Asfaltjungel koster Norge millioner når det regner

06.08.2019

Hver dag vi ikke bygger grønne tiltak på overflaten for å håndtere styrtregnet vårt, koster det samfunnet store summer. Dette til tross for at løsningene både er billigere, mer effektive og gir bedre samfunnsøkonomi enn dagens løsninger.

Av: Phan Åge Haugård

Denne kronikken ble opprinnelig publisert hos Teknisk Ukeblad 9. juli 2019.

Klimaet endrer seg, og vi kan forvente både kraftigere og hyppigere styrtregn i fremtiden. I Oslo har dette gitt utslag i alt fra flyvende kumlokk til forurenset badevann. Årsaken ligger under bakken: Kapasiteten i rørnettet er sprengt. Regnet som kom 26. juni i hovedstaden, da massive trær blåste over ende, kom også uten at meteorologene forutså det.

Med dagens nedbørsmengder oppstår stadig problemer med kapasiteten på avløpsnettet vårt – et nett vi allerede vet er utdatert. I tillegg bygges det mer i byene våre – både bygninger og asfalt – hvilket resulterer i en større andel tette flater. Der vannet tidligere kunne sive ned i jorden og forsinke flommen med naturlige midler, samles vannet nå enten i den tette asfaltjungelen vår eller det føres direkte ned i det allerede overbelastede avløpsnettet.

Løsningen er – kanskje naturlig nok – å vende blikket mot naturen selv. Vannet bør ikke ledes ned i avløpssystemet, det bør håndteres lokalt på overflaten. Tiltakene er enkle og de fleste rimelige i pris. Det kan være ved å la regnet sive ned i grøntområder og i bed, ved å koble fra takrennens løp fra nærmeste sluk til nærmeste blomsterbed eller ved å forsinke vannet i overvannsdammer. Men disse tiltakene er ikke bare billigere å utføre. De er også svært lønnsomme.

Hver dag vi avventer utbyggingen av grønne tiltak på overflaten, koster det samfunnet store summer. Utgiftene er særlig knyttet til boligskader ved oversvømmelse, transportforsinkelser, ødeleggelse på infrastruktur, helse og miljø. Etter siste tids medieoppslag maner flere til totalrenovasjon av avløpssystemet vårt. Dette er nødvendig. Samtidig er det viktig at det gjøres riktig og med god økonomisk forståelse. Tall utarbeidet av COWI viser at samfunnsøkonomien i avløpsprosjekter vil være vesentlig bedre dersom man prioriterer flere, men mindre overvannsprosjekter, fremfor kolossale utbygginger under bakken. Det gjør vi best med naturlig vannhåndtering på overflaten og i dammer.

Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Å åpne overvannsbasseng er blant de enkleste av de undersøkte tiltakene i undersøkelsen. Her er lønnsomheten 1:25, altså 25 kr fortjeneste per krone brukt. Dette er vesentlig bedre enn mange av dagens store infrastrukturprosjekter der vi ser betydelig lavere avkastning, til og med tap.

Når kommune-Norge nå setter seg ned og prioriterer fremtidige tiltak må de velge hvilke løsninger deres kommune skal ha. De burde gå for tiltakene som gir mest valuta for pengene. Det er også mest rettferdig overfor forbrukerne. For hvis vannavgiften går opp når den usynlige infrastrukturen skal renoveres, som Erna Solberg forespeilet i etterdønningene av Askøy-skandalen, burde avgiftskronene gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk bærekraft. Til syvende og sist er det vi som betaler for de statlige og kommunale prosjektene, og da er det viktig at våre penger forvaltes riktig.

Våre nåværende fellesavløpssystemer, hvor spillvann fra husholdninger og overvann går i samme rør, er en av hovedutfordringene. I dag vurderer mange å separere disse. Det er vel og bra – og også dette er en samfunnsøkonomisk lønnsom løsning. Men vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi bygger rørsystemer i milliardklassen heller enn å håndtere vannet der regnet treffer bakken.

I tillegg vil ikke separeringsløsningene hjelpe oss med en annen vesentlig utfordring: Vi sender betydelige mengder nesten rent regnvann til renseanleggene våre. Og selv om regnvannet hadde blitt ledet rett til sjøs, virker det bakvendt å velge den dyreste løsningen, når den mest samfunnsøkonomisk bærekraftige allerede ligger på overflaten.

Flom- og overvannsproblematikken er et sammensatt problem med grensesnitt til andre sektorer, som samferdsel og energi. Løsningene bør derfor skapes i fellesskap, på tvers av sektorer. Her ser vi allerede spor av god tenkning i den Oslo kommunes neste gatenormalen, der grønnstrukturer som kan håndtere overvann vil bli en vesentlig større del av gatebildet.

Fornuftige lokale investeringer i overvannshåndtering er en viktig brikke for å kunne lykkes med bærekraftige og lønnsomme løsninger. Slik minimerer vi også tilfellene av flyvende kumlokk, skadd infrastruktur og eiendom, og kloakkfylt badevann i fjordene våre.

Prosjektet Bjerkedalen park, et ledd i åpningen av Hovinbekken fra marka til fjorden, vant blant annet Oslo bys arkitekturpris i 2015. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan dammer naturlig kan håndtere vann i byene våre. Foto: COWI

Ta kontakt

Phan Åge Haugård
Head of Section
Water, Norway

Tel: +47 971 15 531