Skal utvikle "selvkjørende" transportmodell for Ruter

Hvilken betydning vil nye teknologiske trender ha for fremtidens mobilitet? Det er et av spørsmålene COWI skal finne svar på, i den nye kontrakten signert med Ruter. 

COWI har vunnet en kontrakt for "Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet". Hvilke muligheter de nye teknologiske trendene og innfasingen av selvkjørende kjøretøy gir for mobiliteten i Oslo er utgangspunktet. Prosjektet er neste ledd av en oppgave som ble ferdigstilt i september, der tre konsulentselskaper gjennom litteraturstudier skulle se på denne problemstillingen.

Nå går arbeidet over i en ny fase hvor COWI er valgt ut til å ta studien over i en modelleringsfase. Arbeidet startet i desember, og vil pågå fram til høsten 2018.

– Oppgaven består i å utvikle en transportmodell som skal hjelpe oss å forstå betydningen av nye transportformer. Modellen skal baseres på tradisjonelle modellverktøy, men suppleres med en modul som kan modellere trendbrudd som følge av introduksjon av blant annet selvkjørende kjøretøy, forklarer Trude Flatheim, prosjektleder i Ruter.

Rask omstilling kan føre Norge i tet

Norge er i tet på omstilling av kjøretøyparken på verdensbasis. Som eneste land i verden, hadde Norge en høyere andel elbiler enn konvensjonelle kjøretøy solgt i 2017. Ekspert i elektrisk mobilitet og prosjektleder fra COWI, Sveinung André Kvalø, mener det samme kan bli gjeldende for selvkjørende kjøretøy. 

– Når omstilling til elbil har skjedd så fort, er det ikke utenkelig at det samme blir gjeldende for selvkjørende biler. Autonome kjøretøy vil påvirke livene våre, selskaper og miljøet markant. Det trenger ikke nødvendigvis å gå i en positiv retning, hvis vi ikke planlegger for omstillingen tidlig nok. Modellene Cowi skal utvikle i samarbeid med Ruter, og resultatene derfra, vil vise muligheter for hvordan selvkjørende transport og andre mobilitetstrender vil påvirke by- og transportbildet i fremtidens Oslo. Dermed kan Ruter, og Oslo kommune, få bedre redskap til å ta beslutninger og legge incentiver og føringer for innføring av selvkjørende enheter, sier Kvalø.

Må gjøre selvkjørende enheter til noe positivt

Kvalø sier at deling av biler og samkjøring vil være viktige elementer for å lykkes. Han viser til en kjent studie utført av  OECD  med utgangspunkt i Lisboa, som viser at dersom alle biler i en by ble erstattet med delte selvkjørende biler, ville 9 av 10 privatbiler blitt overflødige.

– Det sier noe om potensialet for plass- og miljøgevinster til fremtidens bærekraftige byer. Men dersom ingen av de selvkjørende bilene ble delt, vil trafikkmengden øke selv om det blir færre biler. Hvis de selvkjørende bilene spiser markedsandeler fra kollektivtrafikken og de i stor grad kjører rundt med en eller ingen passasjerer, vil vi kunne få et scenario der byen er tettpakket med selvkjørende enheter som fyller hver kvadratmeter av byens veikapasitet, og som i tillegg brer seg ut i regionene da bilpendling kan bli mer attraktivt, forklarer Kvalø.

For samtidig som selvkjørende kjøretøy gjør bilkjøring mer effektivt, lukrativt og anvendbart for grupper av førere som tidligere ikke har hatt mulighet til å kjøre, vil det også kunne gjøre privatbilen mer lukrativ å eie. Et høyt økende antall privatbiler, vil både legge et sterkere press på kapasitetsutfordringene vi allerede har i infrastrukturen i sentrum, samtidig som det vil kunne føre til byspredning ved at flere velger pendling.

Sveinung André Kvalø forteller at en av COWIs oppgaver derfor blir å bruke modeller for å beregne helhetlige effekter av folks transportadferd med ny teknologi.

