Bilde: Göteborg havn

Utradisjonell havneutvidelse gavner miljøet 

23.01.2018 / Kristina Bernstén

Göteborg havn utvides ved hjelp av en ny, miljøsensitiv metode. Bindingen eller endringen av farlige stoffer på en kjemisk måte er hvor de store gevinstene ligger. 

Etter hvert som byer vokser og blir tettere befolket, er en av utfordringene å opparbeide egnede byggeområder. Dette kan kreve utradisjonelle metoder.

I svenske kystbyer har man utvidet ved å regenerere industriområder, for eksempel nordsiden av Djurgården i Stockholm, hvor et boligområde har tredd frem på et sted som tidligere var forbeholdt havnen og gassverket.

I Göteborg er det havnen som trenger mer plass. Innen 2030 vil det bli opparbeidet 22 hektar med egnede byggeområder ved hjelp av behandlet oppmudringsmasse. 

Etter hvert som byer vokser og blir tettere befolket, er en av utfordringene å opparbeide egnede byggeområder. Dette kan kreve utradisjonelle metoder.
Kristina Bernstén Spesialrådgiver, COWI

Bærekraftig alternativ til å dumpe massen til havs 

Havner er fylt med sediment. Oppmudring er nødvendig, men med dagens kunnskap om havmiljøet er det ikke en akseptabel løsning å dumpe den forurensede massen lenger ute til havs.

Å deponere massen på en fyllplass har også store ulemper. Miljøgiftene risikerer å lekke ut, og det kan koste dyrt.

En annen metode ble anvendt i Gøteborg, og det er en mer bærekraftig løsning som gagner miljøet.

Kjemisk rensing av forurenset sediment

La oss se nærmere på noen av hovedelementene i den utradisjonelle løsningen i Göteborg. Metoden, kjent som stabilisering og solidifisering, innebærer at forurenset sediment hentet opp som følge av oppmudring kan brukes til å opparbeide mer egnede byggeområder samtidig som miljøgifter bindes opp.

Kort fortalt blandes sediment fra oppmudring med forskjellige bindeelementer, blant annet sement. Blandingen pumpes deretter inn i et oppdemmet område hvor nye kaier eller terminaler skal bygges, hvoretter den herdes for å lage et fast legeme – en monolitt – som deretter dekkes med en hard overflate, f.eks. asfalt.  Miljøgiftene stenges sikkert inne for å opparbeide nye byggeområder. Bindingen betyr at risikoen for at eventuelle stoffer skal vaskes ut, er ubetydelig, så lenge monolitten ikke blir utsatt for fysisk påkjenning. Vannpermeabiliteten er, i likhet med tett leire, liten.

Selve teknologien er ikke ny. Å blande inn forskjellige tilsetningsstoffer for å forbedre styrken på forskjellige masser er en velkjent metode. Bindingen eller endringen av miljøfarlige stoffer på en kjemisk måte er hvor de store gevinstene ligger.  

Å finne den riktige blandingen 

Vår rolle var å utvikle oppskriften på bindemiddelet til den aktuelle massen og å prosjektere fyllingen. En særlig utfordring ved prosjekter som dette er å finne riktig blanding av bindemidler. Sedimentet på havbunnen kan være satt sammen av forskjellige stoffer på forskjellige steder, så oppskriften måtte være skreddersydd. 

I dette tilfellet ble det brukt vanlig sement sammen med GGBS, et granulært masovnslagg. Som et biprodukt av stålproduksjon har GGBS utmerkede bindeegenskaper for å håndtere urenheter, og det har dessuten god bestandighet. En annen felles ingrediens er flygeaske, et restprodukt fra forskjellige forbrenningsmetoder.  

Denne måten å bruke oppmudringsmasser på gir en stor miljøfordel på sikt, men det betyr ikke at metoden er komplikasjonsfri. Oppmudringsmasse inneholder store mengder organotinnforbindelser som TBT, svært giftige stoffer som tidligere ble brukt i dørken på båter. Det vil bli en økt utvasking av giftstoffer på kort sikt, både i selve oppmudringen og når materialet legges ut for å herde.

Ikke en fyllplass, men et produktivt avfallshåndteringsanlegg 

Mye av fokuset har vært på hva som skjer fra massene legges ut til de begynner å herde. Sementtilsetting øker pH-verdien. Det gir større risiko for utvasking av TBT. I starten av prosessen vil det bli økt utvasking, som deretter vil minke etter hvert som de stabiliserte og solidifiserte oppmudringsmassene herder.

Det er viktig å understreke at dette ikke er en fyllplass, men i stedet et produktivt avfallshåndteringsanlegg. Det vellykkede pilotprosjektet ble fullført våren 2017. Men det er en rekke stadier, blant annet laboratorietester og utvikling av oppskrifter, og skal det kontrolleres hvorvidt løsningen virker i en større skala, trengs det videre testing.

Prosjektet var et samarbeid mellom Gøteborg havn, COWI, Peab og Statens geotekniska institut. 

Møt eksperten

Jeg heter Kristina Bernstén, og jeg er en marinøkolog.

Jeg er svært fascinert av havmiljøet, dels fordi det er så vanskelig å fatte siden man ikke kan se hva som skjer under overflaten. 

En del av jobben min er å delta på konsultasjonsmøter med publikum, og på disse møtene er det mye følelser som kommer til overflaten når det gjelder oppmudring og alt grumset det fører med seg. 

Samfunnet må bevege seg fremover, og dette er min måte å bidra på. Utvikling er positivt, selv om man kan unnskyldes for å tenke at det går litt sakte noen ganger.

Ta kontakt

Kristina Bernstén
Chief Specialist
Environment, Sweden

Tel: +46 108501278