FORBEDREDE BEREGNINGSMODELLER VISER HVORDAN VI BØR TENKE MILJØ I BYUTVIKLINGSPROSJEKTER

Klimaendringer Innsikt

04.09.2019 / Marie Haeger-Eugensson

Med klimaendringene og urbanisering blir faktorer som vindhastighet, temperatur, luftkvalitet og støy stadig viktigere når vi skal planlegge nye forsteder, industriområder og bygninger. Modellene for hvordan vi skal beregne disse faktorene, utvikler seg heldigvis hele tiden, og det er en fordel for både miljø og budsjetter.

Før oppdaget kanskje en byplanlegger at et miljø ville bli for støyfullt eller vindutsatt når byggingen allerede var i gang, og da var det for sent. I dag gjennomføres vurderinger av luft, støy og klima ofte tidlig i prosjektet. Og etter hvert som beregningsmodellene utvikler seg, får vi mer matnyttig kunnskap.

Ved hjelp av avanserte 3D-beregningsmodeller kan vi gå inn i tidlige planleggingsfaser og vise om et område vil bli utsatt for høye nivåer av forurensninger. I de tilfellene dette skjer, kan vi foreslå endringer og dermed hindre sene stopp og/eller omkalfatring av byggeprosesser som medfører økte kostnader.

En type tiltak kan være å bygge høyere. Vi vet at høye bygninger skaper høyere vindhastigheter på bakkeplan, noe som kan bidra til å blåse vekk forurensninger. Et annet tiltak som kan anvendes, er vegetasjon, hvor vi ofte samarbeider med landskapsarkitektene.

STOR PÅVIRKNING FRA STØY OG LUFTFORURENSNING

Påvirkning fra støy og luftforurensning på eksisterende eller fremtidige bygninger eller infrastrukturprosjekter øker behovet for utredninger.

I byer som Göteborg og Stockholm pågår mange av de nye byggeprosjektene i områder som tidligere av forskjellige årsaker ikke ble utnyttet. Her er det ofte en stor påvirkning fra både støy og luftforurensning, og det er grunnen til at behovet for denne typen utredninger har økt og må tas i betraktning i byplanleggingen.

Ved byggingen av for eksempel Västlänken i Göteborg og Östlänken utenfor Stockholm må både luftkvaliteten (partikler og støvdannelse) og støy utredes. For å vite når disse må utredes, har vi gjennomført et FoU-prosjekt og utarbeidet retningslinjer på vegne av det svenske vegvesenet for å kunne komme med anbefalinger – det kan for eksempel være å stoppe enhver form for bygging ved visse værforhold for ikke å øke partikkelnivåene for mye.

KLIMAENDRINGER PÅVIRKER BYGGEBRANSJEN

Når det gjelder fremtidig forandring, har vi visst en stund at vi kan forvente oss mer ekstremvær. Det betyr flere perioder med høy vannstand, lengre og kraftigere perioder med både varme og kulde. Endringer i vannstand har vært diskutert i mange år, sannsynligvis fordi det får store direkte økonomiske effekter på samfunnsfunksjoner. Mer frekvente varmeperioder er vist å påvirke menneskenes helse, med økt dødelighet og flere sykehusinnleggelser.

Et endret bymiljø i form av svært høye bygninger eller kraftig fortetning risikerer å påvirke temperaturen i byen enda mer.

Siden vi nå gjennomfører så store strukturendringer av byområdene våre, har vi en fantastisk mulighet gjennom god og gjennomtenkt byplanlegging til å ta hensyn til utbyggingens påvirkning på det lokale klimaet, effekten av det fremtidige klimaet og at støy og luftkvalitet ikke forverres.

Med et varmere klima vil det også kreve at byggebransjen tar innover seg disse nye funnene, siden det sannsynligvis vil påvirke dimensjonering av kjøle-/oppvarmingsbehov i fremtiden, og dermed hvordan vi bygger.

En kommende elektrifisering av bilene gir også endrede forutsetninger. NOx-utslipp fra bilen vil bli mye lavere og i beste fall gå ned til null, men samtidig prognostiseres det ikke i dag noen tilsvarende reduksjon av partikkelnivåene. I for eksempel Göteborg beregnes 70 prosent av partiklene i luften fra oppvirvling av slitasjepartikler som har samlet seg på vegbanen.

NYE RETNINGSLINJER FOR HVORDAN VI SKAL MODELLERE I BYMILJØ

Viktige spørsmål i fremtidens byplanlegging er sannsynligvis: Hvilke krav må vi stille når vi planlegger byer i fremtiden? Hvordan håndterer vi best alle effekter av klimaendringene? Og hvilke faktorer blir viktige når vår mobilitet endrer seg?

Heldigvis ser vi forbedringer i arbeidet med miljømodellering innen forskjellige områder. I 2019 vil det svenske miljødirektoratet for eksempel presentere retningslinjer for hvordan vi skal modellere i bymiljø. Dette er retningslinjer som jeg har utarbeidet ved Göteborgs Universitet i samarbeid med Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt (SMHI).

OM EKSPERTEN

Jeg heter Marie Haeger-Eugensson og er naturviter og disputerte innen byklima. I 15 år arbeidet jeg ved IVL, det svenske miljøinstituttet, særlig med å bygge opp metoder og modeller for å utføre beregninger av luftforurensning. De fem siste årene har jeg arbeidet med lignende spørsmål i COWI som leder for gruppen Miljøplanlegging og bærekraftsanalyser. Det er et spennende område med direkte kobling til virkeligheten gjennom forskjellige rådgivnings- og utviklingsoppdrag.

Ta kontakt

Marie Haeger-Eugensson
Head of Section
Water and Environment, West, Sweden

Tel: +46 732 34 22 06