Saltvannsceller tilbyr ny metode for energilagring

Energi lagret i saltvannsceller gjør at kjølesystemene ved Bergen lufthavn kan gå i flere dager uten strøm. Den nye lagringsmetoden kan forandre kjøleindustrien, mener sivilingeniør Rune Teigland i COWI.

22.06.2017

Fremtiden krever energi – masser av energi. Det skaper utfordringer, blant annet til hvordan vi kan utnytte energi bedre enn vi gjør i dag.

Nå er det funnet et nytt svar på nettopp den utfordringen: energilagring i saltvannsceller.
Løsningen er allerede installert ved Bergen lufthavn, som i utgangspunktet hadde bruk for et kjøleanlegg med en makseffekt på fem megawatt.
 
Det installerte kjøleanlegget går imidlertid med en makseffekt på bare 2,5 megawatt, mens de siste 2,5 megawatt blir hentet inn fra energilagringstanker med plastceller fylt med saltvann når det er bruk for ekstra kjøling om sommeren.
 
– Den åpenbare fordelen er at kjøleanlegget ikke behøver å være så stort at det kan håndtere det maksimale kjølebehovet. Det gir noen klare fordeler både med hensyn til pris, energiforbruk og vedlikehold, forklarer sivilingeniør Rune Teigland, som har prosjektert anlegget.

Energi lagret i 44 000 små plastceller

Teigland jobber i COWI, som var del av prosjekteringsgruppen for T3-terminalen med ansvar for blant annet brannsikring, akustikk, IKT, VVS-teknikk og energi.
 
Men hvordan oppbevarer man energi i saltvann? Kort fortalt foregår det på denne måten:
 
Energien blir lagret i 44 000 små plastceller fylt med en modifisert saltvannsblanding. Cellene er 50 x 25 x 3 centimeter store og er stablet oppå hverandre i fire vannfylte tanker, som hver er 13 meter lange med en diameter på tre meter.
 
Når vann med en temperatur under frysepunktet blir sendt gjennom tankene og videre til saltblandingen, vil blandingen fryse, og energi blir lagret i cellene. Blir vannet sendt av sted med en temperatur over frysepunktet, vil blandingen til gjengjeld smelte og generere kulde.

Teknologi kjent fra vinmarker

Prosessen – et stoffs overgang mellom fast og flytende tilstand – kalles faseforandring og er ikke en ny og ukjent teknologi: Europeiske vinbønder har i århundrer plassert vannkar mellom vinrankene når frosten lurte. Når vannet begynner å fryse, avgir det nemlig varme til omgivelsene, noe som redder druene.
 
Men å bruke teknologien i et moderne kjøleanlegg som ved Bergen lufthavn er uvanlig.

– Metoden kan gi store besparelser på energi og løpende utgifter, og vi ser et stort potensial for blant annet bygninger, datasentre og produksjonshaller som har behov for å holde både temperatur og CO₂-utslipp nede. Metoden kan forandre hele kjøleindustrien, sier Rune Teigland.

Fakta om kjøleanlegget ved Bergen lufthavn

  • Anlegget kan gå to timer på full kapasitet bare ved hjelp av energien som er lagret i saltvannscellene.
  • Det er sjelden behov for full kapasitet i Bergen – typisk bare et par timer midt på dagen om sommeren.
  • I praksis kan kjøleanlegget derfor gå i flere døgn uten mekanisk kjøling.
  • Lufthavnens utgifter til kjøleanlegget ligger på ca. 20 millioner NOK.
  • Kjøleanlegget gir årlige besparelser på ca. 5000 megawatt-timer, eller omkring 5 millioner NOK i forhold til et konvensjonelt anlegg.

Ta kontakt

Charlotte Holm
Group Media Relations Manager
Group Communication, Denmark

Tel: +45 56401989