– JEG SAVNER Å FÅ MER KRITIKK

John-Arne Berg Sivertsen har vokst opp på et bilverksted og bygget racerbiler i Trondheim før han ble BIM-koordinator i COWI. To år etter han avsluttet sivilingeniørstudiene, er han nå en av selskapets yngste ledere, med ansvar for en seksjon med 14 medarbeidere.

En lidenskap for biler og hvordan ting henger sammen, kan være en fordel når man skal begynne på en teknisk grad på universitetet. På NTNU i Trondheim fikk John-Arne bryne seg på en annen side av bilmekanikk når han ble med i Revolve – et racerbilbyggende team bestående av frivillige entusiaster.

– Faren min driver et bilverksted i Bodø så jeg jobbet mye der i oppveksten og startet med å gjøre småoppgaver som å rydde lager og sånn ting. Etter hvert fikk jeg begynne å gjøre enkle oppgaver på biler og til slutt utføre kompliserte reparasjoner. Gjennom å se hvordan ting fungerer i praksis fikk jeg et godt grunnlag for å bygge videre på med teori i studiene. Ved studiene i Trondheim kom jeg over studentorganisasjonen Revolve der jeg fikk jobbe videre med min interesse for bil og anvende teorien fra studiene.

– Det fine med Revolve var at det ga meg en hel del erfaring med å jobbe med mennesker, samtidig som du løste ingeniørproblemer. I rollene mine som gruppeleder og CAD manager fikk jeg lede, samarbeide og ha det veldig gøy med mange flinke og dedikerte folk.

I tillegg til arbeidet i Revolve vant John-Arne en pris for beste jernbanefaglige masteroppgave i regi av Jernbanedirektoratet i 2018. Siden tok han turen ned til Oslo i forbindelse med en venns bursdagsselskap og dro han innom COWI for et jobbintervju i samme slengen.

– Jeg hadde lyst til å flytte til Oslo fordi jeg hadde mange studiekamerater som flyttet ned. Førsteinntrykket mitt av COWI var at det var en veldig sosial og bra arbeidsplass med et spennende og ungt miljø. Det har egentlig vært litt som å henge med studiekamerater bare at du får betalt og litt mer ansvar. Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb, det er høyt tempo til tider, men aldri dårlig stemning, sier John-Arne.

Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb, det er høyt tempo til tider, men aldri dårlig stemning.

Sertifisering fra eliteuniversitet

Han ble ansatt i stillingen som BIM-koordinator i 2018 og begynte å jobbe med Virtual Design Construction (VDC) – en tverrfaglig digital samhandlingsmetodikk. Sivertsen ble sertifisert for metodikken sommeren 2020 fra NTNU og Stanford og har blant annet jobbet med metodikken på jernbaneprosjektet Nygaardstangen-Bergen-Fløen.

– Det er mye som skjer på BIM-fronten og med digital samhandling. Bane NOR har blitt veldig fremoverlente i bruken. VDC er i grunn et rammeverk for samhandling. Det handler om å jobbe systematisk for å oppnå kundens mål gjennom å definere gode prosjektmål, godt planlagte samhandlingsmøter, riktig valg av digitale verktøy og prosjektplanlegging. Vi søker hele tiden å forbedre oss, og det gjør vi ved å måle oss selv. Det blir mer og mer etterspørsel etter denne kunnskapen da du tar med kunden i prosjekteringen, kutter ned på avklaringstid og skaper mer verdi på mindre tid, forklarer Sivertsen.

John-Arne med fiks ferdig Revolve-racerbil på NTNU i Trondheim.

Skrekkblandet fryd

Det tok ikke lange tiden før John-Arne fikk muligheten til å bryne seg på nye utfordringer og i dag er han ansatt i et vikariat som seksjonsleder i en avdeling bestående av 14 medarbeidere. Ansettelsen kom i en spesiell tid.

– Jeg startet i rollen i starten av koronatiden og så skulle jeg begynne med å følge opp folk over Teams. Det blir ikke helt det samme når man ikke kan se kroppsspråk og hvordan det egentlig går med kollegaer. Det er også litt skrekkblandet fryd ved å være en ung seksjonsleder, du skal også lede folk som er mye eldre enn deg, men det er gøy å få muligheten og kjenne på ansvaret, sier Sivertsen.

Det er også litt skrekkblandet fryd ved å være en ung seksjonsleder, du skal også lede folk som er mye eldre enn deg, men det er gøy å få muligheten og kjenne på ansvaret.

Han beskriver hvordan han er svært imponert over pågangsmotet til kollegaer i en tøff tid og hvordan alle har stått på for å holde moralen oppe.

– Vi hadde også virtuell lønningspils, hvor vi sikkert uten å overdrive var mellom 30 og 40 medarbeidere. Jeg synes selv at hjemmekontor er fint, jeg får være mye med hunden min, for eksempel.

Hvordan har du gått inn i rollen som seksjonsleder?

– Jeg tror at jeg prøver å være positiv og glad, men jeg forlanger ærlighet. Ikke nødvendigvis at folk må være så åpne hele tiden, men at de sier ifra hvis det er noe og at det er en lav terskel for det. Det er ikke alltid at det jeg tenker er det beste, så folk må si sin mening, og jeg setter veldig pris på når de gjør det. Det er ofte da vi kommer frem til de beste løsningene. Det at jeg får lov til å ta vare på folk, spille de gode og sørge for at kollegaer har det de trenger, er noe jeg liker godt med seksjonslederrollen. Jeg savner kanskje litt kritikk, det er noe jeg får lite av. Det er hyggelig med ros, men det hjelper meg ikke å utvikle meg så mye.

Har du noen tips til andre unge ledere?

– Jeg vil si å tørre og stikke hodet ut og si ja. Ta de mulighetene du får og ikke vær redd for å prøve. Det er ikke mange som feiler, for du får enten hjelp eller så finner du ut av det. Hvis du er interessert i forbedring og at bedriften skal bli bra har du kommet et stykke på vei. Ikke vær redd for å si ifra om du føler at du har en bedre løsning. Det er viktig å være ærlig samtidig som du prøver å være fair.