19.08.2018

Storstilt rengjøring av Puddefjorden er ferdigstilt

Store deler av sjøbunnen utenfor Bergen er sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter. Puddefjorden er det første av tre delområder som nå står ferdig med ny og ren bunn, med COWI som rådgiver.

Kvikksølv fra gamle tannlegekontor. Rester fra skipsverft. Husmaling med PCB som flasser av. Summen av gamle synder fra industri og annen aktivitet langs fjorden har fylt Bergens sjøbunn med tungmetaller og organiske miljøgifter – og gjort den til en av våre mest forurensede havneområder. Bergen havn har derfor vært blant Norges sjøområder som har vært og er prioritert for opprydding.

Nå er historien i ferd med å snu. Siden 2009 har COWI jobbet med prosjektet Renere havn Bergen for sin oppdragsgiver Bergen kommune, og mandag 17. september kom prosjektets første milepæl – ferdigstillingen av en ny og ren Puddefjord.

Skal vare i 100 år

Arbeidsomfanget for rensingen av den forurensede sjøbunnen i Puddefjorden er ikke lite: Prosjektområdet favner et areal på totalt 500.000 m² , inkl. Forsvarsbygg og private eiendomshavere sine områder.

Bjørn Christian Kvisvik, miljøkoordinator for Renere Havn Bergen fra COWI, forteller at dette gjøres via mudring og tildekking.

– Det vi gjør er at vi først fjerner søppel og skrot. Deretter føres et halvmeter tykt lag med masser av grovere stein og finkornet materiale ned, som silt og sand. Massene legger seg da som et lokk og isolerer forurensingen fra omgivelsene. Tildekkingen har tre funksjoner – det hindrer forurenset sjøbunn i å bli virvlet opp og spredt i miljøet, det hindrer at gravende dyr kommer ned i de forurensede massene og tar opp giften slik at det spres videre i næringskjeden, og det hindrer at vann som har tatt til seg vannløselige miljøgifter sprer seg. Modellering viser at disse løsningene vil vare i over 100 år, forteller Kvisvik.

Rester fra gammel industri og gamle vaner

Blant stoffene som har utgjort de største miljøfarene er kvikksølv og PCB (polyklorerte bifenyler). Kildene til forurensingen er mange, forteller Kvisvik.

– Mye kommer fra gammel industri, hvorav en stor del er skipsverftvirksomhet. I tillegg har vi tannlegekontor, malingsfabrikker, garveri, avfallsrester som kommer fra fyring og veg, husmaling som flasser av – for å nevne noe. Generelt kan man si at det er rester fra en tid hvor miljøkravene ikke var som i dag.

Giftstoffene har blant annet stor påvirkning på dyrelivet i sjøen, og for sjøområdet utenfor Bergen er det i dag kostholdsråd mot inntak av enkelte typer sjømat.

Foreløpig ser resultatene i den rene, nye sjøbunnen Puddefjorden ut til å være gode, og undervannsfoto viser at både fisk, krabber og hummer har funnet seg godt til rette på sin nye grunn.

Og denne utviklingen er ikke uten grunn: Resultatene fra oppryddingen i Puddefjorden har vist at mengden kvikksølv i sedimentene er kraftig redusert (se kart). Nå starter også et overvåkingsprogram som skal måle tiltakenes langtidseffekt på miljøet i fjorden.

Bildet under: Puddefjordens kvikksølvnivåer før den storstilte rengjøringen.

Bildet under: Puddefjordens kvikksølvnivåer etter den storstilte rengjøringen.

Innovativ bruk av masser fra boring av tunnel

Prosjektet benytter masser fra boring av tunneler med såkalt tunnelboremaskin (TBM) som tildekkingsmasse i sjøen.

Nye Ulriken tunnel fra Arna til Fløen i Bergen ble i 2014 den første jernbanetunnelen i Norge som skulle bygges med tunnelboremaskin. Infrastrukturprosjektet har ført til vesentlige mengder masseoverskudd. Renere Puddefjord er nå det første prosjektet til å benytte TBM-masse til miljøtiltak i sjø.

– TBM-masser har aldri blitt brukt til dette formålet tidligere. Denne typen masse er vanskelige å benytte i tradisjonell byggevirksomhet på grunn av høyt innhold av silt, men den er god til å isolere forurensning. COWI vurderte også TBM-masser som gode til å motstå erosjon fra båttrafikk og naturlige strøm i sjøen, og gjorde sammen med NGI/DNV GL vurdering av erosjonssikring av tildekkingen i prosjekteringen, forteller Kvisvik.

Vågen og Store Lungegårdsvann neste

Puddefjorden er et av tre fjordryddingsprosjekter i Bergen.

Neste etappe kan også bli mer teknisk krevende. Bryggen langs Vågen er nemlig på UNESCOs verdensarvliste, og sjøbunnen er vernet av kulturminneloven. Dette gjør opprydding i denne delen av havnen særlig utfordrende. Da vil kanskje andre metoder og tildekkingsmaterialer bli vurdert.

– Kulturminner innebærer at vi må arbeide mer forsiktig og hensynsfullt, samtidig som vi må sikre tilstrekkelig miljøeffekt. Så det kan hende vi må se på andre løsninger her enn i Puddefjorden. I Vågen er det også mange kulturminner man ønsker å undersøke nærmere i fremtiden, og da kan vi ikke legge et tykt lokk over dem. Det blir veldig spennende å utforske løsninger for det videre arbeidet, sier Kvisvik.