Tidligere industribyer kan gjenfødes i ny drakt med smarte og digitale industrier

Fredrikstad mottok nylig statens pris som Norges mest attraktive by. Byen hylles som grønn, men er den smart nok for neste generasjons innbyggere?

I sommer tar COWI et tilbakeblikk på noen av årets kronikker som berører bærekraftig byutvikling. Denne kronikken var opprinnelig publisert i Fredrikstad Blad.

Etter å ha vært engasjert i mange av byens utviklingsprosjekt over mange år er det noen inntrykk som henger igjen. Det pågår et generasjonsskifte i Fredrikstad, hvor en stor utvikling skjer på teknologifronten og i tech-miljøet. Parallelt pågår en drakamp mellom de som vil konservere byens gamle sjarm og de som vil utvikle den videre. Disse sidene burde forenes fremfor å jobbe imot hverandre. For det finnes ikke noen motsetninger mellom bevaring av – og utvikling av – en ny moderne by.

Samtidig er Fredrikstad blant byene og kommunene i Norge som er beregnet til å vokse mest i folketall fra 2016 til 2040, opplyser regjeringen i Nasjonal Transportplan. Men det er likevel en markant bakside ved regnestykket: Blant Fredrikstads innbyggere over 16 år har kun 27 prosent høyere utdanning, ifølge SSB. Det er ikke dramatisk langt under landsgjennomsnittet på 32.2 prosent, men det er betydelig lavere enn hva man burde ha som mål i Norges mest attraktive by.

Vi tror at byens tidligere gullæra som industrihovedsete kan «gjenfødes» i ny drakt gjennom smarte og digitale industrier.

I Oslo har halvparten av befolkningen høyere utdanning. At tallet er såpass mye lavere i Fredrikstad, særlig blant kvinner, viser at byen sliter med å lokke de høyt utdannede tilbake til hjembyen etter endt utdanning. For Fredrikstad betyr dette lavere skatteinntekter, demografisk ujevnhet og større utfordringer med å lokke kunnskapsbedrifter til å etablere seg i byen.

Som rådmannen selv skrev i sin kronikk for kort tid siden, legger kommuneplanen opp til en større offensiv på verdiskaping og næringsliv. At kommunen avhenger av et blomstrende næringsliv og en positiv arbeidsplassutvikling for å kunne utvikle sine tjenester.

Det er da det er viktig å huske at utviklingen i næringslivet og den demografiske utviklingen går hånd i hånd.

Ny teknologi endrer måten vi planlegger og utvikler byene våre på. Digitalisering skaper nye og spennende muligheter for eiendomsutviklere, byutviklere og utbyggere. Den teknologiske utviklingen gir fantastiske muligheter, men den minner oss også på en utvikling som har vært vond for mange. Tidligere besto en vesentlig del av jobbmarkedet i arbeiderbyen Fredrikstad av industri, og mange av dem som flyttet til Fredrikstad for å jobbe for 20–30 år siden, startet i jobber som ikke lenger finnes.

Det er en fare for at det samme vil skje igjen om vi spoler nye 20 år frem i tid. Vi tror at Fredrikstad kan snu utviklingen til noe positivt; at byens tidligere gullæra som industrihovedsete kan «gjenfødes» i ny drakt gjennom smarte og digitale industrier.

For tre uker siden fikk Fredrikstad statens pris som Norges mest attraktive by. Byen hylles for å tilrettelegge for sykling og kollektivtilbud. Alt i alt viser Fredrikstad vilje til å ta i bruk ny kunnskap, nye metoder og nye verktøy for å fremme byens utvikling, heter det i begrunnelsen. Dette er et svært godt utgangspunkt.

Få norske byer skal i løpet av de kommende tiårene gjennom en så omfattende utvikling som Fredrikstad. Dette gir byen mulighet til å ta en lederrolle som den nyest utviklede byen i Norge som bygges med smartteknologi som grunnfundament. Det kan også bli løsningen for å tiltrekke seg neste generasjons innbyggere til Norges mest attraktive by.

Her har Fredrikstad på flere områder allerede bedre forutsetninger for å lykkes som testby for smarte løsninger enn for eksempel Oslo.

Et aspekt er størrelse og utforming. Fredrikstad er, med sine nær 80.000 innbyggere, ideell som testby for smart teknologi og fremadrettet byplanlegging. I mindre kommuner vil markedsgrunnlaget være for lite. Og for de største byene vil kompleksiteten være en utfordring.

Et annet aspekt er mulighetsrommet i den allerede planlagte utbyggingen i byen. Svært store områder skal utvikles, og flere gjør det allerede på en rekke omfattende utviklingsprosjekter. Noen utbyggingsplaner har allerede kommet til regulering, mens andre fortsatt er i tidlig fase hvor konseptene og rammene for byens utvikling legges nå. Her står man fortsatt fritt til å utvikle betydelige områder og store andeler av bygningsmassen, og man står fritt til å velge fremtidsrettede løsninger.

Det finnes svært få byer i Norge som har et så stort potensial til å utvikle så mye, så smart, i så nær fremtid. Her har Fredrikstad bedre forutsetninger for å lykkes som smart by enn de fleste andre norske byer.

Fredrikstad ble i sin tid bygget for å beskytte seg mot omverden med festningen som hovedskjold. Det nye Fredrikstad som nå utvikles må bygges smart for å ta omverden inn. Det er byens sterkeste kort for å holde på sin nyvunnede tittel i fremtiden.

Den 21. juni arrangerte COWI en byfrokost på Litteraturhuset i Fredrikstad. Her delte vi nye perspektiver på hvordan Fredrikstad kan bli en enda smartere by i fremtiden.

Janne Walker Ørka og Ståle Werner Nielsen

Walker Ørka er sjef for bærekraftig byutvikling COWI
Nielsen er markedsansvarlig i divisjon bygninger Fredrikstad, COWI