Det moderne renseanlegg MOVAR behandler vannet gjennom fem trinn. Her skilles partikler ut gjennom flotasjonsteknologi. Slike anlegg trengs det flere av.

KAMPEN OM DET RENE VANNET

31.10.2019

Vannkvalitet og vannforsyning har historisk ikke bekymret nordmenn. Men noe har skjedd. Det siste året har stadig flere kommuner klødd seg i hodet over hvordan de skal møte økte krav til leveringssikkerhet, etterslepet i VA-infrastrukturen, samt en nødvendig modernisering av prosessanleggene.

Norsk vanninfrastruktur er for lengst gått ut på dato. RIF-rapporten State of the Nation avdekket et hakesleppende vedlikeholdsetterslep på 1450 milliarder norske kroner. Økte krav til leveringssikkerhet og beredskap har skapt frykt for bøtelegging dersom reservevannforsyninger ikke er på plass. I tillegg har klima- og temperaturendringer gitt betydelig alge- og humusfremvekst. Det har ført til at det som tidligere var fullgode vannverk ikke lenger er gode nok – og vannet forblir brunt når det kommer ut krana.

FANT 100 ÅR GAMMELT TRERØR I DRIFT

– For drøyt 10 år siden gravde vi opp et vannrør utenfor Halden. Det var et trerør som var snekret sammen og bundet sammen med stålvaiere. Røret hadde vært i drift helt til det ble gravd opp. Dette er ikke unikt. Det finnes eksempler på 100 år gamle rør som fortsatt er i bruk i Norge, om enn ikke så mange i tre, forteller Erik Johannessen, utviklings- og markedssjef for VA-prosess i COWI.

Ville du drukket vann fra dette røret? Store deler av VA-infrastrukturen er moden for utskiftning.

Et typisk vannrør har en levetid på 50-100 år, men jo eldre røret er, desto større er lekkasjefaren. Hull og utettheter i rørene kan føre til flere utfordringer. Rør som ble lagt for 100 år siden har heller ikke samme krav til standard som dagens rør.

– Er det hull i røret, kan vannet renne ut på grunn av overtrykk. Er det undertrykk, kan vannet fra utsiden komme inn i drikkevannet. Her kan det også være lekkasjer fra avløpsrør. Det er altså både materielle og kvalitetsmessige utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslepet, sier Wolfgang Uhl, senior vannspesialist i COWI.

Lekkasjegraden i Norge er i snitt på 33 prosent. Mange norske vannverk har en lekkasjegrad på over 50 prosent, noe som betyr at det brukes mye penger på å rense og pumpe langt mer vann enn man trenger. Til sammenligning er lekkasjegraden i Nederland på 6 prosent. Johannessen presiserer at dette er et politisk spørsmål om prioriteringer og ressursbruk.

– Politikere vinner ikke valg på bedre vannforsyning. Økte avgifter for forbrukerne klinger sjeldent godt i forbrukernes ører. Likevel er det kanskje det viktigste valget vi kan ta for Norge, sier Johannesen og utdyper:

– Når man har jobbet med vannrensing i flere tiår, vet man kanskje mer enn man skulle ønske om vannkvalitet. Jeg kjøper helst ikke flaskevann, det går imot alle mine miljøprinsipper, men det finnes eksempler på norske byer og tettsteder hvor jeg tenker at det kunne vært lurt, sier Erik Johannessen.

REELLE HELSEUTFORDRINGER OG FOR FÅ RENSETRINN

Det er ingen tvil om at utfordringene i Norge er stadig mer synlige etter flere hendelser de siste årene, eksempelvis på Askøy og i Bergen. Og det finnes mørketall; det er trolig symptomer rundt om i Norge som ikke nødvendigvis knyttes direkte til vannkvalitet, men der det er en del av problemet.

Fra venstre: Wolfgang Uhl (COWI), Kaj-Werner Grimen (MOVAR) og Erik Johannessen (COWI).

– Det er påfallende at det i Norge ikke er like mange rensetrinn som i andre land. Det vanlige mange steder er 4-5 rensetrinn, mens det i Norge vanligvis er 1-2 rensetrinn. Vi har ofte vært veldig trygge på at Norge har rent og godt drikkevann, og ikke investert nok i hverken infrastruktur eller rensing, sier Wolfgang.

Klimaendringer forandrer også på denne virkeligheten. Styrtregn og temperaturendringer har konsekvenser: Økt avrenning fra åkere, jordbruk og vei, men også avløp fra spredt bebyggelse, ender i drikkevannskilden og gir høyere konsentrasjon av partikler. Varmere somre har gitt sterkere algeoppblomstringer. I tillegg har redusert sur nedbør paradoksalt nok ført til økt humusinnhold i en rekke norske vannkilder. Der kjemiske bindinger i jordsmonnet tidligere «bandt opp» humus i jorda, frigjøres nå humusen til vannet. Dagens vannverk var ikke bygget for denne typen utfordringer.

Humus og slam skilles ut gjennom flere renseprosesser på MOVAR.

– Det finnes også steder hvor vannforekomsten er både vannkilde og resipient. Glomma og Mjøsa er eksempler på dette. At vi drikker vann som opprinnelig delvis har vært avløpsvann, kan høres skummelt ut. Det er likevel ikke et problem, sier Wolfgang.

