Biologen

Ida Nossen (32)

Master i biologi fra NTNU

Miljørådgiver og disiplinleder i COWI innen ytre miljø og klima

Ida Nossen begynte jobbkarrieren som naturforvalter i kommunen. Nå jobber hun med veiplanlegging i COWI, med ansvar for å synliggjøre hvilke konsekvenser prosjektene vil ha for miljø og klima.

– Norge vil bygge veier og utvikle infrastruktur i lang tid fremover. Men de må bygges på en så skånsom måte som mulig.

Jeg opplever faktisk at jeg klarer å påvirke. At prosjektene endrer seg når konsekvensene synliggjøres, og vi viser hvordan vi kan utvikle dem.

– 40 prosent av Norges CO2-utslipp stammer fra bygg- og anlegg. For miljøet vil nesten alltid det beste være å ikke gjøre noe. Siden vi også skal drive samfunnet fremover, må vi likevel bygge nye veier noen ganger.

Oppgaven til teamene hun leder, er blant annet å løfte frem løsningene som er best for miljøet. Hun er klar på at dette arbeidet er i oppdragsgivers interesse.

Planlegger for strengere miljøkrav

– Mange av prosjektene vi jobber med, skal ikke bygges før om mange år. Da kan miljøfokuset ha blitt langt større, og kravene til bærekraft ha blitt mye strengere. Målet vårt er at de skal tenke at «dette prosjektet var fremoverlent» også da, sier hun.

Les også: Sommerstudenter i COWI Try skaper bærekraft i havnefronten

Hun forklarer at teamene hun leder, er tverrfaglige. Og at de vurderer ulemper, risikoer og muligheter – både når det gjelder støy, naturmangfold, landskapskvaliteter og klima.

Et konkret eksempel fra hennes eget spesialområde kan være en veiutbygging over myr.

– En gammel, dyp myr vil slippe ut svært mye klimagasser hvis den blir drenert for å bygge vei over den. Vi skal ikke mange år tilbake før dette ikke var et tema i det hele tatt. I slike prosjekter ser vi på alternative traseer, forbedrede beregningsmetoder og hvordan tekniske løsninger kan minimere utslippene, forklarer hun.

Nossen legger til at vurderingene også kan gå på helt andre ting enn klima.

– Hvordan kan vi bygge broen for å tilrettelegge for fuglehekking? Og hvordan kan vi beplante rasteplasser og veiskuldre for å ivareta insektene? Veiprosjekter i urørt natur vil alltid gi en negativ påvirkning. Men det er ofte mulig å gjøre tiltak. Det gjør veibygging spennende å jobbe med, sier hun.

Klimaberegneren

Heidi Snemyr (28)

Sivilingeniør fra NTNU, Energi og miljø

Miljørådgiver i COWI innen klimagassregnskap og LCA

På ungdomsskolen var planen min å snu opp-ned på oljebransjen.

I løpet av studiet innså jeg at det var enda mer spennende å jobbe overordnet med bærekraftproblematikk i ulike sektorer, og da er rådgiverbransjen perfekt.

Nå beregner hun blant annet klimagassutslippet til nye veiprosjekter og det potensielle miljøavtrykket prosjektene vil ha i løpet av en gitt levetid. Det siste kalles livssyklusanalyser, gjerne forkortet LCA, og er en viktig del av bærekraftvurderingene i et prosjekt.

Snemyr forteller at arbeidet kan avdekke hvor det er store muligheter til å begrense prosjektets påvirkning på miljøet og på hvilke områder teknologisk utvikling bør ha et ekstra fokus.

– Hvis det foreligger tre ulike traséalternativer, setter jeg typisk opp et klimagassbudsjett for hvert av dem. Da ser jeg på alt fra materialforbruk, massetransport og utslipp fra anleggsmaskinene, til hvordan arealendringene vil påvirke klimagassutslippet over tid, forklarer hun.

