Klimatilpasning åpner nye dører for bærekraftig byutvikling

17.07.2019 / Helle Baker

En av de største sosiale og økonomiske utfordringene vi står overfor er å sikre at byer er parate til å takle ekstremvær. Når kommuner investerer i klimatilpasning, har de en fin mulighet til å sette nye standarder for bærekraftig byutvikling og skape enda mer verdi for innbyggerne enn bare å beskytte dem mot vannmassene. Det krever imidlertid langsiktig tenkning og tett, tverrfaglig samarbeid. 

I siste utgave av World Economic Forums Global Risks Report er manglende klimatilpasning og reduksjon av klimarisiko rangert som den nest største trusselen som verden står overfor, både når det gjelder konsekvenser og sannsynlighet. 

De bredere økonomiske konsekvensene av klimaendringer og mer ekstremvær vil utvilsomt øke. USAs nasjonale sentre for miljøinformasjon har beregnet gjennomsnittsprisen på hver ekstremværhendelse til 2,2 milliarder USD. 

De alvorlige konsekvensene er ikke unike for USA. Sommeren 2011 opplevde København et ekstremt 100-årsregn. Under dette ekstremværet ble det målt nesten 100 mm nedbør på bare 60 minutter. Det førte til skader tilsvarende nesten 1 milliard USD.

På mange måter ble dette en oppvåkning for danske kommuner, og snart ble det åpenbart at klimaendringer forårsaket nye utfordringer som kommunene måtte håndtere.

Men saken har også en positiv side. Selv om klimaendringer fører til en rekke nye utfordringer og ekstra kostnader for kommuner over hele verden, gir det også nye muligheter for nytenkning og fastsettelse av nye standarder for bærekraftig byutvikling.

Klimatilpasning som pådriver for bærekraftig byutvikling

Dette var særlig tilfelle for den danske byen Middelfart. Ved Lillebælt, stredet mellom Fyn og Jylland i Danmark, ligger byen svært utsatt til når havnivåene stiger. For å redusere denne risikoen satte man i gang prosjektene KlimaByen og KlimaHavnen.

Prosjektene er to av flere storstilte, innovative klimatilpasningsprosjekter i Middelfart som gir ambisiøse svar på lokale klimautfordringer. Men prosjektene gjør så mye mer enn bare å håndtere økende vannvolumer.

I tillegg til å beskytte byen mot oversvømmelse, skaper prosjektene merverdi for byens innbyggere gjennom byutvikling som fokuserer på multifunksjonell utforming av byområder og strukturer. Og prosjektene er strategiske ved at de håndterer regnvann på overflaten i tillegg til den tradisjonelle infrastrukturen under bakken. Slik blir byen grønnere, sunnere og morsommere.

Et sterkt forretningsgrunnlag

Løsningene i Middelfart har en annen viktig fordel: Prislappen er lavere. Beslutningen om å gjennomføre den ambisiøse klimatilpasningsstrategien var basert på en forstudie som dokumenterte at klimautfordringer kan være en sterk økonomisk pådriver for kommunene. Det lokale vann- og avløpsverket hadde allerede brukt titalls millioner på å utvide avløpskapasiteten. Videre synliggjorde forstudien at det både ville bli dyrt og utilstrekkelig å utvide og installere rørnettet ytterligere i det historiske byprosjektområdet.

Som et alternativ ble rekreasjonsområder og lokale vanndreneringsløsninger brukt til å håndtere vannet på overflaten. Dette skapte ytterligere verdi for byen, og viser hvordan investeringer i klimatilpasning også er et ledd i byutvikling.

Mer enn underjordiske rør

Et eksempel på dette er det gamle bruhodet under asfalten på Havnepladsen i Middelfart. Plassen er blitt nytolket ved hjelp av arkeologiske studier og fungerer nå som inspirasjon for et nytt, stort bruformet vannbasseng.

På denne måten vil plassen fungere både som et attraktivt byrom for byens beboere og turister, samtidig som det nye vannbassenget vil håndtere styrtregn og lede vannet naturlig ned mot Lillebælt.

Visjonen for KlimaByen og KlimaHavnen er både den samlede prosessdesignen, hvor samskaping og mangfoldig verdiskaping ligger til grunn, og de konkrete løsningene og prinsippene bak prosjektene. Sammen har dette vist seg å være en kilde til inspirasjon – både nasjonalt og internasjonalt. 

Bærekraftig byutvikling innebærer imidlertid også en rekke utfordringer. En av disse er at kommunen må innta en lederrolle i mange forskjellige disipliner. Samarbeid mellom kommunen og en lang rekke lokale interessenter er sentralt, f.eks. forsyningsverk, lokalbefolkning og næringsliv.

Dette krever at kommunen klarer å lede nokså komplekse prosjekter og få aksept for sin nye rolle som tilrettelegger hos mange forskjellige interessenter.

Heldigvis har de fått lønn for strevet. I 2018 vant KlimaByen den prestisjetunge prisen som beste klimatilpasningsprosjekt i Danmark.

Rotterdam tenker nytt med multifunksjonelle flytende paviljonger for å håndtere økende vannmengder

Rotterdam er også kjent som ledende på bærekraftig vannforvaltning. Den nederlandske byen må håndtere økende vannmasser, både fra stigende havnivåer og oversvømmelse. Samtidig er den lavtliggende uten noe sted hvor den kan forsinke vannmassene.

Følgelig har byen inntatt en føre-var-holdning til vannforvaltning, med lokale offentlige ansatte som arbeider dedikert med å bygge robusthet gjennom å forbedre og opprettholde byenes forhold til sine lokale vannforekomster.

Blant en rekke innovative løsninger har Rotterdam installert flytende paviljonger med mange bruksområder og fordeler samtidig som byer forsøker å takle varierende vannivåer. Under normale forhold er paviljongene tørrlagt og inneholder lekeplasser, idrettsanlegg og byområder for avslapning.

Men ved kraftig nedbør fylles plassene med vann, slik at omgivelsene beskyttes mot vannmassene.

I begynnelsen måtte planleggerne bryte gjennom barrierene fra Rotterdams innbyggere, for eksempel overbevise dem om at strukturene var trygge for barn, men i dag er strukturene svært godt likt.