KUNNSKAPEN BAK TRAFIKKANALYSER

Øyvind Høsser
Trafikkplanlegger i COWI

Når storbyene skal ha nullvekst i personbiltrafikken samtidig som de får flere innbyggere, tvinges vi til å tenke nytt. For hvordan kan vi gi plass til nye reisende i allerede trange byer?

Som trafikkplanlegger jobber jeg ofte med å finne svar på slike spørsmål. Hvilke endringer kan vi gjøre for å få bussen raskere frem? Hvor er det hensiktsmessig å legge den nye sykkelveien? Og hva skjer hvis vi fjerner et kjørefelt for å gi fotgjengere, syklister eller bussen bedre plass?

Vi bruker ofte trafikkmodeller som utgangspunkt for anbefalingene våre. Først setter vi opp en modell som viser dagens situasjon. Deretter setter vi opp alternativer der vi endrer veinettet. Da kan vi sammenligne endringene våre med dagens situasjon, og se hvilket alternativ som gir høyest måloppnåelse og de beste forholdene for området.

Hensikten er å sørge for at endringer i trafikkbildet ikke får negative utslag. Hvis vi for eksempel fjerner et kjørefelt for å bygge ny sykkelvei, må vi sørge for at biltrafikken ikke bare flytter seg til et annet kryss der bussen har hovedtrasé. Da går vinningen fort opp i spinningen – eller verre.

I tillegg til trafikkmodellene må vi gjøre kvalitative vurderinger av løsningene. Vi er ofte et tverrfaglig team som sammen vurderer hvordan tiltakene ellers kommer til å påvirke området. Etter analysene legger vi frem våre innspill og det faglige grunnlaget til kunden. Til sist er det kundens suksesskriterier som avgjør hvilken løsning vi ender med.

Det vi ser i dag er at mange kunder har grønn mobilitet som mål.
Øyvind Høsser Trafikkplanlegger i COWI 

Vi har kommet til et punkt der personbilen ikke kan prioriteres på samme måte som før. Klimagassutslippene øker, og arealer er en begrenset ressurs – særlig i byene.

Elbilen bidrar til mindre lokal forurensning, men den løser jo ikke alle problemer: Den krever like mye plass som en fossilbil og skaper fortsatt helseskadelig svevestøv og hjulstøy. Vi ser også at fjerning av personbiltrafikken fra bygater kan ha andre positive effekter. Det gir grobunn for ny aktivitet i gatene, flere støyfrie møteplasser og gjør at barn trygt kan ta byrom i bruk til lek.

Vi har et nullvekstmål for personbiltrafikk i Norge. Det tvinger oss til å tenke annerledes om arealene våre – særlig i byene.

Uten nullvekstmålet hadde kanskje bygningene og grøntarealene våre blitt prioritert ned. Det håper jeg vi slipper.
Å gå og sykle har i tillegg store helsefordeler som vi ikke skal undervurdere. Samtidig kan man ikke gå og sykle alle distanser, så vi trenger effektive transportløsninger med høy kapasitet, som kan frakte store mengder mennesker med et lavt klimafotavtrykk.