– Vi må gjøre ingeniørfaget interessant for de yngre

27.03.2019

Fire ungdomsskoleelever fikk fotfølge maskiningeniør Isak Ladegård fra COWI på jobb en hel dag. Det tror Isak er lurt hvis vi skal klare å rekruttere ingeniører nok til å løse samfunnets store utfordringer i årene fremover.

De har testet VR-briller og 3D-printet. Nå sitter de samlet rundt et bord på COWI hovedkontor i Oslo med et stort bilde av en fremtidsby foran seg – der selvkjørende biler frakter folkene rundt og der energien som brukes produseres lokalt. Her skal de selv plassere sine ideer for hva som burde finnes i fremtidens bærekraftige byer.

Dette er en av Isaks metoder for å gjøre ingeniørfaget mer interessant for fremtidige generasjoner. Og det trenger vi, forklarer Isak Ladegård (35), seksjonsleder og maskiningeniør i COWI.

– Vi og fremtidige generasjoner står overfor mange utfordringer knyttet til klimaendringer og miljø som vi må ta på alvor. Disse utfordringene vil i mange tilfeller løses av ingeniører. Vi må fortsett å finne bærekraftige energiløsninger og gode måter å ta dem i bruk. Byene må bli smartere og vi må kunne gjenbruke og gjenvinne ressurser – for eksempel som energi. Markedet i dag krever at vi som rådgivere henger med i utviklingen, og det betyr at vi må sørge for at vi får tak i de kloke hodene. Det kan like gjerne starte tidlig, men da er vi avhengige av å gjøre ingeniørfaget interessant for de yngre, sier Isak.

– Elon Musk stjal idéen min

For hva trenger vi egentlig i byene våre? Hva kan vi ha av teknologi som ikke finnes i dag? Hvordan kan vi gjøre byene våre mer bærekraftige? De fire 10.klassingene fra Lambertseter skole i Oslo har lært litt om bærekraft på skolen, men ikke på denne måten.

– Vi lærer litt om klima og miljø i både samfunnsfag- og naturfagtimene. Da snakker vi mest om hvordan vi kan være mer miljøvennlige og hva kan vi gjøre selv. Men vi lærer ikke så mye om hva vi kan gjøre i byene, det mer helhetlige bildet, sier Tin August Nguyen.

Stine (t.v) og Tin August (t.h) har lært litt om bærekraft, men ikke så mye om hvordan det fungerer i byen våre.

Idéene som kommer på bordet er mange – og store: Zip-line som binder skyskrapere sammen i høyden, flere store grøntarealer og parker som alle kan ha tilgang til, et rørsystem som vektløst skyter deg fremover i full fart.

Når Aaron Kiremba Østgård foreslår rørsystemet for transport, kan Isak fortelle at idéen langt fra er urealistisk. Faktisk er det en mann som heter Elon Musk som allerede jobber med dette i dag, med såkalte hyperloops under bakken.

– Ah, Elon Musk stjal ideen min. Det er vel egentlig basically hyperloop jeg så for meg, bare at jeg visste ikke at det fantes, forteller Aaron.

Og det er heller ikke bare-bare å grave store tunneler under jorda, forteller Isak.

– For det første så er det ganske kostbart. Og for det andre så må man passe på at alle tunnelene ikke krasjer inn i hverandre. Det er derfor lurt med naturlige knutepunkter samt å finne de strekningene som gjør at flest mulig kan reise med tunellene og bruke dem mest mulig. Da blir det også mer lønnsomt å bygge, selv om det egentlig koster mye penger. Både bedrifter og samfunnet som helhet høste nytte av folk transporteres effektivt.

Ikke alltid enkelt å forklare hva ingeniører gjør

For Isak kom yrkesvalget ganske naturlig – faren hans var både ingeniør og pilot, og han ble fra barndommen av oppfordret til å være kreativ, å stille spørsmål og å utforske alt rundt ham.

– Min opprinnelige plan var faktisk å bli flyger i luftforsvaret. Da jeg dessverre ikke kom gjennom nåløyet ble valget som ingeniør ganske naturlig. Jeg kan ikke si at jeg har angret på noe måte – jeg stortrives, sier Isak.

Hvordan forklarer du barn og ungdom hva du jobber med?

– Jeg synes alltid det er utfordrende å forklare hva en maskiningeniør gjør. Jeg bruker å si at jeg i korte trekk designer, regner og tegner anlegg med rør og stål, pumper og ventiler, forteller Isak.

Tre tips til hvordan du kan gjøre ingeniørfag spennende for barn og unge!

Vi trenger flere ingeniører i fremtida. Men hvordan skal vi få dem på kroken – uten at de slukner i tall og store ord?

Her er Isaks tre tips til hvordan du kan gjøre ingeniørprat litt kulere – uten å få ungdommen til å sovne – eller avsky deg.

1. Ha en praktisk tilnærming

Det er lettere å forstå komplekse tema hvis du kan overføre det til noe konkret og håndfast. Bruk tema som berører ungdommen i virkeligheten – og dra gjerne ut i felt for å se på ting. På denne måten får de yngre muligheten til å se og føle fagene i praksis, og de får en forsmak på realfag gjennom noe annet bare ord og masse tall. Da blir det senere også lettere å forstå hva en ingeniør faktisk kan jobbe med. For eksempel kan man sette seg ned på et utsiktspunkt og la dem gjette hvilke ting rundt seg en ingeniør kan ha hatt en finger med i spillet på. Videre kan man besøke konkrete steder og se nærmere på de enkelte elementene. Hvis man ikke kan dra utendørs så hjelper det også å tegne enkle figurer av hvordan ting henger sammen og fungerer, med bruk av konkrete eksempler. Hvis du skal tegne et avløpsanlegg f. eks, så start med ei tegning av der prosessen faktisk starter: På do.

2. Trekk paralleller til tema de kan relatere seg til

Hvis dere f. eks skal snakke om tunnel og metro, så kan man begynne å snakke om hva de gjør på fritida – og hvordan de kommer seg dit. Da blir de nødt til å se behovet av fagene våre i realiteten. Og hvis de skal lære om bygninger – så velg heller en idrettshall, et akvarium eller en kino fremfor et kjedelig kontorbygg. Kanskje kan dere også ta utgangspunkt i en problemstilling der barna har en egeninteresse av å vite mer; «Hvordan tror dere ting vil se ut i framtida – og hvordan vil du den skal være»? Da vil det i alle fall føles litt mer relevant. I tillegg er de trolig mer oppdatert enn deg på en rekke tema, knyttet til f. eks teknologi.

3. Ikke prøv deg på "ungdomsspråk", man blir fort gjennomskuet

Dette trenger vel ingen videre forklaring. Du blir ikke mer «med i gjengen» med ord som noob, lø og woke i repertoaret. Hvis vi vil at barna og ungdommen skal bidra med sin innsikt og være seg selv, så må i det minste vi gjøre det samme.