Intelligente transportsystemer reduserer kø og CO₂-utslipp

Trafikk- og transportplanlegging Innsikt

11.12.2018 / Rasmus Guldborg Jensen og Jens Toft Wendelboe

Byområder verden over opplever store trafikkutfordringer. Køene blir lengre, og CO₂-utslippene fra transportsektoren blir bare større og større. Intelligente transportsystemer (ITS) kan være del av løsningen.

Stadig flere flytter til verdens byer. Ifølge prognoser fra FN vil 6,4 milliarder mennesker bo i byer rundt om i verden innen 2050. Det tilsvarer 66 prosent av verdens befolkning.

Dette vil utvilsomt legge økt press på mobilitet og luftkvalitet i byene. I dag står biltrafikk i byer allerede for 23 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp. Fortsetter det slik, vil andelen være nesten 60 prosent innen 2050.

Trafikkregulering i byområder innebærer en ømtålig balanse mellom konsekvens, funksjonalitet, tilgjengelighet, sikkerhet og bærekraft. Og i mange kompakte storbyer hindrer plassmangelen utvidelse av vegnettet. Der trenger man derfor alternative metoder.

Sensorer og datateknologi i kampen mot køer

En av teknologiene som kan bidra til å få bukt med trafikkutfordringer i byer, er såkalt intelligente transportsystemer (ITS). De samler inn data ved hjelp av avanserte sensorer samt data- og kommunikasjonsteknologi.

Målet er å krympe køene, forbedre trafikksikkerheten og mobiliteten samt å redusere klimafotavtrykket. ITS brukes ikke bare på biltrafikk. Det er også et hjelpemiddel til å regulere så vel fotgjenger- og sykkeltrafikk som kollektivtransport.

ITS kan defineres på mange måter og omfatter en rekke verktøy. De best kjente er navigeringssystemer, dynamisk trafikkinformasjon via forskjellige kanaler, vegsignalsystemer og automatiske betalingssystemer (parkeringsbetaling, vegprising, bompenger), men i videste forstand kan ITS også omfatte teknologi som selvkjørende biler.

ITS brukes i store deler av verden, og det finnes en rekke eksempler på hvordan ITS reduserer lokale og globale problemer.

40 prosent færre trafikkulykker

Ett eksempel er Bologna i Italia. I Bologna ønsket man å redusere trafikkulykker og personskader. En stor studie viste at 83 prosent av trafikkulykkene skyldtes dårlig føreratferd. Løsningen var å innføre et automatisk hjelpesystem, Star, i en rekke vegkryss. Det ble installert kameraer som varslet politiet om trafikkovertredelser direkte.

Målet var å begrense dårlige føreratferd. Og det fungerte. Innen ett år førte IT-løsningen til 40 prosent færre trafikkulykker og 48 prosent færre personskader  det overvåkede området.

Et annet eksempel er Venezia og nabobyen Mestre i Italia. Begge slet med lange bilkøer og dårlig luftkvalitet. Derfor ble begge områdene gjort om til miljøsoner med køavgift for biler i 2011. En ITS-løsning gjorde det mulig automatisk og enklere å registrere passerende biler.

Miljøsonen førte til ti prosent mindre biltrafikk i byene, noe som på sin side gjorde at man nådde målene om mindre kø og bedre luftkvalitet.

ITS bidrar til å nå klimamålene og redusere reisetiden

COWI arbeider for øyeblikket med flere viktige ITS-prosjekter, både i Danmark og andre steder. De danske prosjektene omfatter et ITS-program i København og anbudet for OCIT-baserte løsninger i Aarhus.

ITS-programmet i København er bygd opp av flere elementer. Det ene er København kommunes ønske om å redusere reisetiden i ni utvalgte trafikkorridorer, og å nå kommunens klimamål om å være CO₂-nøytral innen 2025.

Initiativet forventes å øke fremkommeligheten for busser og sykler i visse trafikkorridorer og å bidra til å redusere årlige CO₂-utslipp med 25 000 tonn etter 2025. Til sammenligning utgjorde samlede trafikkutslipp cirka 380 000 tonn i 2010.

