– Å skape et miljø der folk trives er grunnlaget for alt

Benedicte Kaspersen er vant med miljøer hvor det er viktig å snakke om klima. Blandingen av interesse for bærekraft og matematikk førte henne inn på ingeniørsporet.

Benedicte er seksjonsleder i miljøseksjonen i Oslo. Med en master i energi og miljøanalyse med spesialisering innenfor klimagassberegninger og livssyklusanalyser, har hun utviklet en stor interesse for klimagassutslipp fra et byggs livssyklus. Hun leverte masteroppgave som studerte et såkalt CO₂-premie fra å bygge i høyden. I denne konteksten menes en CO₂-premie at ved økt bygningshøyde vil klimagassutslippene øke. I masteroppgaven ble klimagassutslipp fra tekniske installasjoner studert.

– Konklusjonen fra min analyse viste at CO₂ -premien fra tekniske installasjoner er neglisjerbar opp til 21 etasjer. Men å konkludere med hvorvidt det er lønnsomt fra et klimaperspektiv å bygge i høyden er mer komplekst, det avhenger av mange faktorer. Det er blant annet viktig å studere andre deler av bygget som bæresystemer og fundamentering, se på ulike materialvalg, samt å se på fordelene ved å bygge kompakt og høyt med tanke på for eksempel transport i driftsfasen, forklarer Kaspersen.

Benedicte skrev masteren sin i samarbeid med COWI og begynte som miljørådgiver i bedriften i 2016. Siden har hun jobbet med alt fra forurenset grunn, miljøoppfølging i bygg- og anleggsprosjekter, miljøkartlegging, til klimagassberegninger.

– Mange byggherrer i dag krever at du skal gjennomføre klimagassberegninger. Vi har flere ansatte i miljøavdelingen som jobber med dette. Spesielt flere av de offentlige byggherrene krever at vi utfører klimagassberegningen, for eksempel Statsbygg, Undervisningsbygg og Statens Vegvesen. Sånn var det ikke før.

Tidlig ute = klimavennlig

Hvor i prosessen miljørådgivere kommer inn er også viktig for hva som kan gjøres av klimatiltak, ifølge Kaspersen.

– Hvis vi er med helt i startfasen får vi kartlagt de største innsatsfaktorene og så kan vi anbefale tiltak for å redusere klimagassutslippene fra disse innsatsfaktorene. For eksempel vurdere alternative materialvalg, materialoptimering, redusere mengder, eller lignende. Vi lager ofte en referanse, et klimabudsjett, og så er målet å få redusert klimagassutslippene i forhold til denne referansen. Videre kan man stille krav til entreprenører om at de gjør klimagassreduserende tiltak for å få ned klimagassutslippene. Til sist lager man et klimagassregnskap for det som faktisk blir bygget.

Det er liten tvil om at dette kan være kostnadskrevende og klima og økonomi kan ofte komme i klinsj med hverandre. Andre ganger kan faktorene samspille. Reduserte materialmengder kan fører til kostnadsbesparelser i prosjektet samtidig som det redusere klimagassutslippene. Videre kan BREEAM-sertifiserte bygg for eksempel være attraktive investeringsobjekter og eiere og forvaltere av grønne bygg kan få bedre finansieringsvilkår gjennom grønne obligasjoner.

Åpne karriereveier

Som miljørådgiver er Benedicte vant med å jobbe i felt, skrive rapporter og være i kundemøter – i hvert fall før hun ble seksjonsleder.

– Nå vet jeg ikke alltid hva som skjer når jeg kommer på jobb. Det blir mye farting rundt, problemløsning, og å forsøke å hjelpe folk. I COWI er det veldig mye dyktige folk og det er veldig sosialt. Alle karriereveier er åpne her, enten du ønsker å være fagekspert, prosjektleder eller linjeleder. Det er opp til deg selv.

I forbindelse med Fornebubanen ble Benedicte og teamet satt til å utarbeide en klimabaseline for prosjektet. Videre bistod de Fornebubanen med utarbeidelse av forprosjektrapporter i forbindelse med at Fornebubanen fikk tildelt 12,5 millioner kroner fra Miljødirektoratets Klimasats-støtte for 2019.

De fire forprosjektrapportene/klimasats-støtten gikk på materialoptimering- innovative løsninger, fossilfri og utslippsfri byggeplass, reduksjon av plast utenfor plastkretsløpet og reduksjon av massetransport.