HVORDAN DEN GLOBALE ETTERSPØRSELEN ETTER OLJE OG GASS SETTER VÅRE ARKTISKE ØKOSYSTEMER I FARE

Miljø Innsikt

13.05.2019 / Morten Hjorth

Effektene av klimaendringer er udiskutable – uten sidestykke i historien og av global betydning. Innen mitt forskningsfelt, marin økotoksikologi, kan de potensielt forsterke negative langsiktige konsekvenser. Her drøfter vi fremtidige perspektiver og nødvendige tiltak for å redusere risikoene.

Havisen i Arktis smelter fortere enn noensinne. Det får havnivåene til å stige og verdenshavene til å bli varmere. For mange komplekse økosystemer kan det være skadelig.

Ifølge den ferskeste vurderingen fra FN har den gjennomsnittlige globale temperaturen økt med 0,85 ºC mellom 1880 og 2012. Det har fått snø og is til å smelte og det gjennomsnittlige globale havnivået til å stige med 19 cm fra 1901 til 2010. De tretti siste årene har havisen i Arktis i snitt smeltet med 12,8 prosent per tiår.

For mange store olje- og gasselskaper skaper dette imidlertid nye muligheter. Det er anslått at området nord for polarsirkelen kan inneholde rundt 30 prosent av verdens uoppdagede gass og 13 prosent av verdens uutforskede oljereserver. Smeltende havis forbedrer utsiktene til å utvinne de store fossile ressursene på havbunnen siden de potensielle produksjonsfeltene og transportrutene nå er fysisk mer tilgjengelige.

Med svingende oljepriser de siste årene og stor usikkerhet med hensyn til hvordan verdens fremtidige energiforsyning skal sikres, blir oljeleting i Arktis stadig mer attraktivt. Løftet om økonomisk utvikling og jobbskaping er forlokkende.

Spørsmålet om oljeleting i Arktis er ikke lenger et «hvis», men et «når».

ET STORT, SÅRBART OG UKJENT TERRENG

Nedtellingen til fullskala leting og boring i Arktis har startet, og dette fører med seg enda en brutal virkelighet: risikoen for oljeutslipp.

Risikoen for en oljeulykke i Arktis er desto større siden det er ekstremt vrient for oljetankere å ferdes i området i mangel av pålitelige sjøkart. Dette skyldes manglende kartlegging, stigende havnivåer, smeltende permafrost og kysterosjon.

Hvis det skjer en oljeulykke, er Arktis særlig sårbar siden nødetatene har liten mulighet til å rykke inn. Regionen er svært avsidesliggende, og reisen for nødetatene kan være lang. Skiftende værforhold, dårlig sikt og manglende nødberedskap, utstyr og kvalifiserte nødmannskaper øker heller ikke sannsynligheten for en hurtig og effektiv respons.

Dessuten er nasjonal og internasjonal regulering innenfor miljøsikkerhet, lovlighet, ansvarsforhold og godtgjørelse innenfor utaskjærs oljeleting i Arktis utilstrekkelig og ukoordinert, og adekvat teknologi til å demme opp og fjerne oljeutslipp fra isdekkede vannmasser er ikke skikkelig utviklet. Selv om arbeidsgrupper som Arktisk råds beredskapsprogram for utslipp ved ulykker (EPPR) har mandat til å utarbeide retningslinjer for risikovurdering og beredskapsmetoder, er de ikke uttømmende og vil ikke være juridisk bindende.

Den største økologiske og økotoksikologiske bekymringen er imidlertid at det er så lite vi vet om Arktis, særlig når det gjelder å forstå hvordan unike marine økosystemer i regionen tilpasser seg både med hensyn til fysiologi og livsløp.

BRYTE ISEN

I 2014 begynte COWI gjennom et industrielt PhD-prosjekt å utforske dette ukjente området mer inngående. Fokus var konsekvensene av oljeutslipp på marine økosystemer i Arktis i forbindelse med eksponering og variasjoner i sensitivitet om vinteren. Prosjektet ble finansiert av IOGP, COWIfonden og Innovationsfonden, og var et samarbeid med Danmarks Tekniske Universitet. Som spesialrådgiver med bakgrunn i arktisk marinbiologi var min rolle å sette forskningen i en økologisk og økotoksikologisk sammenheng og antyde hvordan forskningen kunne ha relevans i den virkelige verden.

Prosjektet undersøkte hvordan et oljeutslipp om vinteren og tilknyttet oljeberedskapsteknologi potensielt kan være en belastning for pelagiske økosystemer i Arktis, dvs. selve grunnlaget for marine økosystemer. Mens tidligere studier fokuserte på kortsiktig toksisitetsbelastning, var vi interessert i de forsinkede konsekvensene på befolkningsnivå. Målet var å fylle ut noen av de eksisterende kunnskapshullene og dermed kunne foreta bedre miljørisikovurderinger.

Vi så på flere forskjellige scenarier med oljeutslipp. Første del fant sted i felten med mesokosmosforsøk. Olje innkapslet i havis ble behandlet forskjellig for å evaluere de potensiale konsekvensene av oljeberedskapsteknologi på arktiske planktonsamfunn knyttet til is. Andre del omfattet kontrollerte langsiktige laboratorieforsøk for å få en bedre forståelse av hvordan eksponering for oljeforbindelser påvirket to økologisk viktige zooplanktonarter under overvintring, en sensitiv og sårbar del av deres livsløp. Under de lange, mørke arktiske vintrene ligger disse hoppekrepsartene i hi på dypt vann, hvor de forblir passive og uvirksomme til våren kommer.

