som eksempel slå ut ca. 5% på prosjektkostnaden, men vil sikre 100 års levetid. Dessverre tar man som regel ikke denne ekstra investeringen for fremtiden. 

Hva kan du mye om som folk flest kan lite om?
Jeg er opptatt av hydraulikk og at rørene har tilstrekkelig kapasitet til å transportere vann med tilstrekkelig styrke og tetthet. I Norge er det en kjensgjerning at det lekker i alle vannledninger og avløpsledninger. Vi har en lekkasje fra 30 til 50 prosent og det er en utfordring vi prøver å få gjort noe med. Vi renser og transporterer alt for mye vann og det er ikke bærekraftig i lengden, da alle vannforsyninger har mye pumping i tillegg til gravitasjonssystemer. Å pumpe det du ikke har bruk for er sløsing av energi.

Jeg er opptatt av at vi tar hånd om vannet i det evigvarende kretsløpet med mennesket og naturen. Det er mange elementer i hele kretsløpet og jeg har jobbet med alle. Jeg skrev hovedoppgave om rensing av avløpsvann og etter hvert ble interessen for ledningsnettet dominerende. Ser man på verdien av vann- og avløpsanleggene i Norge, utgjør ledningene ca. 90 % og renseanlegg ca. 10 %.
Vi har altså mest oppgaver og utfordringer i ledningsnettet.

Favoritthurtigtast/command?
Nei, jeg tror ikke jeg har det. Jeg har et favorittprogram, og det er Microsoft Excel som jeg bruker mye. Det er et fantastisk program.

Hva fikk du ofte høre at du var god på i barn- og ungdommen?
Jeg fikk høre at jeg var god i matematikk og fysikk og i idrett. Jeg drev med litt forskjellig som fotball, friidrett, orientering og langrenn. Så satset jeg på orienteringen etter hvert.

Hvilke akronymer eller forkortelser bruker du oftest?
Egentlig er jeg litt motstander av forkortelser, men jeg bruker SDR – (Standard Diameter Ratio). Det beskriver forholdet mellom utvendig diameter på røret og godstykkelsen. Det sier mye om styrken på ledningen og vi bruker det til å regne ut den innvendige diameteren. Det er viktig å passe på at den utvendige diameter er større enn den innvendige, i motsatt fall kommer hullet på utsiden.

Setter du ofte av helga for å dyrke hobbyen din?
Ja, jeg gjør alltid det. Kona, sønnen og svigerdatteren min driver også med orientering. Det er en familiesport. Vi bruker ferier og helger til orientering når vi har mulighet til det.

Hvor mye tid bruker du på nørdinga di?
I stedet for å sitte med en bok eller et blad på en flyreise, har jeg alltid med meg en liten papirblokk og regner på styrker på rør og andre finurligheter, og prøver meg på nye formler og koser meg med det. Jeg konstruerer disse ut ifra kreativitet og bruker mye tid på å gjenskape noe matematisk som jeg ser i naturen og prøver å finne ut om man kan regne på det. Da går tiden ganske fort.

Hvem er din favorittingenørd i COWI?
Den jeg har jobbet mest med er Øyvind Johansen. Han jobber fortsatt i COWI og er 75 år. Han og jeg har samarbeidet siden han ansatte meg i 1977. Vi har arbeidet mye med prosjekter knyttet til undervannsledninger og utviklet denne fagdisiplinen i Norge. Vi har alltid gjort hverandre gode og lært av hverandre.

Vi håndterte også utfordringene med distribusjon av naturgass til husholdninger i Haugesundregionen, da slike forsyninger ble introdusert på 1980 tallet. Vi samarbeidet nært med vårt lokale kontor i Haugesund. Dette var noe helt nytt for VA-ingeniører.

Vi tok utgangspunkt en bok i Kjemiteknikk skrevet av en professor som Aksel Lydersen, som jeg kjøpte i Tapir bokhandel på NTH like før jeg avsluttet studiene i 1976. Boka ga tilstrekkelige opplysninger til at vi kunne lage de nødvendige beregningsverktøyene i Excel.

Øyvind og jeg bidro til utvikling av faget naturgass i rør i firmaet Interconsult (senere COWI) sammen med kollegaen Magnar Sætre og hans medarbeidere på kontoret i Haugesund. Det har vist seg å fungere bra.

Tunnelsyn eller multitasker?
Jeg har nok tunnelsyn, men er likevel opptatt av helheten og det å se sakene fra et overordnet perspektiv. Man må finne den samfunnsøkonomiske beste løsningen alle relevante forhold tatt i betraktning.

Jeg går rett mot målet og føler selv at jeg har bra teft på hva som er den beste løsningen allerede i starten. Jeg dokumenterer for meg selv og andre så pedagogisk som mulig hva som er riktig og går rett frem mot målet. Jeg stiller meg alltid spørsmål om man kan benytte noe innovativt i prosjektet, for eksempel. No-dig løsninger.