For å løse denne utfordringen bruker man CTMS (sentralt trafikkstyringssystem). En ITS-løsning som på grunnlag av trafikkdata i sanntid regulerer vegkryss i ni utvalgte trafikkorridorer - avhengig av hvem de ønsker å prioritere. For eksempel kan de skape grønne bølger for syklister og busser, slik at de ikke behøver å stoppe på rødt lys.

På denne måten øker ITS mobiliteten for utvalgte vegbrukere og får ned reisetiden deres, noe som kan bidra til å gjøre busser og sykler til mer attraktive transportmidler.

En annen ITS-løsning i København er installasjon av innebygde enheter i lastebiler og enheter ved vegen i kryss.

Målet er å bruke kommunikasjonen mellom de to enhetene til for eksempel å forlenge den grønne tiden for å begrense stopping og starting for lastebiler i vegkryss og dermed redusere CO₂-utslipp. Et lignende system brukes allerede for busser i Danmark.

De foreløpige resultatene av de nevnte ITS-initiativene i København er:

  • redusert reisetid med så mye som to minutter på noen bussruter i rushtiden
  • redusert reisetid med så mye som 30 sekunder for syklister i noen korridorer
  • færre stopp for syklister.

Tidsbesparelser på lengre strekninger kan naturligvis være større avhengig av vegen og kan dermed være en avgjørende faktor når man velger transportmiddel. 

Enklere tilgang til big data gir nye muligheter

En ting som gjør ITS særlig interessant, er muligheten til i høyere grad å bruke relevante trafikkdata, som har blitt enklere å samle inn takket være digitalisering og utvikling av ny teknologi.

ITS er gjennom en rask og spennende utvikling. Ting som kan virke umulige i dag, kan være mulig litt lenger frem i tid, etterhvert som ny teknologi og nye hjelpemidler for innsamling av data utvikles. Selvkjørende biler og kunstig intelligens er bare noen teknologier som sannsynligvis vil være del av ITS i fremtiden.

En annen viktig komponent i fremtidens hjelpemidler er forbedrede navigasjonssystemer. I dag hjelper navigasjonssystemer folk å komme seg fra A til B på grunnlag av data fra ett transportmiddel. I dag ser vi større interesse for MaaS (mobility as a service) - et eksempel på en teknologi vi vil se enda mer av i fremtiden. Med MaaS kan vi samle og integrere samtlige mobilitetsløsninger i én enkelt plattform.

Plattformen vil gi tilgang til ulike transportmidler og mobilitetstjenester via digital infrastruktur. Dette kan også brukes som et hjelpemiddel for å foreslå alternative transportmidler for innbyggerne og dermed fremme grønnere løsninger.

En rekke beslutningstakere på nasjonalt såvel som kommunalt plan er i ferd med å få øynene opp for ITS. Men siden den usynlige infrastrukturen, som ITS kan sies å være, er mindre synlig enn nye veger og bruer, prioriteres ITS til tider lavt.

Likevel er det ikke tvil om at ITS utgjør en brøkdel av regningen til de større infrastrukturprosjektene. Dette gjør ITS til en viktig og nyskapende del av løsningen på fremtidens mobilitetsutfordringer.

MØT EKSPERTEN

Jeg er trafikkplanlegger med kapasitetsanalyse som spesialfelt. I dag jobber jeg som prosjektleder for ITS-prosjektet i København og har bidratt til å utvikle løsningene. Jeg er interessert i ITS fordi det vil være del av fremtiden. Ny teknologi og tilgang til relevante data kan sammen med et bredt utvalg av interessante digitale løsninger bedre mobiliteten i samfunnet. Målet mitt er å sørge for at COWI er et foregangsselskap innen utvikling av smarte ITS-systemer.

MØT EKSPERTEN

Jeg er trafikkplanlegger, men hele karrieren har jeg arbeidet med ITS. I starten fokuserte jeg på ITS fordi jeg lurte på om det ikke fantes en smartere måte å løse trafikkproblemer på enn ved hjelp av tradisjonelle byggeløsninger. Jeg har alltid vært interessert i å finne den beste løsningen, i å optimalisere og å søke nye løsninger – det er det som driver meg hver dag.

Ta kontakt

Rasmus Guldborg Jensen
Head of Section
Urban Planning and Transport , Denmark

Tel: +45 56401988

Ta kontakt

Jens Toft Wendelboe
Chief Project Manager
Urban Planning and Transport, Denmark

Tel: +45 56401146