- Vi håper at kunnskapen fra modellen vil kunne hjelpe Ruter i å utvikle gode rammer for innføringen av selvkjørende enheter i morgendagens transportsystem, sier Kvalø.

Hva vi vet om selvkjørende biler?

Kilde: COWIs litteraturstudie om mobilitetstrender, fase 1

  • Dør-dør betjening med selvkjørende kjøretøy kan inkludere brukere som ikke kan kjøre bil i dag
  • App-baserte kjøretjenester som Uber og Lift er en alvorlig utfordring for både taxi og kollektivtransport flere steder i verden
  • Førerløs teknologi kan potensielt gjøre prisen for personbilkjøring konkurransedyktig med kollektivtransporten
  • Mange trafikkberegninger viser at selvkjørende kjøretøy fører til mer trafikk
  • Samkjøring er trolig nødvendig for å oppnå vesentlige reduksjoner i kjøreomfanget
  • Størst reduksjon i kjøreomfanget oppnås i scenarier hvor store transportmengder fortsatt fraktes med høykapasitets kollektivtransport
  • Behovsstyrt minibussbetjening bidrar til å minske kjøreomfanget
  • Sammenkoblede kjøretøy vil øke veikapasiteten
  • Økt veikapasitet fører til mer biltrafikk

Hva vi ennå ikke vet om selvkjørende biler

Kilde: COWIs litteraturstudie om mobilitetstrender, fase 1

  • Om løsninger i by og bygd vil kunne utvikles samtidig
  • Om det fortsatt vil være behov for subsidiert offentlig transport
  • Om betydningen av transporttid er under forandring (som taler for byspredning)
  • Om de tekniske løsningene og tettere trafikk vil skape barriereeffekter for den kryssende lette trafikken
  • Om frigjorte veiarealer til parkering kan skape bedre fremkommelighet for lette trafikanter
  • Om forsteder vil bli brukt til nattparkering
  • Om lokalveiene pga. den den digitale kjøretilretteleggingen utilsiktet kan bli avlastningsveier i rushtiden. 

Hva vet vi om førerløse biler?

(Kilde: COWI literature study of mobility trends, phase 1)

  • Dør-til-dør-bruk av selvkjørende biler kan inkludere brukere som i dag ikke kan bruke bil.
  • App-baserte tjenester som Uber og Lift utgjør en alvorlig utfordring for både drosjer og kollektivtransport i mange deler av verden.
  • Førerløs teknologi kan potensielt gjøre prisen på bruk av privatbil konkurransedyktig med kollektivtransport.
  • Mange trafikkprognoser viser at selvkjørende biler skaper mer trafikk.
  • Bildeling er sannsynligvis nødvendig for å oppnå vesentlige reduksjoner i antall reiser.
  • Den største reduksjonen i reiser kommer fra scenarier der en høy andel turer fortsatt dekkes av kollektivtransport med høy kapasitet.
  • Behovsbetinget minibussdrift vil bidra til å redusere antallet reiser.
  • Sammenkoblede biler vil øke vegkapasiteten.
  • Økt vegkapasitet vil føre til mer trafikk.

Hva vi fortsatt ikke vet om førerløse biler

(Kilde: COWI literature study of mobility trends, phase 1)

  • Hvorvidt løsninger for by og bygd kan utvikles samtidig
  • Hvorvidt det fortsatt vil være behov for subsidiert kollektivtransport
  • Hvorvidt betydningen av reisetid endres (noe som innebærer mer byspredning)
  • Hvorvidt de tekniske løsningene og den tettere trafikken vil skape barriereeffekter for kryssende lett trafikk
  • Hvorvidt vegområder som frigjøres til parkering, kan gi bedre atkomst for syklister og fotgjengere
  • Hvorvidt forsteder vil bli brukt til parkering over natten
  • Hvorvidt digital trafikkhåndtering utilsiktet kan gjøre lokalveger om til avlastningsveger i rushtiden

Ta kontakt

Sveinung André Kvalø
Project Manager
Spatial planning and Landscape architecture, Norway

Tel: +47 99112001