Dette kan by på særlige utfordringer rundt barneskoler, forteller Hansen.

– Barn oppfører seg annerledes i trafikken enn voksne. De er ikke like oppmerksomme, og de har ikke samme evne til å vurdere avstand og hastighet. De aper også gjerne etter det andre gjør. Så hvis noen løper over veien, kan barnet finne på å gjøre det samme, selv om det kan ha gått 2-3 sekunder og en bil nå er på vei.

Bruker teknologi til å synliggjøre konfliktområder

René Lund Hansen har siden 2014 jobbet med å analysere hva som gjør at farlige trafikksituasjoner oppstår i områdene rundt skoler.

René Lund Hansen har jobbet med analyseverktøyet Data from Sky i seks år. Analyser av trafikksikkerhet rundt skoler har vært blant de mest spennende oppdragene.

Metoden de bruker er enkel, men kompleks: Først filmer de skoleområdet med tilkryssende veier med drone. Deretter bruker de en programvare som heter Data From Sky for å analysere alle bevegelser i filmen. Biler, sykler og fotgjengere blir telt, og bevegelsesmønstret deres kartlagt.

25 ganger i sekundet kartlegges eksakt posisjon, hastighet og akselerasjon.

– Når man ser på hvordan fotgjengere beveger seg, er det ganske kaotisk. Syklister og bilister er ganske strukturerte, mens fotgjengere er overalt. Det er også interessant å se på områder der fotgjengere og biler sameksisterer. Snuplasser for biler utenfor barneskoler er et slikt eksempel.

Når dataen er analysert, sitter de igjen med en oversikt over de viktigste konfliktpunktene i området.

– Vi tegner opp alle bevegelsene til de ulike trafikantgruppene, og da blir det tydelig hvor konfliktlinjene er. Da kan vi komme opp med svært presise forslag til utbedringer.
Han understreker at ingen ansikter eller bilnumre er identifiserbare i opptakene.

– Opptakene gjøres fra så stor avstand og i en slik oppløsning at man ikke kan identifisere individer. Vi klassifiserer kun etter transportmiddel.

Foreldre ble overrasket over egen kjøring

Som regel blir dataen og analysene brukt til å foreslå forbedringer i infrastrukturen, slik at skolene eller kommunene med enkle grep kan bedre trafikksikkerheten.

Ved noen av skolene har analysene også blitt brukt til noe annet: Å gjøre foreldre oppmerksomme på konsekvensene av sin egen kjøring.

– Når du har video har du et godt kommunikasjonsverktøy. En gang ble vi invitert til å presentere videoen for foreldre på en skole. De innså raskt at de selv bidro til at barnas skolevei ikke ble veldig trygg. Mange ble overrasket da de så konsekvensene av egen kjøring, sier Hansen.

Danmark er foregangsland med teknologien

De siste seks årene har COWI analysert trafikken rundt 50 danske skoler. Et år bestilte én dansk kommune alene analyser på nesten alle skolene i kommunen.

– Det gav en systematisk tilnærming, der man så på hvordan situasjonen var der og da. Det vi fant var en stor variasjon på skolene.

Illustrasjonen viser bevegelsene rundt skolen en morgen. Bilistene er røde, syklistene blå og fotgjengerne gule.

En av skolene var Engesvang Skole. En typisk, dansk barneskole, med 350 elever, hvor trafikken ikke er planlagt i en helhetlig løsning. Analysen viste at skolens største utfordringer var:

• Dårlig skille mellom trafikantgrupper (bilister, syklister, fotgjengere)
• Mange konflikter mellom ryggende biler og fotgjengere/syklister
• Dårlige oversiktsforhold, særlig områder der syklister er lite synlige for bilister ved veikryss
• Parkeringsplassene gir for farlige forhold for fotgjengere

– Vi jobbet da med hvordan vi kunne skille trafikantgruppene. Ved å avgrense parkeringsplassene, og samtidig få bilistene til å bruke "kiss and ride"-lommen, lyktes vi med å skille fotgjengere og bilister mer.

Store forskjeller mellom bygd og by

Variasjonene mellom skoler er stor. Og enda større mellom bygd og by. Hvordan trafikksammensetningen i området er, er avgjørende, forteller Hansen.

Barn kan være vanskelig å få øye på i trafikken.

– Det er stor forskjell mellom rurale og urban områder. I mer grisgrendte strøk er reiseveien gjerne lengre, noe som ofte gir flere biler, mindre kollektivtrafikk og færre sykler. I byene har man et mer blandet trafikkbilde. Hvis det er veldig blandet, kan det gi større risiko – jo flere ulike trafikanter, desto mer planlegging kreves. Er det på en bygdeskole hvor alle leverer med bil, trenger du – satt på spissen – bare en svær parkeringsplass. Men det er selvfølgelig heller ikke optimalt.

Må tenke gjennom bilfrie skoleområder

De siste årene har flere norske skoler innført pilotforsøk med bilfrie soner rundt skolene. René Lund Hansen sier at det er bra at trafikksikkerhet blir prioritert, men understreker samtidig at alternative løsninger må være gjennomtenkte.

– Bilfrie soner rundt skoler er bra, men det kan også gi økt risiko, dersom det innebærer at foreldre slipper av barna på områder som er enda mindre egnet til å håndtere blandet trafikk. De alternative løsningene må derfor analyseres nøye.

Før og etter

Nedenfor kan dere se analyser før og etter trafikktiltak ved en barneskole i Danmark. Grønn er biler, blått er fotgjengere og rødt er syklister.

Før: Trafikken var svært blandet. Flere parkeringsplasser var spredt utenfor skolegården, som gjorde at fotgjengere måtte passere parkeringen. Syklister hadde ingen "dedikert" vei. Flere av bilistene ignorerte små skilt for kjøring forbudt på den asfalterte plassen nede til venstre, og brukte denne til snuplass.

Etter: Det er opprettet "kiss and ride"-stasjon for av- og pålessing ved parkeringsplassen, som gjør at bilene nå kun kjører en rask runde rundt parkeringen øverst i midten der de leverer barna. Tidligere spredte parkeringsplasser er fjernet. Tydeligere skilting og kjøretøysperrer hindrer bilister i å kjøre uhensiktsmessige runder på "snuplass" nede til venstre. Syklister har fått tydeligere adkomstvei på veien øverst til høyre.