Bilde: Ivan Brodey

Digitalisering skaper nytenkning om sykehus

23.01.2018 / Alvin Wehn

Komplekse algoritmer forsøker å løse kreftgåten, og leger og sykepleiere skroter papirarbeid til fordel for nettbrett. Ny teknologi endrer samfunnets mål for hvordan fremtidens helsevesen skal planlegges og utformes. Men hva er egentlig nøkkelen til fremtidens sykehus?

Når du kommer inn på Sykehuset Østfold Kalnes, et av Norges nyeste sykehus, føles det nesten som å komme inn på en flyplass.

Før «avreisen» til legetimen registrerer du deg i den digitale innsjekkingsskranken. Der får du detaljert informasjon om hvor du skal, og hvordan du kommer deg dit.

Når timen er over oppdaterer legen din digitale pasientjournaljournal. I den finner du en oversikt over dine tilgjengelige helseopplysninger samt informasjon om hvem som har tilgang til opplysningene dine. 

En aldrende befolkning og økende digitalisering bestemmer tempoet

Det har ikke alltid vært sånn. 

Mange av dagens sykehus ble bygd på 50- og 60-tallet, lenge før smarttelefoner assisterte oss gjennom hverdagen. 

Samtidig blir befolkningen eldre. I 2016 meldte Business Insider at det innen 2020 ville være flere voksne over 65 enn barn under 5 i verden.

At befolkningen blir stadig eldre, gjør det nødvendig å investere i et mer effektivt og pålitelig helsevesen.

Norge er blant landene som satser hardest på å møte fremtidens behov; frem til 2020 skal det investeres 750 millioner kroner i sykehus hver måned. Ambisjonen er å sikre nødvendig digitalisering, modernisering og kapasitet. 

Helsevesenet er i endring, og det samme er sykehusene. Langt i fra alt er ferdig utviklet - norske helsearbeidere er fortsatt avhengige av fax i arbeidshverdagen sin - likevel utviklingstakten er høy. Men hvordan påvirker den raske digitaliseringstakten hvordan vi planlegger og bygger sykehusene våre? 

Digitale verktøy forenkler prosjekteringen 

I prosjekterings- og byggeprosessen har digitale samhandlingsverktøy blitt avgjørende for å lykkes. Eksempler er blant annet Building Information Modelling (BIM) og Virtual Design and Construction (VDC).

BIM-modellene for sykehusprosjekter har utviklet seg til å bli komplekse verktøy for administrering av kostnader, produkter, brannsikkerhet og logistikk, i tillegg til alle bygningstekniske fag. 

Da Sykehuset Østfold Kalnes stod ferdig i 2015, ble det tildelt prisen for beste bruk av åpen BIM av buildingSMART International.

Digitale samhandlingsverktøy har blitt nøkkelen til suksess.

Alvin Wehn Prosjeksjef, COWI

Å flytte grenser er fortsatt nøkkelen til innovasjon og suksess. 

Ved sykehuset i Stavanger bygges det nå et eget Virtual Reality-rom. Der kan sykehusets interessenter få en mer virkelighetsnær brukeropplevelse og gi detaljerte tilbakemeldinger i de tidlige fasene av planleggingsprosessen. 

Formålet er å redusere misforståelser og feil og å legge til rette for en mer effektiv byggeprosess.  

Papirfri planleggings- og prosjekteringsprosess 

I Bergen deltar COWI i prosjekteringen av et nytt barne- og ungdomssykehus. Dette prosjektet har flyttet grensene for hva som er mulig enda lenger.

Sykehuset vil ta i bruk teknologi som aldri har blitt brukt i Norge før: Mer enn 1000 kvadratmeter vindusflater skal bestå av transparente tynnfilmsolceller. I tillegg kan det også bli verdens første papirfrie sykehus, med en heldigital planleggings- og prosjekteringsprosess. 

Entreprenøren bruker BIM-modellene aktivt på byggeplassen. «BIM-kiosker» og nettbrett sørger for at de alltid har oppdatert prosjektinformasjon.

Med 4D-planlegging er det også mulig å legge til oppgaver til objektene i modellen samt til ressurser, utstyr og materiale i prosjektet.

Materialer kan dermed spores slik at alle komponenter blir levert til riktig sted, til rett tid.

Pålitelig trådløst nett er avgjørende

Kompleksiteten bak moderne sykehus er åpenbar, men nøyaktig hvor komplekse de er, kan være vanskelig å fatte uten å zoome litt inn. 