RESULTATER, FREMTIDIGE PERSPEKTIVER OG NØDVENDIGE TILTAK

Etter fire års forskning var våre resultater like bemerkelsesverdige som de var urovekkende. Vi oppdaget at langsiktig eksponering fra oljeutslipp i Arktis kan være mer katastrofalt for pelagiske økosystemer enn tidligere antatt, særlig når det gjelder de forlengede negative konsekvensene for overlevelse, reproduksjon, næringsinntak og energilagring. Forskningen viste også at under den isdekkede perioden var disse pelagiske samfunnene mer sårbare når et kjemisk dispersjonsmiddel ble brukt til å behandle et oljeutslipp, og mindre sårbare når det ble behandlet med in situ-brenning.

Så lenge det fortsatt er en global etterspørsel etter olje og gass, vil det slik jeg ser det bli satt i gang leting i nye områder som er rike på fossile brensler. Dette kommer til å skje selv om vi gradvis går mot en grønnere dagsorden. Behovet for å utvikle bærekraftig teknologi er derfor større enn noensinne.

Det er fire områder vi bør prioritere for å finne en mer altomfattende løsning:

1) Forskning:

Vår forskning ga oss usedvanlig innsikt, men viste samtidig at vi har store hull i kunnskapen. Fra gammelt av har Arktis vært et utfordrende område å studere, både med hensyn til tilgjengelighet og logistikk. I dag har vi imidlertid bedre muligheter enn noensinne og teknologien som trengs for å gjennomføre forskningen. Og forskningen trengs: Den må til for å utarbeide sammenhengende og bærekraftige anbefalinger for vern av dette unike miljøet før det er for sent.

Når det gjelder vann og miljø, som er det jeg fokuserer på, er vi blant annet nødt til å utforske følgende nærmere:

Kombinerte effekter av belastningen fra klimaendringer og oljeforurensning
Kumulative effekter fra andre typer forurensning og potensielle oljeutslipp
Bedre og mer effektiv oljeberedskapsteknologi

2) Risikovurderinger:

Formålet med vår forskning var å gi innsikt i sesongavhengige variasjoner i marine økosystemer for dermed å forbedre hvordan risikovurderinger utføres. Vanligvis er risikovurderinger basert på kortsiktige studier som bare krever at konsekvensene for miljøet og økosystemer vurderes på eksponeringstidspunktet. Som forventet er det svært vanskelig å vurdere hva som kan skje hvis vi ikke vet hvor lenge det vil ta før konsekvensene inntreffer.

Vår forskning viste behovet for å gjøre langsiktige evalueringer til et krav innen standard risikovurderinger. Hvis vi unnlater å se på hele livsløpet, spesielt under de mest sensitive fasene, risikerer vi å undervurdere de potensielle konsekvensene.

3) Innovasjon:

Oljeberedskapsteknologien må forbedres og bedre tilpasses regionen. Dette kan omfatte mer presis modellering av oljeutslippsbevegelser og bruk av ny teknologi til å oppdage og overvåke oljeutslipp på og i isen (f.eks. satellitt-, radar- og droneteknologi). Standard beredskapsteknologi i tempererte områder, f.eks. kjemiske dispersjonsmidler, fysisk fjerning eller brenning, har ikke tilsvarende relevans i det arktiske havmiljøet under innflytelse av havisen.

En nyere, fremvoksende oljeberedskapsteknologi kretser rundt naturlig biologisk nedbryting eller biologisk utbedring. Olje presenterer en kilde til karbon, og etter hvert som visse bakterier har utviklet seg, kan de bruke oljen som en kilde til karbon og energi. Konseptet har blitt utviklet i kommersielle produkter for bruk på landutslipp, og potensialet finnes for havutslipp også. Tanken er å tilsette bakteriestammer og gjødsel i oljeutslipp for å «spise» oljen. Men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før det finnes et anvendelig produkt.

4) Regulering:

Uavhengig av hvor konkrete eller omfattende våre funn og anbefalinger er, trenger vi i siste instans politikere som forstår hvor skjøre økosystemene i Arktis er, og at langsiktige avledede konsekvenser av et oljeutslipp kan være katastrofale og vidtrekkende. Det internasjonale samfunn må finne en koordinert strategi for å prioritere aktiviteter i Arktis basert på best tilgjengelig kunnskap.

Det globale klimaet er i endring, og hvis vi ikke handler nå for å få en bedre forståelse av hvordan vi kan beskytte klodens unike økosystemer, spesielt i Arktis, kan konsekvensene bli langsiktige og umulige å snu.

MØT EKSPERTEN

Som marinbiolog med marin økotoksikologi som spesialfelt i Water & Nature-avdelingen innebærer mitt arbeid blant annet å bidra til miljøkonsekvensanalyser og evaluere miljøkonsekvensene av store internasjonale infrastrukturprosjekter på havmiljøet.

Personlig mener jeg at det grønne skiftet ikke kan komme raskt nok, men som realist vet jeg at samfunnet fortsatt er svært avhengig av tradisjonelle energiressurser. Mitt samfunnsansvar er å finne ut hvordan vi på en bærekraftig måte kan begrense risikoene og de langsiktige konsekvensene for havmiljøet, og jeg er svært innstilt på å gjøre nettopp det.