Slik leder og sikrer de landets graderte prosjekter

24.01.2019

De leder og sikrer noen av landets mest kritiske funksjoner og prosjekter. Med en ny sikkerhetslov, stadig smartere bygg og et økt trusselbildet, har etterspørselen etter kompetansen deres vokst. Nå søker de flere kolleger til teamet sitt.

Slottet. Stortinget. Regjeringskvartalet. Ny vannforsyning til Oslo. Dette er noen av prosjektene som fyller kalenderne til teamet av prosjektledere og sikkerhetspersonell i COWI. Og tendensen er ikke synkende: Behovet for sikkerhetskompetanse vokser.

– Tradisjonelt har ikke arkitekter, ingeniører og planleggere hatt sikringstiltak mot terrorisme, sabotasje, spionasje og annen kriminalitet som fokusområde. De siste årene har imidlertid trusselbildet endret seg og det har blitt mer kritisk å nøye planlegge plassering og beskyttelse av viktige samfunnsfunksjoner, forteller Julie Indrelid (29).

Tverrfaglige team og blandet bakgrunn

Landets høyest sikkerhetsgraderte oppdrag krever sterke prosjektlederegenskaper. Men også erfaring fra ulike bransjer.

Indrelid leder til daglig COWIs prosjektlederseksjon samt deler av sikkerhetsavdelingen i COWI.

– Vårt største fortrinn er nok den brede sammensettingen vår. Halvparten er damer og alderen er spredt. Det er ganske unikt i vår bransje. I tillegg er det en sammensatt gjeng i kompetanse og bakgrunn, forteller Indrelid.

Noen har master i samfunnssikkerhet eller eiendomsutvikling, noen kommer fra politiet, mens andre er sivilingeniører, spesialister på digital samhandling eller kommer fra lederposisjoner i forsvaret, olje- og gass eller industri.

– Vi sitter ikke og jobber i silo. Det gir en litt annen dynamikk enn når alle har "vokst opp" i byggebransjen, forteller Indrelid.

Samler prosjektledelse og sikkerhet

Deler av prosjektlederteamet jobber sammen med sikkerhetsavdelingen. Å samlokalisere disse fagområdene har gitt positive bieffekter: Nå har de fleste prosjektlederne dyptgående kunnskap om hvordan man jobber med sikkerhetsgraderte prosjekter, selv om ikke alle jobber med det.

– Mange av prosjektlederne våre vil jobbe med sikkerhetsgraderte prosjekter på et tidspunkt i karrieren. Det er derfor viktig å forankre sikkerhetsfaget i teamet. Det har økt kunnskapen om sikkerhet og betydningen av å gjøre sikkerhet til en selvsagt del av tidligfasearbeidet. De færreste er vel i tvil om at dette bare vil bli viktigere og viktigere i årene fremover, sier Roar Andersen, spesialist i sikkerhet og leder av Senter for Risikoreduserende Design. 

Henter erfaring fra andre bransjer

Rene sikkerhetsutdanninger har først blitt gjengangere i studiekatalogen i nyere tid. De fleste har hentet erfaringen sin fra andre bransjer, særlig seniorene.

En av deres ferskeste kolleger i teamet, Øyvind Foyn, kom inn fra oljeindustrien med tidligere erfaring fra landbasert industri. Den tekniske kunnskapen og prosjektledelseserfaringen var mer enn overførbar.

– Elementene som bygges er egentlig veldig like, selv om scopet kan være annerledes. Her jobber i tillegg alle fag helt sammenvevd.

I dag er han prosjektsjef, med et rendyrket porteføljeansvar, hvor han blant annet følger opp prosjektene innenfor en bransjesektor. Han er overbevist om at teamsammensettingen i selskapet er effektiv.

– Bransjen trenger denne flyten og kompetansemiksen. Da får man utfordret hvordan alle de andre rundt bordet tenker. 

Å sikre bygg og by

Arbeidet starter helst før tomt og bygg er valgt. Når sikkerhetsteamet skal vurdere sikringsbehovet, starter de med å vurdere kundens verdier. Verdiene er ikke nødvendigvis fysiske eller monetære, men ofte knyttet til funksjoner, forteller Roar Andersen.

– Samfunnets opplevelse av stabilitet og trygghet er en viktig verdi i et demokratisk samfunn. Trusler kan dessverre ikke elimineres, men beskyttelse og sikring mot eksisterende og oppstående trusler kan i stor grad planlegges og implementeres.

Når verdiene er identifisert, er lokasjonen det neste på lista. Befinner objektet seg i et uoversiktlig og komplekst bymiljø, ute på en øde øy eller et sted imellom? I noen tilfeller må bygget flyttes, hvis utsatte områder eller kritisk infrastruktur ligger for nært.

De siste årene har risikoreduserende design blitt en viktig – om enn tidvis usynlig – del av bybildet. Der pullerter og bommer var gårsdagens design, etterstreber de i dag så integrerte løsninger som mulig. Sikring skal ha et minimalt foravtrykk i bymiljøet og skal – om mulig – tilpasses sine omgivelser.

Julie Indrelid trekker frem sikringen av Norges Bank som et godt eksempel, der de har løst det estetisk med permanente skulpturer og andre sperretiltak.

– Samtidig må man noen ganger gjøre midlertidige tiltak som kanskje ikke er like estetiske, men nødvendige, legger hun til.

Ny lov øker etterspørselen

Ved nyttår kom en lovendring som kan gjøre kalenderen til teamet enda trangere. Lov om nasjonal sikkerhet omfatter nå flere områder enn de som tidligere var berørt. Indrelid tror dette kan føre til at nye virksomheter vil bli gjort oppmerksomme på utilstrekkelig sikring. Særlig ettersom departementene nå også har sanksjonsmuligheter, altså bøtelegging, i motsetning til tidligere.

– Tjenester og kritisk infrastruktur er nå også omfattet av loven. Det vil potensielt kunne bety bank-, strøm- og industritjenester, samt knutepunkt og kollektivsystemer. Mange byggherrer vil trolig få et økt behov for sikkerhetskompetanse, forteller Indrelid.

Isolert arbeidshverdag

Kontorlokalene har aldri innsyn. Ofte legges telefon, smartklokker og ordinær PC med internettilgang igjen på utsida. Livet på prosjektkontor i sikkerhetsgraderte prosjekter krever litt tilvenning.

– Mer enn dette kan vi ikke si i henhold til sikkerhetsloven. Det er en liten overgang, men man blir raskt vant til det, forteller Indrelid.

En av fordelene er at man kommer tett innpå de andre som jobber i prosjektet.

– Kommunikasjonen blir effektiv og det gir et kick å være med i den tverrfaglige prosjektflyten. Læringskurven er ekstremt høy, særlig for de yngre på prosjektene som sitter side om side med seniorene. Seniorene synes også dette er moro, når de ser at de yngre suger til seg kunnskapene og leverer utrolig godt veldig fort. Det er veldig gøy og inspirerende, forteller Øyvind Foyn.