La oss derfor ta en nærmere titt på Sykehuset Østfold Kalnes, landets trådløse foregangsprosjekt.

Sykehuset består av 3664 rom fordelt på 85 500 kvadratmeter. 480 av disse er tekniske rom. Alle disse krever komplekse elektriske og tekniske løsninger.

I gamle dager ble sykehus bygd uten tanke på datamaskiner. Senere ble sykehusenes trådløse løsninger oppgradert for bruk av stasjonære PC-er. 

Byggherren for nytt Østfold-sykehus hadde langt større digitale ambisjoner: Hele pasientovervåkingssystemet skulle være trådløst og tilrettelagt mobile enheter. Også personalets daglige rutiner utføres på smarte og trådløse enheter. Et pålitelig trådløst nett var derfor avgjørende. 

Trådløs pasientovervåking

De tekniske ingeniørene måtte derfor øke antallet aksesspunkter for det trådløse nettet betydelig, og samtidig sørge for at frekvensene ikke forstyrret hverandre.

På klimavennlige, BREEAM-sertifiserte sykehus blir dette hakket mer komplisert. For å unngå varmetap er veggene i miljøvennlige bygg tykkere, men det gjør samtidig at de blokkerer trådløse signaler. Det samme gjelder vinduene.

Det hele endte imidlertid godt. Løsningene ved Sykehuset Østfold Kalnes muliggjorde til slutt digital kommunikasjon mellom personale og pasienter. Sykepleiere og leger mottar nå oppdateringer og informasjon om pasientene sine på nettbrett gjennom et RPSM-system.

En pasient med helserisiko kan bruke en trådløs monitor som varsler pasientovervåkingssystemet hvis den oppdager forstyrrelser, for eksempel en unormal hjerterytme.

Personalet kan da spore pasienten med 5–10 meters nøyaktighet inne i bygningen.

Bilde: Ivan Brodey

Teknologien øker utviklingstakten 

Mens bygg- og anleggsprosjekter er i konstant utvikling, setter også teknologiselskapene inn et ekstra gir for å bidra til fremtidens digitaliserte helsevesen.

Ett slikt selskap er IBM, som hjelper leger med å finne den mest effektive behandlingen ved hjelp av store mengder data og komplekse algoritmer.

IBMs «Watson» kan lese og huske 200 millioner sider tekst på tre sekunder. Det er mer enn en gjennomsnittslege klarer i løpet av et helt arbeidsliv.

De innsamlede dataene kan bidra til diagnostisering av vanskelige krefttilfeller i en hastighet en lege ikke kan konkurrere med, og programmet er alltid oppdatert med den nyeste forskningen.

Virtuelle undersøkelsesrom 

En rekke selskaper har dessuten testet algoritmer som har vist seg å være like gode som leger til å påvise kreft fra røntgen-og MR-undersøkelser – noe som gjør dem til den perfekte assistenten.

I grisgrendte strøk i Midt-Norge er et prøveprosjekt med virtuelle undersøkelsesrom igangsatt.

Disse rommene – og sømløs deling av helsedata med sentralsykehus – gjør det mulig for sykepleiere og allmennpraktiserende leger å bistå i beslutninger, slik at den medisinske fagkunnskapen kan desentraliseres.

Disse teknologiene kan bidra til å møte mangelen på helsefaglig arbeidskraft i fremtiden. Samtidig vil de eldre kunne bli hjemme og holde seg friske lenger.  

IBMs «Watson» kan lese 200 millioner sider tekst på tre sekunder. Det er mer enn en gjennomsnittslege klarer i løpet av et helt arbeidsliv.

Alvin Wehn Prosjeksjef, COWI

Nøkkelen til fremtidens sykehus

Og mens algoritmene til digitale beslutningsassistenter stadig blir bedre, og kunstig intelligens blir mer utbredt i helsesektoren, blir det desto mer åpenbart at vi blir enda mer avhengige av IT.

Å unngå driftsavbrudd i datasystemene blir et spørsmål om liv eller død. IT-ingeniørers arbeid i utvikling og analyse av datasentrenes selvstendighet, sikkerhet og redundans er avgjørende. 

Digitaliseringen av sykehus skjer raskere enn noensinne. Heldigvis har vi ingeniører som holder tritt.

I tett samarbeid med de mest ambisiøse byggherrene og sykehusutbyggerne som flytter grensene for hva som er mulig, er dette nøkkelen til fremtidens sykehus.