Et landemerke reiser seg

29.03.2023

Ingeniørene som utvikler nytt Regjeringskvartal, har skutt den faglige gullfuglen. Bli med på innsiden av en av landets mest ikoniske byggeplasser. 

På vestsiden av Youngstorget i Oslo, står det ikke stille kl.08.45 en tidlig vårdag i mars. Lastebiler haster forbi, og travle fotgjengere setter inn siste spurt for å rekke dagens første møte.

På veien passerer de Møllergata 19. Her sitter noen av ingeniørene og arkitektene som planlegger et av landets mest spennende byggeprosjekter: Nytt regjeringskvartal.

Vi møter tre av dem: Lasse, Sandra og Frode. 

– Det er veldig spennende å være del av. Barnebarna mine vil kunne gå gjennom området og si «dette var bestefar med på å lage». Det er ganske kult å tenke på, sier Lasse. 

Ingeniører som får jobbe på et slikt prosjekt i løpet av sitt liv, har skutt gullfuglen. Fra venstre: Lasse, Sandra og Frode. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

Han er én av rundt 350 ingeniører, arkitekter og landskapsarkitekter som under navnet Team Urbis er med å utforme det nye Regjeringskvartalet. 

For ordens skyld: Barnebarna er langt fra født. Men sånn er det når man jobber med prosjekter som ikke bare tar lang tid å planlegge og bygge, men som også skal stå i over 100 år. 

Mørk historie blir nytt byrom

Med sin sentrale plassering i hovedstaden, særegne arkitektoniske utforming og tunge historie fra terrorangrepet i 2011, vil det nye Regjeringskvartalet i seg selv bli en institusjon. 

Byggeprosjektet er også et av de største i nyere tid.  

Frode, COWIs prosjektleder, forteller at oppdraget er større enn som så: Det nye Regjeringskvartalet skal symbolisere hvilket samfunn vi er – og ønsker å være. 

Frode gleder seg til å se de positive bygrepene ferdigstilt i hovedstaden. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

– Det nye Regjeringskvartalet er en verdig, fysisk manifestasjon av det norske demokratiet. I tillegg er prosjektet en byreparasjon av et område som lenge har vært en usammenhengende, diffus del av sentrumskjernen i hovedstaden, forteller Frode.

Byggene bruser

I dag består området av en stor byggeplass hvor det rives, rehabiliteres og bygges. Når det nye kvartalet ferdigstilles, vil de 200.000 kvadratmeterne bygningsmasse fordeles over sju bygg. Inne i byggene vil over 4000 mennesker jobbe.

Den krevende oppgaven ble i 2017 tildelt Team URBIS, etter en omfattende konkurranse mellom sju nasjonale og internasjonale aktører. COWI har en sentral rolle, med over 50 medarbeidere som jobber mer eller mindre fulltid på prosjektet.

Som ingeniør, er dette en type prosjekt du kun vil stå ovenfor én gang i livet – om overhodet. Kollegene som utgjør det sammensatte Team Urbis har skutt den faglige gullfuglen.

To av dem er VVS-ingeniørene Lasse og Sandra. De jobber sammen på D-blokken, hvor de for tiden prosjekterer ventilasjonsanlegg, sprinkler og rørsystemer.

– Det er kult å jobbe i et miljø som er preget av motiverte folk, forteller Lasse.

Han begynte å jobbe deltid i COWI mens han studerte, og har blant annet vært Sandras fadder siden hun begynte.

–  Nå er vi i detaljprosjekteringsfasen. Det er en intens tegnefase der vi forbereder og bygger modeller basert på beregninger og grunnlagsarbeider som allerede er gjort.

Sandra ble ferdig med masteren innen Energi og miljø i fjor. Regjeringskvartalet er hennes første prosjekt.

Sandra fikk Regjeringskvalet som sitt først prosjekt i «voksenjobb». Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

–  Å komme inn på et prosjekt som dette som nyutdannet, er ganske heftig. Men vi får jobbe tett sammen med flere fagområder, og jeg får være med på litt av alt. Derfor lærer jeg også mye forskjellig. 

Hun roser samarbeidsmiljøet i prosjektteamet.

– Det er en generell vilje til å skape noe storslagent sammen. Å kunne være med å bygge et av Norges mest ikoniske prosjekter er veldig motiverende, forteller Sandra.

Lasse forteller at flere av ingeniørene på prosjektet kjenner hverandre fra før: Mange jobbet nemlig sammen på Gardermoens nye terminal T2. 

Bak Youngstorget kan man allerede se Regjeringskvartalet reise seg. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

–  De fant en fin samhandling den gangen. Vi hører støtt og stadig at «sånn og sånn løste vi det på Gardermoen». Mitt håp er at dette prosjektet blir det nye Gardermoen – et prosjekt vi kan referere til som forbilledlig, forteller Lasse. 

ET VENNLIGERE BYROM

Det nye Regjeringskvartalet vil skape en fornyet bydel som er åpen og vennlig, med gode byrom for Oslos borgere og besøkende. Det vil også etableres en stor vestvendt park over Ring 1 som blir tilgjengelig for alle. 

De fleste byggene får en tidløs utforming, mens ett av byggene får et større særpreg. Dette er den såkalte A-blokken som blir en del av en slags tidslinje mot Akersgaten, der den står sammen med G-blokken fra 1906 og Høyblokken fra 1958.

Tidligere lå det gamle Deichmanske hovedbibliotek delvis gjemt bak Y-blokken, og det var ingen naturlig passasje gjennom området. 

Adkomsten fra det gamle biblioteket til byrommet rundt det nye Regjeringskvartalet vil bli enklere. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

– Når dette området åpnes opp, skapes ei ny åre gjennom byen. Det blir et livligere, lysere og åpnere område enn før, mener Lasse.

MED RESPEKT FOR OMGIVELSENE

Noe av det Team URBIS vant konkurransen på, er hvordan bygget tilpasser seg byrommet rundt. Kvartalet som reiser seg skal bli en naturlig del av dagens byrom, til tross for – eller kanskje nettopp fordi – hele landets maktsentrum befinner seg der. 

Kvartalet skal utvikles som et verdig, varig, vakkert og vennlig sted. Det skal bli enklere å gå og sykle gjennom området, og dessuten etableres en park som en del av regjeringskvartalområdet.

Dagens trafikkerte vei vil skjules under et lokk og erstattes av en ny ferdselsåre for myke trafikanter og park. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

– Med tanke på at en av grunnene til at vi trenger et nytt regjeringskvartal er en terrorhandling, er det ekstra viktig og fint at dette området utformes nettopp som det gjør – åpent og inviterende, sier Lasse.

NY OG GAMMEL SYMBOLIKK

Når det nye Regjeringskvartalet står ferdig, vil de historiske bygningene som restaureres og de nye byggene som er under oppføring, side om side representere Norge.  

Og selv om et så ikonisk bygg som Y-blokken måtte rives i prosessen, kommer nye ikoner til. Kanskje blir ett av dem D-blokken. 

Lasse har nå jobbet så lenge på prosjektet at han er en av dem som har vært med på detaljeringsfasen til hele D-blokken.

– Det er kult å få være med å bygge noe som har en så stor betydning for et så viktig byrom. 

– Det er jeg stolt av, sier Lasse.