Særlig i hans hjemland Tyskland har de vært langt fremme på avanserte teknologier for rensing av gjenbruksvann.

– Man sier at alt vann som drikkes langs den nordlige delen av elven Rhinen har gått gjennom en menneskekropp to ganger! Du kan få forurenset vann – selv avløpsvann – helt rent, det spørs bare hvor mye man jobber med det og hva slags teknologi man bruker, sier Wolfgang.

KOMMUNER FRYKTER BØTER FOR MANGLENDE VANNSIKKERHET

En stor del av Norges innbyggere, ca. 1 million, mangler i dag en sikker alternativ vannforsyning, ifølge State Nation. Også i Bedre Vann-rapporten fra 2018 kommer det tydelig frem at reservevannforsyning er et av nasjonens største vannutfordringer. Blant andre har Oslo kommune blitt pålagt å ha en ny vannkilde klar innen 1.januar 2028. COWI har arbeidet med forprosjektet sammen med Multiconsult og arbeider nå med detaljprosjektering sammen med Multiconsult og Asplan Viak.

– I Norge har vi historisk ikke tenkt så mye på leveringssikkerhet, det har ikke vært prioritert. Påtrykket for å ha leveringssikkerhet har først kommet de siste par årene. Mattilsynet gir pålegg om at man skal sørge for tilstrekkelig vann av drikkevannskvalitet til enhver tid. Det innebærer at alle skal ha tilgang til en ringledning eller backup dersom noe skulle skje med hovedvannkilden. I prinsippet betyr det at man må ha en dublering i vannforsyningen, forteller Erik Johannessen.

Han tror mange kommuner sitter på gjerdet og vurderer hva de skal velge for sin kommune.

– Noen kommuner er proaktive og ønsker reservevannforsyning. Men mange sitter nok og venter til de får pålegg. Noe kan løses gjennom økte vannavgifter, men ikke alt. Små og mellomstore kommuner kan bli sittende med en regning i 100-millionersklassen. Det er store investeringer. Men gevinsten er en sikrere vannforsyning. Trolig må også statens overordnede ansvar styrkes, sier Johannessen.

Toppmoderne renseanlegg

UV-bestråling i egne reaktorer er et viktig rensetrinn før drikkevannet fordeles til innbyggere i Moss, Rygge og omegn.

COWI har vært involvert i å prosjektere et av de mest moderne renseanleggene i Norge, som ligger i Moss. Vansjø Vannverk sørger for rent drikkevann for over 80.000 innbyggere i Moss, Rygge og distriktet rundt. Dette er et anlegg som renser vannet gjennom fem prosesser, slik beste praksis er i bransjen. De har også inngått en samarbeidsavtale med Sarpsborg og Fredrikstad kommune om levering av reservevann.

– Vi renser i snitt 20.000 kubikkmeter drikkevann i døgnet. Det er enormt mye, men likevel har vi kapasitet til å rense det dobbelte, slik at vi kan hjelpe nabokommuner i en eventuell krisesituasjon, forteller Kaj-Werner Grimen, leder for vann og avløp i MOVAR.

Først går vannet gjennom et grovfilter. Deretter tilsettes vannet en delstrøm luft under høyt trykk i en såkalt flotasjonsprosess. Luftbobler frigis og drar med seg partikler til overflaten. Partiklene som samles i et skumlag i overflaten fjernes mekanisk. Innen vannet går til ledningsnettet føres det gjennom flere filtre og prosesser som UV-bestråling og klortilsetting, som dreper de siste mikroorganismene som kan ha passert gjennom de tidligere rensetrinnene.

– Det er nok det eneste vannbehandlingsanlegget med så mange rensetrinn i Norge. Det har også med vannkilden å gjøre, som har mye partikler og humus, som øker i perioder med mye styrtregn. Når det er mye nedbør, renner fosforrikt vann fra land- og jordbruk til sjøen og hjelper algene å blomstre opp. Dette forsterkes av høye temperaturer og økt sollys, da en viktig prosess for oppblomstring av alger er fotosyntese, forteller Erik Johannessen.

Tett samarbeid mellom prosess, VA og forskning

I dag er COWIs prosess-, vann og avløpsmiljø blant de største i landet. De består av rundt 250 ansatte i tillegg til COWIs datterselskap Aquateam COWI som består av 10 ansatte som jobber med forskning innen vann- og miljøsektoren. 

En stor del av vannprosessmiljøet i COWI sitter i Fredrikstad. Herfra har COWIs ingeniører og vanneksperter prosjektert rundt 200 avløpsrenseanlegg og 100 vannrenseanlegg – i Norge og i utlandet. Erik Johannessen jobber ved Fredrikstad-kontoret.

– Vi har jobbet mye med forskning og utvikling av de nye, innovative løsningene for rensning av vann. Vi prosjekterer komplette vannverk, bidrar med driftsassistanse, rådgiving knyttet til prosessrelaterte utfordringer, gjør analyser, teknologiverifisering, utfører ROS-analyser og mye mer. I tillegg har vi, gjennom vårt forskningsselskap Aquateam COWI, mulighet til å koble deres forskningsprosjekter til faktiske vann- og avløpsrenseprosjekter i industri- og prosessavdelingen. Dette gjør det mulig å sette de nyeste teknologiene til livs gjennom avanserte piloter, og de nyeste innovasjonene i sektoren kan komme raskere ut i markedet, avslutter Johannessen.