Tre klimatilpasningstiltak som kan spare samfunnet for milliarder

15.09.2021

Dette debattinnlegget ble publisert i Bergens Tidende 11. september 2021.

Det er vårt felles ansvar å begrense videre klimaendringer, men kanskje like viktig er det å tilpasse seg endringene som allerede er her. Klimatilpasningstiltak kan redde liv og være ekstremt lønnsomme.

Se for deg en by hvor arealfortetning i form av boliger, vei og parkeringsplasser gjør at asfalt dominerer bybildet fullstendig og gatene stadig blir oversvømt. Hvor folk på vei til jobb må vasse seg igjennom gatene. Eller se for deg kornavlinger som tørker, brønner som står tomme og skogområder som stadig står i fare for brann.

Mange vil kanskje anse dette som skremmebilder, men dette er scenarier vi har sett i Norge og andre steder i verden de siste årene. Klimaendringene er ikke bare noe abstrakt som skjer på den andre siden av kloden, eller spådommer i form av dystre grafer fra FNs klimarapporter. De er her nå.

Så hva kan vi gjøre? Vi kan rope på politikerne for bedre rammebetingelser, men vi har også løsninger tilgjengelige i dag, og de krever både offentlige og private tiltak. La oss ta for oss tre klimatilpasningstiltak som kan spare både liv og enorme summer:

1. Lokale overvannstiltak: Vannettet vårt er utdatert, og Rådgivende ingeniørers forening (RIF) har beregnet at det vil koste ca. 250 milliarder kroner å oppgradere dette frem mot 2040. Likevel er det mye som kan gjøres lokalt og rimelig, uten de enorme oppgraderingene av infrastruktur.

Flere, men mindre overvannsprosjekter, som åpning av overvannsbasseng, er blant disse tiltakene. Her kan lønnsomheten være så god som 2120 prosent, altså 21,2 kroner fortjeneste per krone brukt. Tiltakene kan også være så enkle som å koble fra et taknedløp ned til et lokalt regnbed eller forsinke vann i et basseng. Det kan også være å legge grønne tak som holder på vannet.

2. Flom- og skredsikring: I NVE sin rapport, "Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS)", kommer det frem at 210.000 bygninger i Norge trenger sikring mot flom og skred som vil koste samfunnet 85 milliarder. Overalt i Norge trengs sikringstiltak og overvåking av én eller flere skredtyper, om det så er steinsprang i vest, snøskred i nord eller kvikkleire i øst.

Med mer ekstremt vær vil alle skredtyper kunne skje hyppigere og mer uforutsigbart. Klimamodeller viser at flomstørrelsene vil øke, spesielt på Vestlandet, som en konsekvens av ekstremnedbør. Kompetanse innen kartlegging, sikring og overvåking i form av sensorteknologi for både flom og skred vil bli viktig for å tilpasse seg farlige situasjoner.

3. Skybruddsplaner: En skybruddsplan skal avlede overflatevann når ledningsnettet vårt ikke har mer kapasitet. Man identifiserer flomveier, beregner vanndyp, utbredelse og hastighet innenfor nedbørsfelt, og undersøker hvordan man kan avlede vannet mest mulig effektivt.

Skybruddsplaner vil kunne hindre fatale ødeleggelser i ytterste konsekvens, men kan også gjøre at kjellere ikke vil bli oversvømt, og at vi unngår trafikkhindringer grunnet kraftig nedbør. Stavanger kommune og Oslo kommune er blant de som iverksetter / har iverksatt skybruddsplaner, og flere kommuner vil nødvendigvis følge etter.

Vi må bekjempe ytterligere klimaendringer, men like fullt tilpasse oss dagens klima. Klimatilpasning er derfor ikke løsningen på hele problemet, men en verdifull lindrende medisin for det globale uføret vi befinner oss i.