Merker at Vei-Norge endres

Også innenfor hver enkelt veitrasé kan det være et stort potensial for miljøbesparelser, og en LCA kan fortelle hvor de største innsatsfaktorene ligger. For eksempel kan valget av betongtype nærmere halvere CO2-utslippet under produksjon. Godt utført design kan dessuten redusere materialforbruk.

– Ambisjonen min i denne type prosjekter er å bidra til en endring i Vei-Norge og for å utfordre status quo. Og jeg har heldigvis merket forskjell i bransjen bare på de to årene jeg har jobbet i COWI, sier 28-åringen.

Da hun begynte i jobben, var oppdragsgiverne ifølge Heidi mest opptatt av forurensing og påvirkningen på det ytre miljøet, og ikke like mye av de «usynlige» miljøpåvirkningene.

Nå har både oppdragsgivere og myndighetene blitt langt mer oppmerksomme på viktigheten av å begrense klimaavtrykket.

– Det er nok smart. Hvis ikke de tar tak i det nå, vil bransjen fort komme på etterskudd i den grønne omstillingen verden står overfor – og det er ikke særlig bærekraftig. Det kan på lang sikt bli svært dyrt, sier hun.

Trafikkplanleggeren

Øyvind Høsser (29)

Sivilingeniør fra NTNU, Bygg og miljøteknikk

Rådgiver innen transport og trafikkplanlegging i COWI

Når storbyene skal ha nullvekst i personbiltrafikken samtidig som de får flere innbyggere, tvinges transportsektoren til å tenke nytt. Folk skal jo fortsatt komme seg til og fra jobb, og de skal fortsatt handle, besøke hverandre og dra på fritidsaktiviteter.

Da kommer trafikkplanleggere som Øyvind Høsser inn i bildet. For hvordan gir man plass til nye reisende i allerede trange byer? Og hvordan sikrer man at det ikke skjer på bekostning av gode byrom?

Befolkningen vokser, og vi trenger infrastruktur. Så jeg jobber ikke bare med trafikkreduserende tiltak.

Samtidig går de fleste oppdragene i byer ut på å modellere og vurdere hva som vil skje hvis vi reduserer veikapasiteten for privatbiler.

Det betyr at han typisk vurderer problemstillinger som disse:

• Hvilke tiltak kan gjøres for å få bussen raskere frem?
• Hvor er det hensiktsmessig å legge en ny sykkelvei?
• Hva skjer hvis vi fjerner ett eller flere kjørefelt for å gi fotgjengere, syklister eller bussen bedre plass? Vil biltrafikken flytte seg og skape problemer andre steder?

Nye forutsetninger for arbeidet

– Jeg opplever absolutt å være del av en omstilling. Det er spennende. Vi har «alltid» hatt transportplanleggere, men forutsetningene for hva vi gjør, er nye i forhold til tidligere, sier COWI-rådgiveren.

Han konstaterer at nullvekstmålet skaper et grønt skifte i norsk veiplanlegging, spesielt i byene.

– Vi har kommet til et punkt der bilen ikke kan prioriteres på samme måte som før. Elbilen bidrar til mindre lokal forurensning, men den løser jo ikke alle problemer. De krever like mye plass og skaper fortsatt svevestøv og hjulstøy. Med mindre biltrafikk blir det hyggeligere og tryggere å ferdes i byen, sier han.

Øyvind Høsser innrømmer at ikke alle tiltakene han modellerer for, er like populære. Så har han heller ingen politisk agenda selv.

– Som rådgiver er jeg nøytral. Men Nasjonal Transportplan legger opp til nullvekst. Det betyr at oppdragsgiverne våre har et mål og som regel ideer til tiltak som vi skal analysere. Min påvirkning skjer gjennom å komme opp med nye forslag som blir enda bedre, sier han og legger til:

– Spesielt i byene føler jeg at jobben jeg gjør, bidrar til å drive frem det grønne skiftet.