COWIs flomsikrere Marianne Berge og Erik Handal Nilsen. Ferdig bygget etappe to av flomsikring for Vigrestad ved en åpen bekk før innløpskonstruksjon. Foto: COWI

COWI bistår Hå kommune med flomsikring

02.07.2020

Kommunen ønsker å unngå gjentakelse av de store ødeleggelsene av 200-årsflommen i 2014. Nå ferdigstilles andre etappe av flomsikring av det utsatte området Vigrestad.

Flom er en stadig større utfordring i Norge. Jærens flate topografi, økte fortetning og forverrede klima gjør at vannet kan forvolde store skader for innbyggerne.

I august 2014 fikk Vigrestad i Hå kommune oppleve flom med full kraft da det kom 183 mm nedbør i løpet av seks timer og hele 73 mm i løpet av en time. Det kom dermed dobbelt så mye nedbør som det som var beregnet ved tilfellet av en 200-årsflom. Uten at det i det hele tatt var varslet.

30 m jernbane ble skylt bort og folk ble evakuert fra hjemmene sine. Skadeomfanget i Vigrestad alene var estimert til 150 millioner kr, eller 25 millioner kr i timen da regnet stod på som verst.

Ett år i forkant i 2013 hadde konsulentfirmaet Dr. Blasy – Dr. Øverland jobbet på simuleringer for kommunen for hvordan en 200-årsflom ville treffe området.

– Det stemte godt med hva som skjedde i praksis. Etter flommen startet man med tiltak i tråd med anbefalingene Dr. Øverland hadde gjort. Sammen fikk vi en omfattende kontrakt med å flomsikre Vigrestad sentrum i et lukket system. Flomsikring blir vanligvis ledet på overflaten, men her blir det av hensyn til eksisterende jernbane umulig å få til i praksis, sier prosjektleder Erik Handal Nilsen i COWI.

Nå skal Vollbekken legges i rør fra oppsiden av sentrum, under jernbanelinjen og frem til utløpet ved Rundevegen. Eksisterende overvannsledninger i området er senket og til dels oppgradert. I tillegg skal det installeres en energidreper til å dempe tempoet på vannmassene, og man senker fylkesvegen for å gjøre den om til en potensiell flomveg.

Samtidig starter reguleringsprosess for ferdigstilling av komplett anlegg som vil kunne sikre Vigrestad for store flomhendelser.

Innløpskonstruksjon til der den åpne bekken ledes inn i lukket system under Vigrestad. Foto: COWI.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Under flommen i 2014 viste seg at alt flomvannet som kom fra nordsiden av Vigrestad akkumulerte i et punkt under en jernbanekonstruksjon, så det var viktig for prosjektet å få skåret av vannet nord for sentrum og å bygge et lukket system gjennom området. Prosjektet fikk 33 millioner i flomsikringstiltak fra NVE i 2019.

– Jobben er delt opp i tre etapper og vi er nå ferdige med prosjekteringen av deletappe to som inneholder en krysningskonstruksjon hvor Bane NOR og Statens Vegvesen er involvert, så vi har mange faglige grenseskiller her. Reguleringsplanen for å legge om en bekk over det lukkede systemet starter nå og blir ferdig tidlig i 2021, sier Nilsen.

Ifølge klimarapporten Klima i Norge 2100 av Norsk klimaservicesenter er det ventet en økning i årsnedbør på ca. 18 prosent (spenn: 7 til 23 prosent). Disse forventningene gjør flomsikring av Hå kommune til et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, ifølge Nilsen. Prosjektet har beregnet en kost/nytte-analyse på 1:5 - Én million kr brukt blir fem millioner spart.

– Området hadde to 50-årsflommer på to måneder for to år siden. Disse beskrivelsene man har av flommene etter år som 50 og 100 er basert på historiske data, og vil være litt misvisende for fremtidens flommer som vil komme hyppigere. Med klimaendringer ser vi økt nedbør, og jobben vi gjør med vann blir mer dynamisk og uforutsigbart.

Definisjonen av en hundreårsflom er at det er 1 prosent sjanse for at en hendelse med dette omfanget inntreffer i løpet av ett år. Sannsynlighetsanslaget er basert på historisk statistikk og områdeanalyser.

Åpen bekk med naturlig terrengforming. Foto: COWI

God dialog med grunneiere

Det har også blitt gjennomført kartlegginger i andre lokale områder på Jæren, deriblant Varhaug, Nærbø og Brusand, noe som Nilsen mener gir sikkerhet og trygghet for innbyggere i området som blir hyppigere rammet av flom.

– COWI har hatt et veldig godt samarbeid med Dr. Øverland i alle prosjektene. Vi bistår med detaljprosjektering og arbeidsgrunnlag basert på hans konsepter til løsning, sier prosjektleder Marianne Berge i COWI.

Utbyggingssjef Jan Sigve Tjelta i Hå kommune forklarer hvordan flommen har bidratt til å endre politiske prioriteringer lokalt:

– Hadde ikke flomhendelsen skjedd i 2014, hadde det kanskje ikke vært så mye politisk vilje til å prioritere å bruke penger på flomtiltak. Vi har kalt det en bevilgende flom, og det har vært bred enighet rundt tiltakene. Da prosjektet kom i gang dukket det opp flere utfordringer i de forskjellige etappene, først ved at vi måtte under en jernbanestruktur, så ved at vi skulle gjennom et jordbruksområde. Der hadde vi god dialog med grunneiere. Så skulle vi legge om en bekk og da måtte også COWI bidra med biologene sine, forklarer Tjelta.

Marianne Berge har vært COWIs prosjektleder for flomsikring av Varhaug og Nærbø, og ser nå frem til å starte på etappe tre av arbeidet.

– Vi fokuserer på å planlegge gode løsninger for flomsikring, med et tverrfaglig team innen VA, konstruksjon, ytre miljø, landskapsarkitektur, arealplanlegging og vei. Med konsept for flomsikring utarbeidet av Dr. Halvor Øverland er vi da sikre på at neste flom ikke får like store ødeleggelser, sier Berge.