Ja, de penga: Hvordan får vi mest ut av de krympende samferdselskronene?

17.08.2022

Samferdselskronene har ikke bare blitt færre – de har også blitt vesentlig mindre verdt. Hvordan sikre norsk infrastruktur i inflasjonens tidsalder?

SSBs oversikt viser at byggekostnadene for veganlegg har økt med 17,2 prosent det siste året. Siden referanseåret 2004 har prisene mer enn doblet seg, noe som er langt over den generelle prisveksten som i samme periode har vært på 53,3 prosent.

Tidligere i år fikk Nye Veier og Statens Vegvesen en bestilling fra øverste hold: Samferdselsdepartementet ba dem gjennomgå dagens NTP-prosjekter med lupe, for å se etter priskutt og fleksibilitet i veistandardene. Vegvesenet leverte sine forslag i sommer, mens Nye Veiers rapport står på trappene.

Gjenbruk, redusert hastighet og nye veinormer har blitt løftet frem som løsninger. Men hva mener egentlig bransjen selv? Onsdag under Arendalsuka inviterte COWI til en samtale der «alle sidene av bordet» ble invitert for å dele sine perspektiver.

Mer penger i tidlig fase

En av løsningene de var samstemte om, var å skru opp giret i tidlig fase.

– Dette er fasen hvor hver stein snus. Det er her vi ser om det er lønnsomt å vri litt på regelverkene, om 100km/t kan ha like god samfunnsøkonomi som 110km/t. One size does not fit all – vi må tilpasse traseene til hvert prosjekt og hver strekning. Da trenger vi rom for kreativitet og innovasjon, og det skjer i tidlig fase, sa Jesper Asferg, divisjonsdirektør for Transport og byutvikling i COWI.

Ståle Rød (Skanska), Kjell Inge Davik (Statens Vegvesen) og Jesper Asferg (COWI).

– Ekstra penger brukt på planlegging før vi setter spaden i bakken, er vel anvendte penger. Kanskje skal vi bruke enda mer penger i de tidligere fasene enn det vi gjør i dag, sa Ståle Rød, konsernsjef i Skanska Norge. 

– Slagene står allerede i kommunedelplanen, det er her vi finner de riktige linjevalgene, sa Kjell Inge Davik, utbyggingssjef i Statens Vegvesen, som understreket at avgjørende miljøvalg tas tidlig.  

– Kostnader kuttes og klimavalg tas i tidlig fase. Derfor er samspillet mellom oss, rådgiverne og entreprenørene i disse fasene avgjørende. Vi bruker kanskje lenger tid, men får igjen for det i form av grønnere og bedre veiløsninger. 

Jokeren gjenbruk og fleksible normaler

Gjenbruk av vei har det siste året blitt et hett tema hos både Nye Veier og Statens Vegvesen. Kan gjenbruk av traseer være løsningen for mer naturskånsom og kostnadseffektiv bygging?

– Viktigere enn nye normaler, er verdioptimalisering. Vi trenger en større verdioptimaliseringsfase, der vi kan utrede flere alternativer enn i dag. Denne fasen bør omfavne løsninger som ikke står i dagens veinormaler, sa Jesper Asferg. 

Selv om Rød ønsker seg større innovasjonsrom, var han også tydelig på at forutsigbarhet er viktig for entreprenørene. 

– Under kommunereformen fryktet vi for eksempel at vi kunne ende opp med egne regler og normer i hver kommune. Det ville gjort jobben vår mer krevende. Vi er faktisk ganske glade i vegnormalene vi har, og at de gir forutsigbarhet, sa Ståle Rød. 

Samtlige paneldeltakere løftet frem forutsigbarhet som viktig for talentutvikling og verdiskaping.

– Vi har gamere i selskapet vårt nå, det hadde vi ikke før. Det skjer enormt mye i anleggsbransjen. Hvis vi skal fortsette å tiltrekke oss dyktige talenter, må vi ha både forutsigbarhet og innovasjon, fortalte Ståle Rød. 

Bør satse på de lange strekkene

Et siste punkt alle var enige om, var betydningen av sammenhengende planlegging. Asferg understrekte at optimal massebalanse er et av de viktigste grepene for å redusere klimabelastningen.

– Sammenhengende utbygging gir mest vei for pengene. Det er lettere å optimalisere masseforflytningen når man jobber med de lange korridorene, fortalte Ståle Rød og utdypte:

– Når du ser på anleggskostnader i Norge, handler det om én ting: Stein. Klarer vi å flytte stein og masser bare én gang, og da kortest mulig vei, det er det største kostnadskuttpotensialet i bransjen vår. 

Davik i Statens vegvesen la vekt på at lengre strekk sett i sammenheng, gir større samfunnsøkonomiske gevinster. Han viste blant annet til E39 Stavanger-Bergen, som reduserer reisetiden fra fem til to timer. 

– Å jobbe i lange korridorer er spennende. Når vi jobber med denne strekningen, får vi en helt annen verdiskapning enn når vi kun ser på korte strekninger. 

Ett ønske fra bransjekollegaen

Til sist fikk hver av deltakerne ønske seg én ting fra sine bransjekolleger. Entreprenøren ønsket seg først og fremst mer handlingsrom.

– Vi blir utfordra på innovasjon og nytenking, men mulighetsrommet vårt er så stramt at det ikke er stort vi kan gjøre, sa Ståle Rød.

Rådgiveren ønsket seg et mer fleksibelt rammeverk fra Statens Vegvesen, og mer anleggskompetanse inn i prosjektene i tidlig fase. 

– Entreprenørene må få lov til å komme inn i prosjektene tidligere. Vi opplever ofte at vi må vente lenge før vi kan sette oss ned sammen med dem og diskutere løsningene våre. Det ville gitt mer byggbare løsningen fra start, sa Jesper Asferg. 

Til slutt utfordret Vegvesenet rådgiverne til å sette seg ned bak rattet. 

– Jeg har kjørt alle riksveiene vi bygger. Det oppfordrer jeg alltid alle fagfolkene hos oss til å gjøre, og det oppfordrer jeg rådgiverne til å gjøre også, sa Kjell Inge Davik. 

Han fikk støtte fra entreprenøren.

– Ingeniørene må tenke mer byggbarhet i løsningene sine. Det er mye som ser fint ut på PC-en, men som ikke nødvendigvis er beste måte å bygge på.