Brujegerne: Slik designes verdens vakreste bruer

07.12.2018

Søndag åpner Narviks nye landemerke, Hålogalandsbrua. Brua er et levende eksempel på bruers estetiske verdi i samfunnet.

Den splitter nye Hålogalandsbrua som åpner denne helgen, er et levende eksempel på et prinsipp de fleste arkitekter og ingeniører er samstemte om: I tillegg til å være funksjonelle, sikre og solide, må bruer også være elegante og vakre. En vellykket bru blir et evig landemerke for nærområdet sitt. Hvis den feiler blir den som vandalisme – som byenes graffitikledte betong.

San Fransisco's Golden Gate Bridge har blitt selve symbolet på metropolen. Sydney's Harbour Bridge har blitt et nesten like viktig ikon som den australske operaens seilformede, hvite tak. Den romantiske Karlsbroen i kjernen av Praha har vært et foretrukket fotoobjekt for nyforelskede ferierende i tiår. Felles for dem alle er at de er landemerker. Eller, symboler for sin lokasjon, som den verdensledende brudesigneren Ian Firth i COWI kaller det.

Da han gav sin lidenskapelige Ted-talk og kjærlighetserklæring til bruer i april, som nå er sett 985,632 ganger, gjorde han særlig én ting klart: Bruer må være vakre.

– Vi prosjekterer som regel for rundt 100 år – eller mer – av gangen. Bruene kommer til å bli stående fryktelig lenge. Ingen kommer til å huske hva det kostet å bygge dem. Ingen vil huske om prosjektet ble noen måneder forsinket. Men hvis den er stygg eller rett og slett bare kjedelig, kommer den for alltid til å være bare stygg og kjedelig, sier Ian Firth.

Fjordikonet

Ian Firth jobber i det verdensomspennende ingeniørfirmaet COWI. I tett samarbeid med arkitektene DISSING+WEITLING, har COWI satt sitt Skandinaviske, minimalistiske preg på en internasjonal bruportefølje i verdensklasse, med prosjekter som Stonecutters Bridge i Hong Kong, Storebæltbroen i Danmark og – sist i rekken – Hålogalandsbrua i Narvik.

– Plasseringen av Hålogalandsbrua, sammen med de funksjonelle kravene som ble stilt til bruas smale brudekke og det lange hovedspennet, gav oss en unik mulighet til å skape et særegent og gjenkjennelig uttrykk, som kan bli et nytt landemerke for regionen, sier brudirektør og arkitekt hos DISSING+WEITLING, Poul Ove Jensen.

Slagscener og malmmekka

I fjellveggen ovenfor brua tøffer verdens kraftigste lokomotiv forbi. Her fraktes årlig ca. 20 millioner tonn jernmalm fra Kiruna i Nord-Sverige og over til Narvik. I tillegg ankommer rundt 10 millioner tonn gods Narvik hvert år – nesten mer enn all godstrafikk med jernbane i Norge i øvrig. Vel inne i byen lastes malmen over i malmskip, mens øvrig gods lastes over i trailere som så tar lasten videre nordover. Da må bilene følge gamleveien langs hele Rombaksfjorden. Turen er 18 kilometer og rundt 15 minutter lengre enn hva den blir når de nå kan passere over Hålogalandsbrua i stedet.

Jernmalmen var også mye av årsaken til at Narvik ble sted for et av landets største slag under 2. verdenskrig. På Veteranplassen står minnebautaen som hedrer "Frankrikes sønner og deres falne stridsbrødre" fra slaget om Narvik i 1940. En tirsdagskveld i august ruller en Renault inn og et fransktalende par i femtiårene stiger ut. De enser ikke bautaen idet de målrettet beveger seg mot havet, og løfter kameraene sine opp mot brua som forløser havgapet og binder Narvik sammen med Øyjord.

Å jobbe under nordlyset

Hålogalandsbrua blir verdens 22. lengste hengebru. Fra brutårnets elegante A-formede tårn 179 meter over havoverflaten, nyter teknisk prosjektleder Assad Jamal utsikten av et prosjekt som har vært med ham i snart et tiår. Etter å ha jobbet med prosjektet siden oppstart har han sett prosjektet fra første forenklede skisse, via en byggefase med vindkast som nådde orkan styrke til en ferdigstilt bru forgyllet av glitrende nordlys.

–Alle har et karrieredefinerende øyeblikk i løpet av livet. For meg er denne brua et soleklart vegskille. Den definerer både meg og min karriere i COWI, sier Jamal. 

Bruas storslagenhet har også påvirket Erik Sundet, prosjektleder for Hålogalandsbrua, som har jobbet med prosjektet i over åtte år. For ham er ikke brua bare verdens vakreste – den har også vært en avgjørende del av hans karriere. 

– Det går lenge mellom hver gang man får anledning til å jobbe med et slikt prosjekt. Og det er heller ikke mange slike prosjekter en rekker i løpet av en karriere. Hålogalandsbrua kommer alltid til å være litt min. I fjor sommer tok jeg til og med familien min med opp for å se den, forteller Sundet. 

Et ikon i ikonisk landskap

Ute på den kaldblå fjorden hviler dusinvis av lasteskip. Noen er ferdig fylt med jernmalm, noe man ser på hvor lavt stripa på skrogsiden av båtene ligger i vannet. Andre er på vei til Narvik havn for å hente nyankommet last fra Kiruna.

Å lage et ikon for et allerede så ikonisk landskap inspirerte arkitektene og ingeniørene til å velge et minimalistisk design. Et design som nesten kamuflerer brua foran det spektakulære bakteppet. Blant annet er de A-formede brutårnene inspirert av en fjelltopp i nærområdet, Rombakstøtta.

– Brua er plassert midt i et fantastisk og dramatisk landskap, og av nettopp denne grunnen ble målet vårt å designe ei bru som respekterer omgivelsene sine. Ankerblokkene ligger nedsenket på åssiden og de eneste synlige delene er de to betongkjeglene som samler bærekablene. Fargene på brua reflekterer også landskapets fargepallett, sier Poul Ove Jensen.

– Vår plikt å designe vakre bruer

179 meter over havflaten glir tårntoppene inn i det fjellrike landskapet, hvor fjellmassivet kalt Den Sovende Dronning er blant naboene. Med sitt hovedspenn på 1145 meter er den også Norges nest lengste hengebru. Hålogalandsbrua har allerede blitt døpt til Verdens Vakreste Bru av nærmiljøet samt bruengasjerte ingeniører. Og hvis du spør Ian Firth, er det akkurat denne typen bruer verden trenger flere av.

– Skjønnhet beriker livene våre og bedrer livskvaliteten. Stygghet og middelmådighet gjør det motsatte. Å bygge middelmådige omgivelser – noe jeg tror vi er i ferd med å bli immune mot – burde bli ansett som storskala vandalisme, legger brudesigneren til.

I hans siste Ted-talk nevner også Ian Firth et annet norsk prosjekt, Bjørnafjorden, som fortsatt er i skissestadiet. Fjordkryssingen skal med offshore-inspirert teknologi flyte over den fem kilometer brede Bjørnafjorden. Hvis dette brukonseptet blir det endelige, vil den bli verdens lengste flytebro på åpent hav – med gode marginer. Da vil det ikke lenger finnes grenser for hvilke bruer ingeniører verden over kan skape for å bygge samfunn sammen.

– Teknologien er her. Nå er det bare opp til oppdragsgiverne våre, ingeniører og arkitekter å sørge for at de blir vakre, sier Ian Firth.