Ettårskontroll av Puddefjorden: – Vi ser at tildekningen virker

16.09.2020

Det er nå to år siden Puddefjorden i Bergen ble rengjort. Den nylig ferdigstilte ettårskontrollen viser Puddefjorden er sunnere, renere og friskere enn før.

Mellom 2017 og 2018 var det høy aktivitet i Byfjordens rundt 3500 meter lange avstikker Puddefjorden. I overkant av 110 tonn skrot fra sjøbunnen ble fjernet, ni båtvrak ble hevet og 10.000 tonn forurensede masser ble fraktet vekk. Enkelte områder ble mudret før steinmasser fra Ulrikstunnelen til sist ble lagt over området for å isolere forurensing på sjøbunnen.

Det siste året har COWI, på oppdrag fra Renere Havn Bergen, undersøkt tilstanden til fjorden etter oppryddingen. Nå vet prosjektgruppen mer om hva som fungerte – og ikke fungerte – i det første ferdigstilte prosjektet i Renere Havn Bergen.

– Vi er fornøyde. Vi ser at tildekningen virker, og at den ligger stabilt. Vi ser også tegn til at dyreliv og bioorganismer er på vei tilbake. Og så er det noen ting vi skal følge litt med på, og se om vi kan gjøre annerledes på de neste prosjektene, sier Kolbjørn Akervold.

Han er mangeårig spesialist i Bymiljøetaten i Bergen kommune, og prosjektleder for Renere Havn Bergen.

– Bergen har en politisk ambisjon om å bli Norges grønneste storby. Det fordrer sunne bestander av dyr og organismer i indre byfjord. I tillegg liker vi Bergensere å være stolte av byen vår. Det blir enda lettere å være stolt med en ren og sunn fjord. Og det har vi fått nå, sier Kolbjørn Akervold.

Han understreker at det tar tid for faunaen å tilpasse seg sine nye omgivelser.

– Vi ser at hummeren er tilbake. Vi har også observert stimer av kysttorsk som går inn på det nye området. Det er likevel for tidlig å konkludere statistisk på om det er en veletablert rekolonisering, men det er uten tvil langt bedre enn før, og vi ser tydelige spor av at ting er på rett vei.

– Vanskelig å verdisette betydningen av rene fjorder

Bjørn Christian Kvisvik, miljørådgiver og prosjektleder fra COWI, har jobbet med prosjektet siden oppstarten i 2014.

– Det er et av de mest givende prosjektene jeg har jobbet med. Det er spesielt når man virkelig føler at man gjennom jobben kan være med å gi noe tilbake til byen. Vi ser også at befolkningen setter pris på det – nå bades og badstues det i Puddefjorden, sier Kvisvik.

Bjørn Christian Kvisvik, seksjonsleder og prosjektleder for ryddingen av Puddefjorden fra COWI.

Han flyttet selv til Bergen i 1998 og husker godt hvordan området rundt østsiden av Puddefjorden så ut. På bakkeplan var gatene tomme, med få eller ingen rekreasjonsområder.

Under havoverflaten lå den skjulte forurensingen, preget av rester fra skipsverftvirksomhet, tannlegekontor, malingsfabrikker og garverier samtidig som det var store utslipp av kloakk i fjorden – for å nevne noe.

– Redusert spredning av forurensing og opptak av miljøgifter i folk og dyr er unektelig viktig, men slike prosjekter har også en stor effekt på bruken av nærområdet. Forandringen fra dødt industriområde til rekreasjon har gitt Bergen en mer levende by som folk bruker på flere måter og mer enn før. Det er en verdi som er vanskelig å regne i kroner og øre, som det er umulig å verdisette.

Vokter regnvannet

Selv om isoleringen av miljøgiftene har fungert godt, ser de noe rekontaminering på sjøbunnen. Dette ser derimot ut til å være nylig ankomne stoffer fra land.

– Når det regner, renner vannet på overflaten gjennom byen og rørledninger under bakken før det havner i sjøen. På veien kan det ta med seg veistøv, malingrester, mikroplast og andre partikler det møter på veien. Noe forurensning kan også komme fra båtaktivitet i sjøen og fra partikler fraktet med luften. Dette må vi følge med på videre, sier Kvisvik.

Avrenning av regnvann fra omkringliggende områder til fjorden kan være en kilde til ny forurensing på den nye, rene sjøbunnen. Dette skal nå overvåkes videre.

Noe av det de nå skal se nærmere på, er byens sandfang. Et sandfang fungerer som et mekanisk filter i kummer, sluk og rister langs veiene. Når det regner går regnvannet i sandfangene, der partikler, vegstøv og sand synker til bunn. Det rene vannet renner ut lengre ned på veistrekningen.

– Ved styrtregn kan sandfangene bli overbelastet. Da kan de forurensede partiklene bli med vannet ut i fjorden. Vi skal nå undersøke sangfangene i området rundt Puddefjorden og vurdere om de må tømmes hyppigere enn tidligere. På sikt kan kanskje dette også overvåkes med sensorteknologi, som varsler når sandfangene er fulle, sier Kolbjørn Akervold.

Tar med seg erfaringer til Store Lungegårdsvann og Vågen

Puddefjorden var "førstevann" ut. Nå står tilsvarende prosjekter ved Store Lungegårdsvann og Vågen for tur. Førstnevnte er allerede under planlegging, og arbeidene skal starte ved utgangen av neste år. Oppryddingen av Vågen skal skje etter 2025.

– Vi tar med oss nyttig erfaring videre til disse prosjektene, både fra rådgiver- og entreprenørsiden, sier Kolbjørn Akervold.

Hummer er blant "nybyggerne" som har rekolonisert Puddefjorden etter ryddingen. Foto: Espen Rekdal/Bergen kommune

Tildekkingsmaterialene som ble brukt i prosjektet er såkalte TBM-masser. TBM-masser er berg og stein fra tunnelboremaskinen som boret seg gjennom Ulriken da den nye jernbanetunellen til Arna ble bygget.

– Det er det første prosjektet hvor TBM-masser er brukt til tildekking av forurenset sjøbunn, og vi trenger å lære av dette. Foreløpig ser det ut til å fungere veldig godt både ved at det isolerer forurensningen og ved at det er motstandsdyktig mot erosjon.

Han trekker også fram tverrfagligheten i prosjektet som særegen.

– Dette er krevende prosjekter som ligger midt i Bergen sentrum. De er teknisk utfordrende, og rommer også byplanlegging, kommunikasjon og politikk – det er sammensatte prosjekter. Man lærer noe hver eneste dag på Renere Havn Bergen, sier Akervold.

Læring på tvers og erfaringsutveksling

Innen 2030 skal Renere Havn Bergen være ferdig. Så langt har læringskurven vært høy. Selv om de ikke har svarene på absolutt alt enda, kaller Kvisvik prosjektet vellykket.

– Det er det ingen tvil om. Renere Havn Bergen har hatt god kontroll i prosjektet og vi har jobbet etterrettelig, som gjør at vi nå har god oversikt over hva som fungerer og ikke.