DØGNET RUNDT OVERVÅKES BRYGGEN I BERGEN AV 21 SENSORER – SKAL BIDRA TIL Å SIKRE VERDENSARVSTEDET FOR FREMTIDEN
07.10.2020
Smarte sensorer overvåker bevaringsforholdene for Bryggen i Bergen. Slik kan det settes inn tiltak raskere enn før.
Bryggen i Bergen har stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv siden 1979. I dag er den fargerike rekken av historiske trehus den tredje mest besøkte turistattraksjonen i Norge.
– Skal vi se historisk på det, har vi nesten 1000 år med bergenshistorie på Bryggen. Bryggen står sentralt både i verdenshistorien, norsk historie og ikke minst Bergens historie. Å bruke teknologi for å sørge for at Bryggen holdes trygg, er derfor spennende, sier Jostein Soldal, prosjektleder og geokjemiker i COWI.
COWI er underleverandør for NIKU, som utfører miljøovervåkingen av Bryggen på vegne av Riksantikvaren. Sammen med teknologileverandør Cautus følger de, ved hjelp av sensorer, med på det som skjer under selve Bryggen.
Fuktige kulturlag gir Bryggen sikkerhet
For rundt 10 år siden viste målinger av bygningene på Bryggen at det var store setningsskader på bygningene. Setningshastigheten var høy. Undersøkelser viste at det skyldtes lav grunnvannstand. I 2011 bevilget Klima- og miljødepartementet 45 millioner kroner for å sette i gang tiltak for å heve grunnvannstanden.
– Vi må følge utviklingen nøye. Slik kan vi hindre at situasjonen forverrer seg. Her kommer sensorene inn. De gir sanntidsdata om tilstanden til fundamentet som Bryggen står på. Slik kan man raskt sette inn tiltak dersom vi oppdager plutselige endringer i dataen sensorene fanger opp, sier Jostein Soldal. 
Jostein Soldal er geokjemiker i COWI og prosjektleder for overvåkingen av Bryggen på vegne av NIKU og Riksantikvaren.
Under trebygningene ligger nemlig opptil 11 meter tykke lag med historie i arkeologiske kulturlag. Mange av kulturlagene har et høyt innhold av ulike organiske materialer. Kulturlagene består av rester etter bebyggelse og avfall dumpet av menneskene som levde og oppholdt seg der fra 1000-tallet, samt rester etter de mange brannene som har rasert deler av Bryggen-området.
Det er nettopp disse kulturlagene som er essensielle for Bryggens sikkerhet i fremtiden – og som derfor overvåkes.
– De organiske lagene som utgjør fundamentene til bygningene, gatene og plassene på Bryggen, har sammenheng med grunnvannet. Grunnvann og overflatevann er en forutsetning for at de rike organiske kulturlagene i grunnen utgjør et stabilt fundament for bygningene oppå. Når grunnvannet synker kommer det til oksygen, og de organiske lagene råtner eller forsvinner, sier Hanne Merete R. Moldung, seniorrådgiver i Riksantikvaren.
Setningsskader er synligere jo lengre inn i passasjene du kommer.
Sensorer samler data
Til sammen har Riksantikvaren installert 47 miljøbrønner på Bryggen. 21 av disse miljøbrønnene rommer sensorer, som samler store mengder data.
Gjennom kontinuerlig datainnsamling, får Riksantikvaren et godt bilde av utviklingen på Bryggen. Gjennom programvaren som COWI og Cautus bruker, kan de følge utviklingen i en bråte viktige parametere, blant annet konduktivitet (ledningsevne), vanninnhold, oksygen, redoks (kjemisk energi), pH, trykk, nedbørsmengde, temperatur og vannstand.
– Summen av alle disse dataene – og utviklingen over tid – gir det helhetlige bildet av helsetilstanden til Bryggen i Bergen. Vi har også samlet inn mye historisk data fra eldre logger, slik at vi kan skape et godt overblikk. Grunnvannsnivået har mest å si for helsetilstanden på Bryggen, så det følger vi selvsagt ekstra nøye, forteller Soldal.
Slik ser dataen de henter ut fra sensorene ut i programvaren som brukes til overvåkingen.
Effektive tiltak for å øke vannstand
En rekke tiltak har blitt iverksatt for å forsinke setningsutviklingen, blant annet gjennom å øke vannstanden under Bryggen. Infiltrasjonsbed med beplantning på Bryggen leder regnvann rett ned i massene. I tillegg samles overflatevann samt vann fra takrenner i et system av grøfter, som sendes rett ned i grunnen.
– Det viktigste er at det er så mange sensorer at NIKU og Riksantikvaren kan sette inn tiltak akkurat der de behøves mest. Gjennom overvåkningen kan vi også se effektene av nye tiltak som settes inn, sier Jostein Soldal.
Riksantikvaren forteller at overvåkingsperioden er planlagt å pågå i 4-5 år.
– Grunnvannsnivået er hevet og setningshastigheten er redusert. Vi skal nå videreføre overvåkingen med målinger og innhenting av data for å følge grunnvannsnivået og setningshastigheten. Etter denne perioden vil det bli gjort en ny vurdering på om overvåkingen skal trappes ned, sier Hanne Merete R. Moldung, seniorrådgiver i Riksantikvaren.
